Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget er forfatterens egne.

15. august 2021 intervjuet Brann og sikkerhet den da ikke-lenger-så-nye direktøren i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Elisabeth Sørbøe Aarsæther [1] om hennes mål om å gjøre Norge mer brannsikkert. Her trakk hun frem databasene Ulme [2] og Knitre [3], som Brannvernforeningen hadde utviklet for innsamling og lagring av branner og brannutvikling, som særskilt viktig for å jobbe kunnskapsbasert. Det ble også poengtert at det offentlig-private samarbeidet er viktig.

Jeg har, som brannrådgiver, flere ganger forsøkt å få tilgang til begge databasene uten hell. Noen mener Ulme [2] (database om brannhendelser i bygg) burde være tilgjengelig, jeg mener at også Knitre [3] (erfaringsdatabase for brannetterforskning – hva skjedde) bør være tilgjengelig. Den siste tilbakemeldingen jeg fikk om Knitre fra Brannvernforeningen var at «Databasen er ikke åpen for allmenheten, men er laget for blant annet politi, brannvesen og det lokale el-tilsyn og forsikringsbransjen i arbeidet for å avdekke brannårsaker og forebygge branner».

Dersom informasjonsinnsamling og forskning skal være forebyggende må informasjonen få komme ut, ellers vil det ikke virke forebyggende. Det hjelper ikke at forskere finner ut at det å gå tur 30 minutter om dagen forebygger hjerteinfarkt og sykdom, hvis de ikke forteller noen om det!

La oss få tilgang og la oss få muligheten til å bygge tryggere.

Det er så bortkastet å gå på konferanser, få regelverk innstrammet og å snakke om hvorfor brannregelverk ikke fungerer, når man ikke får tilgang til -hvorfor- det ikke fungerer. Vi kunne prosjektert analysebaserte bygg mer evidensbasert etter reelle problemer og sett nye problemområder tidligere, i stedet for at jeg tilfeldig får høre fra noen i et brannvesen at de har begynt å få noen nye tilfeller av rare produkter som brenner, for deretter å lese om nye problemstillinger i avisene to år senere.

Slipp oss til!

Dersom brannvesen, brannetterforskere, forsikring, forskere, offentlige etater med flere, vil ha forebyggende de neste 50-100 årene, må man starte med å bygge bedre nye boliger. Til det må vi i den private bransjen, som bygger nytt og bygger om eldre bygg, vite hva som faktisk går galt i Norge i 2023 (ikke 1985 da vi har noe relevant forskning innen feltet vi leter etter for eksempel), så slipp oss til!

La også vi som jobber forebyggende, få vite hvor skoen trykker! Ikke sitt og irritere dere over hva som brenner og som må legges inn i databasene, mens dere drikker kaffe og lurer på hva som må gjøres med det. La oss gjøre noe med det! La oss få tilgang og la oss få muligheten til å bygge tryggere.

17. april 2023 tok jeg kontakt med DSB (som sitter i styringsgruppen til Knitre-databasen) og sendte en e-post til direktør Aarsæther. Jeg skrev «[Det er et] viktig punkt som mangler. Vi som brannrådgivere, som prosjekterer nye bygg og utformer løsningene som neste generasjon bygg skal leve med, får ikke tilgang til denne informasjonen fra erfaringsdata. Jeg har tidligere bedt om tilgang basert på det vil gi tilførsel av forebyggende tiltak i nye bygg med erfaringsdata og fått avslag pga kun brannvesen og politi skal ha tilgang. Isåfall mener jeg mye av potensialet er tapt.»

I sitt svar til meg 26.04.2023 velger DSB å si at det er Brannvernforeningen som forvalter hvem som skal ha tilgang til databasene Ulme og Knitre og tar dermed ikke videre stilling til dette.

Det er verdt å nevne noen forhold i denne sammenhengen. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har bevilget minst 300.000 kroner til Ulme-databasen, og Finans Norge har bevilget minst 500.000 kroner samlet til Ulme- og Knitre-databasen. Hadde vi hatt det samme regelverket her i Norge som i USA eller New Zealand, ville det vært pålagt å gi tilgang – dette er grunnen til at vi har FDS (Fire Dynamics Simulator) [4] og B-Risk. Hadde NIST i USA gjort det samme som Brannvernforeningen nå gjør, ville brannsimulering ikke eksistert på det nivået det gjør i dag internasjonalt.

Ingen svarer på hvorfor

Årsakene til hvorfor ikke alle har tilgang til disse databasene, er ikke oppgitt. Om det er risikovurderinger rundt manglende kompetanse eller frykt for spredning av informasjon, er ikke uttalt. Ved bekymring rundt manglende kompetanse bør jo databasen overføres til Statistisk Sentralbyrå (SSB) for drift av profesjonelle statistikere og tilførsel av brannfaglig kompetanse. Ved sikring mot spredning av informasjon har Brannvernforeningen et problem med tanke på at de driver med kurs og annen opplæring. Brannvernforeningen publiserer også eget tidsskrift og er ingen lukket organisasjon.

