Arnstein Fedøy er faglig leder i Consult Gruppen AS, samt styremedlem i Brannfaglig Fellesorganisasjon.

Etter flere branner som har startet på utsiden av bygg og som utviklet seg utrolig raskt, besluttet Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) å ha tilsyn med produsentene av brannhemmende trekledning. Dette er kledning som er behandlet (impregnert eller malt), slik at de har større motstand mot brann. Det ble da klart at noen av produsentene ikke hadde deklarert produktene sin korrekt, dvs. uten å utføre branntester, og når Royal impregnert kledning ble testet, viste det seg at de var langt mer brannfarlig enn oppgitt. Produktene har vært tilgjengelig i nærmere 50 år og dette gir litt perspektiv på omfanget av problemet. Hva har dette å si for person- og verdisikkerheten?

Dette er både en juridisk OG en brannsikkerhetsmessig problemstilling, så lenge vi vet så lite om konsekvensene ved brann ved bruk av alle typer kledninger.

Personsikkerhetsaspektet

Sant å si, så vet vi ikke, men vi ser at enkelte velger å se helt bort fra personsikkerhetsaspektet, uten at dette er vurdert kvalitativt eller kvantifisert. Et eksempel er Boligprodusentenes Forening (BF) som skriver følgende i sitt informasjonsbrev nr. 10 av 19.02.2021: «Vi presiserer at det midlertidige avviket ikke anses å påvirke personsikkerheten, og boligen derfor bør kunne tas i bruk.»

Dette er dypt problematisk av flere grunner. De som så videoen fra brannen i Åndalsnes 1. oktober 2020 ble vitne til en svært dramatisk brann, som fikk en heldig utgang grunnet to forhold; at et 20-talls personer fra filmsettet til «Mission Impossible» fikk varslet og hjulpet ut beboerne, og at brannen skjedde på dagtid. Her skal det ikke mye fantasi til, for å se at personsikkerheten ikke er ivaretatt.

Det å «anse» er ingen tilnærming til brannteknisk prosjektering innenfor rammen til Plan- og bygningsloven, Teknisk forskrift (TEK17), Byggesaksforskriften (SAK) eller Dokumentasjonsforskriften. I henhold til TEK17 kapittel 2, kreves det enten at man bruker preaksepterte løsninger (gitt av veiledning til forskriften), eller analyse. Analysen må vise at personsikkerheten er ivaretatt eller ikke og ikke BF sin synsing.

Videre har BF ikke noen part i de juridiske ansvarsbelagte rollene i byggesak for de konkrete byggeprosjektene. BF inntar også rollen som tolker av lov og forskrift, som ellers ligger til departement eller hos DiBK.

De skriver: «Videre at dette midlertidige avviket ikke er det samme som fravik fra preaksepterte ytelser i veiledningen til TEK.»

At det ikke foreligger produktdokumentasjon på brannegenskapene til kledning nå, er ikke det automatisk det samme som et avvik. I henhold til SAK16 § 1-3 er avvik «Manglende eller feilaktig oppfyllelse av krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.» Å koble avvik sammen med et intetsigende ord som «midlertidig» i denne sammenheng, uten også å vite forskjell på avvik og fravik, illustrerer alvoret.

Et firma med ansvarsrett i de konkrete byggesakene kan i verste fall bli strafferettslig ansvarlig, og i hvert fall erstatningspliktig om det viser seg at bruk av kledning påvirker person- og verdisikkerheten etter at bygget er erklært sikkert.

Uakseptabelt av kommunen

Fravik fra preakseterte ytelser (gitt av veiledning til forskrift) som dette, skal fraviksbehandles med analyse etter TEK17 kapittel 2. Å kreve Ttkl. 3 og uavhengig kontroll, men ikke utføre nødvendig analyse slik det nå blir gjort, er helt uakseptabelt. På samme måte er det også helt uakseptabelt at kommunene godtar denne type dokumentasjon.

For det andre må kledningens brannutvikling for verdisikkerhet også avklares. I TEK17 § 11-9 står følgende: «Materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen. Det skal legges vekt på muligheten for:

  • antennelse
  • hastigheten av varmeavgivelse
  • røykproduksjon
  • utvikling av brennende dråper
  • tid til overtenning

Alle disse forholdene må vurderes, men antennelse og hastigheten til varmeavgivelsen er spesielt utfordrende i denne sammenheng.

Flere branntester utført

I etterkant av at det ble klart hvilke utfordringer bruk av Royal kledning medførte, har det nå blitt utført flere branntester. Blant annet har man nå sett flere typer kledninger, også de som leveres ubeiset/umalt/grunnet, og har branntestet de som er med beis/maling. Maling/beising kreves i henhold til både FDV instruks, og for å kunne kreve garanti/reklamasjon.

Igjen blir man overrasket over at de innledende testene viser at alle testproduktene ikke overholder kravene og gir 1,5 til 4 gangen større varmeutvikling enn tillatt, hvor Royal impregnert kledning ligger i toppsjiktet.

Igjen går BF ut på banen og sier «royalimpregnert kledning anses å ha tilfredsstillende personsikkerhetsnivå for å bruke boligen» selv om varmeangivelsen er fire ganger større enn tillatt. Da er det heller ikke tatt høyde for at malt/beiset kledning kun behandles på én side, mens impregnert kledning har de samme egenskapene på alle sider. Det betyr at Royal impregnert kledning sannsynlig vil komme enda dårligere ut, når disse skal fullskala-testes.

Verdisikkerhet er også et viktig element i samfunnssikkerheten. Det er nå over 115 år siden vi hadde siste bybrann (Ålesund 1904). Sammen med fortetting i byene og kraftig økning de siste årene med bruk av royal kledning også her, må vi ikke på nytt legge grunnlaget for at vi «ønsker» dette tilbake.

Myndighetene må ta ansvar

De som har fått oppdraget av produsentene til å utføre testene uttaler: «Problemet er dermed ikke økt brannfare ved bruk av royalkledning, men at ferdigbehandlet kledning omfattes av TEK, mens maling og beising, som gjøres etter at fasaden er kommet opp, ikke omfattes av TEK. Da står man igjen med at dette er en juridisk-, og ikke en brannsikkerhetsmessig problemstilling.»

Dette er både en juridisk OG en brannsikkerhetsmessig problemstilling, så lenge vi vet så lite om konsekvensene ved brann ved bruk av alle typer typer kledninger (royal/malt/beiset/kjerneved, med eller uten brennbar vindsperre og alder). Det er først når alle typer trekledning og faktorer har blitt testet i fullskala, at det er mulig å si noe vitenskapelig holdbart om hvilke egenskaper de har og konsekvens av bruken av dem.

I påvente av dette, ber Brannfaglig Fellesorganisasjon (BFO) om at myndighetene både holder hodet klart i denne saken og benytter den til å komme ordentlig på banen når det gjelder brannsikkerhet. Til nå har det vært vanskelig å se, spesielt også når andre aktører enn myndighetene opptrer som premissleverandør for lov og rett i offentligheten.

Brannfaglig Fellesorganisasjon

BFO er en tverrfaglig bransjeorganisasjon for brannsikkerhet. Organisasjonen jobber på tvers av alle særinteresser på et prinsipielt grunnlag. Norges beste kompetanse er samlet her og denne burde vært benyttet i langt større grad.