Med brannen på Sotra 3. juni i år friskt i minnet, ser man nå at klimaendringene gjør at faren for skogbrann, også i Norge, øker.
Sommeren 2018 huskes av beredskaps-Norge og brannmiljøet i særdeleshet, som skogbrannsommeren, skriver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap på sine hjemmesider.
Knusktørr vegetasjon og varme dager med uvanlig mye tordenvær og mange lynnedslag førte til rekordmange gress- og skogbranner dette året. 13. juli ble det registrert 114 branner samtidig, skriver DSB videre.
Den dagen var 22 skogbrannhelikoptre i sving for å støtte brann- og redningsvesenet på flere ulike steder i Sør-Norge.
Denne sommeren var nok et forvarsel, sier DSB. Klimaendringene øker sannsynligheten for å oppleve knusktørre perioder hyppigere enn man har vært vant med. Resultatet kan bli flere store ukontrollerbare branner, som man ser rundt om i verden, og den siste i Norge altså gress- og lyngbrannen på Sotra.
Støtte fra lufta
Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som administrer skogbrannhelikopterberedskapen i Norge.
– Det er de på bakken som slokker brannen. Vi kan hjelpe til med å slå ned flammer, legge begrensningslinjer for å hindre fremrykning av brannen og fly ut folk og utstyr, sier helikopterpilot John-Arne Hellesø til DSB.
– I sommersesongen – fra 15. april til 15. august – har vi ett helikopter i beredskap hele tiden, sier helikopterpiloten.
- Gjennom avtalen vår med Helitrans kan vi raskt sette flere helikopter i beredskap over hele landet. Totalt har vi 22 vannbøtter som henger under helikoptrene, så ved behov kan vi sette inn 22 helikoptre for å støtte brann- og redningsvesenet, sier Johan Marius Ly, avdelingsdirektør i DSB.
Ly påpeker blant annet at det også finnes europeiske skogbrannressurser som kan settes inn i Norge.
Rask varsling
Ove Stokkeland, som er brannsjef i Skien, forklarer til DSB at det å komme tidlig i gang er det aller viktigste når branner skal slokkes. Han sier det er viktig at folk varsler og ringer 110 hvis de oppdager brann eller røyk.
- Etter melding om skogbrann blir nærmeste brannvesen tilkalt, sier han.
- Og kanskje også nabobrannvesenet – avhengig av meldingen som kommer inn. Ifølge Stokkeland er det viktig å vurdere om man kan få behov for ytterligere ressurser så tidlig som mulig.
– Hvis man tidlig skjønner at forhold som vind, temperatur, terreng og fare for bebyggelse gjør at brannen kan bli utfordrende, er det viktig å forhåndsvarsle Sivilforsvaret og skogbrannhelikopter. Det vil bidra til å redusere responstiden, slik at ressursene kan komme raskt på plass hvis det skulle bli behov.
Slokkes på bakken
Kommuner med risiko for større skogbranner skal ha egne reservestyrker som kan settes inn ved behov. For selv om luftstøtte gir viktig bidrag i bekjempelse av skogbranner, er det mannskapene på bakken som må sørge for at brannen slokkes.
I tillegg til å bruke vann for å bekjempe skogbranner har brannvesenet flere teknikker de kan bruke. En av dem kalles for jordstreng , altså grave en grøft ned til ubrennbar mineraljord for å hindre brannspredning. En annen måte for å forsinke, eller hindre en brann i å spre seg er vernebrenning. Altså å brenne opp en bit av skogen for å lage en svart sone dit skogbrannen er på vei. Hogstmaskiner kan også brukes for å rydde branngater i skogen.
– Vi kan også bruke det vi kaller aktiv brann. Hvis det er mye røyk i området kan vi lage en brann for å få oppadgående luftstrømmer for å løfte røyken ut, og dermed skaffe oss bedre oversikt, fortsetter Stokkeland.
– Vi kan også bruke aktiv brann for å brenne den siste resten fra vår begrensningslinje og mot skogbrannen. Hensikten er å få ned tiden brannen pågår. Og å bruke opp siste rest av brannens energi, for å få den til å stoppe, forklarer brannsjefen.
Sivilforsvaret blir også brukt til å levere transportkapasitet og logistikkunderstøttelse under skogbranner. Sivilforsvaret bruker Nødnett, lager planverk og øver sammen med nødetatene.
Les hele artikkelen til DSB her:
Kilde: DSB