Det er også en mulig etisk problemstilling med en bukken og havresekken-situasjon. Det er litt som om Høgskulen på Vestlandet (HVL) eller RISE skulle hatt databasen, men nektet å dele den med andre forskere, siden det jo er andre også som holder kurs om brannsikkerhet og driver forebyggende arbeid. Det er ikke fysisk mulig å holde en «chinese wall» innen et firma med kollegaer som har tilgang til en slik database. Det blir umulig å ikke gi etter for fristelsen til å diskutere hva som er i databasen med andre som arrangerer kurs innen samme tema.

Dette ville ikke vært en etisk problemstilling dersom databasen var åpent tilgjengelig.

Dette ville ikke vært en etisk problemstilling dersom databasen var åpent tilgjengelig. I så fall ville det bare være «et sted den bor». Jeg har ikke et problem med at Brannvernforeningen forvalter det, men i tillegg til at det burde være åpent av både allmenn interesse og forebyggende årsaker er det faktisk et konkurransefortrinn.

Dem og oss?

Man skal heller ikke glemme at Brannvernforeningen selv har prosjektert bygg, og utfører kontroll av både bygg, sprinkler- og brannalarmanlegg ved «Kontroll og Rådgivning AS».

Dette skal være et separat «utspring», men denne rådgiverdelen, som har sentral godkjenning for koordinert «overordnet ansvar for kontroll», har direkte overlappende ansatte, som er helt synlig på styresammensetning i Brønnøysundregisteret [5] og Brannvernforeningens websider [6]).

Brannvernforeningen kaller seg selv for en brannfaglig rådgiver, de yter branntekniske råd mellom klokken 09 og 14 hver dag, i tillegg til kurs - selv om de mener at private bransjer og rådgivere ikke skal ha tilgang til databasen. Slik at hva er egentlig grunnlaget for å ikke gi andre tilgang? Hva er basisen for den risikovurderingen, og hvorfor mener de at de i så fall faller utenfor? Og hvem blir de første som tar advokatregningen for å ta saken til Konkurransetilsynet, siden de faktisk har fått offentlige midler og benytter seg av brannvesenet (offentlig etat) som inntektskilde for informasjon som ikke deles?

Selv om Brannvernforeningen skulle klare å holde seg på teppet, vil jeg påstå det er en nær umulig oppgave i lengden å ikke utnytte den konkurransevridende forskjellen av å ha konstant oppdatert informasjon fra et skadested som ingen andre brannrådgivere har tilgang på, levert på døra.

Spørsmålet blir vel om databasene er Brannvernforeningens egen eiendom, som de fritt kan bruke konkurransevridende, noe som ironisk nok sørger for at potensielt forebyggende arbeid som kunne vært gjort med å trygge nye bygg, holdes tilbake. Problemet med det er at DIBK, studentforsøk, skoler, DSB, Finans Norge, RISE og mange brannvesen i Norge bidrar til å berike disse databasene, og har betalt for utviklingen.

Det blir stadig vanskeligere å forstå argumentasjon om hvorfor andre ikke skal få tilgang når det datatilsynet er bekymret for i databaser er punktene listet opp under (GDPR) [7]. Og det er vitterlig så vidt meg bekjent, ganske lite av disse punktene i branndatabaser og åstedsundersøkelser.

· opplysninger om etnisk opprinnelse

· opplysninger om politisk oppfatning

· opplysninger om religion

· opplysninger om filosofisk overbevisning

· opplysninger om fagforeningsmedlemskap

· genetiske opplysninger

· biometriske opplysninger med det formål å entydig identifisere noen

· helseopplysninger

· opplysninger om seksuelle forhold

· opplysninger om seksuell legning

Referanser:

[1] S. Fantoft, «Et brannsikkert Norge», 15. august 2021 [Online]. Tilgjengelig på: https://www.brannogsikkerhet.no/et-brannsikkert-norge/102328. [Åpnet: 17. april 2023]

[2] «Ulme – kunnskapsdatabase». [Online]. Tilgjengelig på: https://brannvernforeningen.no/om-oss/vare-databaser/ulme. [Åpnet: 17. april 2023]

[3] «Knitre - erfaringsdatabasen for brannetterforskning». [Online]. Tilgjengelig på: https://brannvernforeningen.no/om-oss/vare-databaser/knitre. [Åpnet: 17. april 2023]

[4] National Institute of Standards and Technology, «Fire Dynamics Simulator (FDS)». National Institute of Standards and Technology, Maryland, USA, 17. juni 2021 [Online]. Tilgjengelig på: https://pages.nist.gov/fds-smv/

[5] «Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret - KONTROLL OG RÅDGIVNING AS - orgnr. 985 826 129», Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret - KONTROLL OG RÅDGIVNING AS - orgnr. 985 826 129. [Online]. Tilgjengelig på: https://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=985826129. [Åpnet: 2. mai 2023]

[6] R. Søtorp, «Brannvernforeningen - Våre ansatte», Brannvernforeningen - Våre ansatte. [Online]. Tilgjengelig på: https://brannvernforeningen.no/om-oss/vare-ansatte. [Åpnet: 2. mai 2023]

[7] «Sensitive personopplysninger (kalt særlige kategorier i loven)». [Online]. Tilgjengelig på: https://www.datatilsynet.no/rettigheter-og-plikter/personopplysninger/. [Åpnet: 2. mai 2023]