I går arrangerte FRIC et webinar hvor de presenterte noe av det de jobber med i dette prosjektet. Blant annet gikk forsker Cristina Sanfeliu Meliá som til daglig er tilknyttet Universitetet i Valencia i Spania - og som nå jobber på prosjektet hos FRIC – igjennom hva som i dag finnes av teknisk utstyr og installasjoner for denne gruppen. Mye av dette utstyret vil fungere for mange i risikoutsatte grupper. Samtidig vil en god del personer med ulike funksjonsnedsettelser fysisk og psykisk ikke ha samme nytte av tiltakene, og utstyret vil derfor ikke ivareta brannsikkerheten deres.

Blant annet vil nedsatt hørsel gjøre at for eksempel tradisjonelle røykvarslere ikke vil kunne fungere. Det finnes også alternative varslingsmetoder fra røykvarsleren som lyssignaler eller at den vibrerer. Dette vil avhjelpe noen av dem, men ikke alle. Også kognitiv svikt kan bidra til at beboeren enten ikke forstår at det er røykvarsleren som piper og hva dette betyr. Kanskje vil signal fra røykvarsleren også gjøre noen av dem redde, slik at de ikke reagerer adekvat og evakuerer ut.

- Mange av dem er kanskje heller ikke fysisk i stand til å komme seg ut av hjemmet ved egen hjelp. Og om de ser dårlig, så vet de kanskje heller ikke hvordan de skal komme seg ut, sa Meliá.

Hun sa at det derfor er viktig at dem som kjenner helsetilstanden til vedkommende må bidra slik at tiltakene som settes opp er tilpasset funksjonsnivået til beboeren. Blant annet at røykvarsleren blir seriekoblet med andre eller at det sendes melding om at den har løst seg ut til naboer, hjemmetjeneste, alarmsentral eller slektninger som kan ta affære.

Komfyrvakt og varmesensorer

Cristina Sanfeliu Meliá gikk også gjennom fordeler og ulemper med blant annet komfyrvakt og slokkeløsninger.

- Komfyrvakter er et godt tiltak for å forhindre komfyrbrann. Ulempen kan være at den kutter strømmen for tidlig, og at det dermed kan bli vanskelig å bruke komfyren på normalt vis, sa hun.

Kanskje blir den også koblet fra når den ikke fungerer som den skal, og da er det ingenting som beskytter mot komfyrbranner.

Det finnes også komponenter som kan kutte strømmen til vaskemaskiner, tørketromler og oppvaskmaskiner hvis de skulle bli så varme at det tar fyr.

- Dette er også et godt tiltak. Ulempen med dette utstyret er ofte at det kan ta for lang tid før strømmen blir kuttet, og da kan det være for sent å forhindre brannen, sa hun.

Brannsikre møbler

Dagens stoppede møbler tar raskt fyr, og brenner fort. Det er mulig å få stoff som er mindre brennbart, og dette kan være en god ide for folk i risikoutsatte grupper som for eksempel røyker.

- Problemet er at kjemikaliene i disse møblene ikke er miljøvennlige, og kan også være skadelig for helsen. I tillegg er utvalget av slike møbler ganske begrenset, sa Cristina Sanfeliu Meliá.

FRIC jobber også med et prosjekt som ser på løsninger for å brannbeskytte møbelstoff.

Slokkeløsninger

Ulike typer slokkesystemer kan være til god hjelp for beboere med nedsatt fysisk og psykisk funksjonsevne. Disse systemene vil forsinke brannutviklingen, og holde branntilløpet i sjakk til brannvesenet kommer. Det er imidlertid noen ulemper også med disse løsningene.

- De vil ofte kreve økt vannforsyning inn til boligen, og de må plasseres i utvalgte rom. Det er ikke sikkert at det er der brannen starter. Det kan også være utfordringer med høyden oppunder taket i boligen for å få dem på plass, sa Cristina Sanfeliu Meliá.

Smartteknologi

Smartteknologien utvikler seg raskt, og mye av den kan brukes til å bedre brannsikkerheten for personer i risikoutsatte grupper. Foreløpig er ikke dette satt i system for denne gruppen. Derfor er det mye arbeid som gjenstår både for å kartlegge hvilke muligheter som finnes og hvordan de best kan brukes til å øke brannsikkerheten.

- Vi ønsker å lære mer om de mulighetene som finnes, og vil gjerne komme i kontakt med miljøer som kan mye om dette, sa Cristina Sanfeliu Meliá.