Hvordan påvirker brannfaren bygningers klimapåvirkning?

Det svenske branntekniske fagmiljøet har allerede jobbet en del med brannvern og bærekraft. En bredt sammensatt arbeidsgruppe har utarbeidet en fyldig rapport. Sentralt i dette arbeidet har Cecilia Wetterqvist vært. Hun presenterte noe av arbeidet som er gjort i Sverige i forbindelse med BFOs årsmøte og Brannsikkerhetskonferanse.

Dokumentet som brennaktuelt.no har fått oversendt utgjør et foreløpig arbeidsmanuskript. Den offisielle prosjektrapporten, som det skal henvises til, finnes på Bengt Dahlgrens hjemmeside:

https://bengtdahlgren.se/en/resource/brand-som-faktor-i-livscykelanalys

«Brann som en faktor i livssyklusanalyse – Hvordan påvirker brannfaren bygningers klimapåvirkning?»

Vi gjengir her sammendraget av rapporten.

Med innføring av klimadeklarasjoner har bygningers klimapåvirkning og LCA-beregninger av dette blitt aktuelt de siste årene. Foreløpig er disse beregningene begrenset til å inkludere kun fundament, bærende konstruksjonsdeler, klimaskjerm og innervegger men på sikt vil omfanget utvides til også installasjoner i bygget. Dette betyr i sin henvende seg til branntekniske installasjoner, som vil kunne virke begrensende på klimapåvirkning fra branner, vil kun bli vurdert ut fra klimapåvirkningen som generert av selve installasjonen.

Ved å utføre en rekke LCA-beregninger for ulike typer bygg har det innenfor det aktuelle prosjektet utforsket om, og i hvilke tilfeller, som risiko for brann, det vil si sannsynligheter for, og konsekvensen av en brann, bør være en faktor å vurdere i en bygnings LCA. Innenfor prosjektet har det er studert hvilke effekter det har på bygningers klimapåvirkning dersom brannfare inkluderes.

Bygningstypene som er undersøkt er eneboliger, leilighetsbygg, skoler, kontorer, næringsbygg og førskoler.

Resultatene fra den gjennomførte studien viser at brannrisikoen kan gi et betydelig tillegg til en bygnings beregnede klimapåvirkning i en LCA-beregning i henhold til metoden for klimaerklæringer. Brannrisikoens bidrag til byggets klimapåvirkning varierer for ulike personer bygningstyper, men er i utgangspunktet mellom 1,5–44,2 % (6–163 kgCO2e/m2) av referanseverdien som bygningstypene har ifølge Boligetatens rapport til grunnlag for klimadeklarasjonene. De det kan dermed konkluderes med at brannrisiko er en faktor som bør tas i betraktning og innarbeides i en bygnings utforming klimaberegning.

I den aktuelle rapporten utredes også effekter av sprinkleranlegg, hvor det står at sprinklerinstallasjon for flere av bygningstypene er et tiltak som reduserer byggets klimapåvirkning over en livssyklus. For skoler og næringsbygg reduseres brannfaren klimapåvirkning med 77-88 % av en sprinklerinstallasjon og det har også stor effekt på det total klimapåvirkning som bygget får dersom brannrisikoen inngår i beregningen. Disse reduserende effekter risikerer dermed å bli «bommet» dersom sprinklerinstallasjoner kun tilskrives det klimapåvirkning som tilkommer ved installasjon av systemet. Tilsvarende situasjon ville kan også være aktuelt for andre sikringsanlegg, selv om sprinkler er det eneste systemet som eksplisitt studert i rapporten. Situasjonen kan sammenlignes med den som nå diskuteres solceller i rapporten som gir grunnlag for Boligetatens referanseverdier for klimadeklarasjonene, dvs. og med at det også er en innledende klimapåvirkning å installere systemer som kan da bety redusert klimapåvirkning i byggets driftsfase.

I tillegg til ovenstående er effektene av ulike produkt- og rammevalg også studert i rapporten, der det kan slås fast at jo lavere klimapåvirkning av byggets konstruksjon, jo lavere Klimapåvirkningen er også forårsaket av brannfare. Klimapåvirkningen av brannrisikoen reduseres imidlertid ikke i samme grad som byggets totale klimapåvirkning gjør med mer klimasmarte valg, som betyr at prosentandelen av byggets totale klimapåvirkning som kommer fra brannfaren øker når klimapåvirkningen fra byggematerialer avtar. Jo bedre blir bransjen på å produsere bygg med lav klimapåvirkning, desto viktigere blir brannfaren

vurdere som en del av byggets totale klimapåvirkning i livsløpet.

Videre er også effektene av forlenget levetid på LCA-beregningene studert og funnet der at jo lengre levetid det er tatt hensyn til i beregningen, jo større klimapåvirkning som kommer fra brannfaren. Med at byggets klimapåvirkning generelt forutsettes redusert med lengre levetid, betyr denne faktoren også at brannrisikoens prosentvise andel av totalen klimapåvirkningen bygningen gir øker betydelig med forlenget levetid.

Resultatene av studien anses å være grunnlaget for å føre en dialog om, og utvikle dem rammeverk som det svenske Boverket, og andre miljøsertifiseringssystemer, har som krav knyttet til bygningers totale klimapåvirkning i løpet av livssyklusen.

Referansegruppe:

Alexander Elias, Brandskyddslaget
Anders Berqvist, Stora Bjurum
Anders Johansson, Boverket
Carl Pettersson, RED Fire Engineers
Caroline Bernelius Cronsioe, Briab
David Albinsson, Owens Consulting
Grunde Jomaas, Slovenian National Building and Civil Engineering Institute (ZAG)
Johanna Andersson, IVL Svenska Miljöinstitutet
Leif Andersson, Protega
Ludvig Dahlqvist, NCC Malin Niklasson, Myndigheten för Samhällsskydd och Beredskap (MSB)
Martin Johansson, RED Fire Engineers
Margaret McNamee, Lunds Tekniska Högskola (LTH)
Mattias Delin, Brandforsk
Pierre Palmberg, Langebaek