Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget er forfatterens egne.
I forbindelse med masteroppgaven min i 2018, og senere boken jeg skrev [1] i 2019 om innhenting av underlag, analyse, presentasjon og validering av pålitelighet ved sprinkling, avsluttet jeg gjennomgangen med å konkludere med at ingen av de gjennomgåtte sprinklerpålitelighetsrapportene, kunne tas til inntekt for en generell dokumentering av pålitelighet ved sprinkling.
Dette fordi alle rapportene hadde følgende problemstillinger/feil:
1. Uklare problemstillinger inkludert manglende definisjoner og hensikt med undersøkelsene.
2. Usikker innsamlingsprosess av data.
3. Varierende kvalitet på analysen, samt manglende kvalitetssikring.
4. Manglende systematikk i presentasjon og diskusjon.
Alle overnevnte forhold mener jeg at også kan sies om FRIC-rapporten, og dette bør være et alvorlig tankekors. Når man ser på kvaliteten på levert arbeid, basert på formålet og sammensetning av arbeidsgruppen, kan det argumenteres for at det er svært vanskelig å se at resultatet kunne blitt veldig annerledes.
Hva er eksempelvis poenget med å ha en egen branningeniørutdanning ved HVL (Høgskulen på Vestlandet) og så er det ingen (oppgitt) branningeniører som blir brukt i et slikt prosjekt? Hvordan kan dette tolkes som et reelt ønske om at brannsikkerhet skal være et fagområde basert på fakta, kunnskap og erfaring?
Uten feil?
SINTEF som eier 30 % av RISE, er to eksempler på organisasjoner som har oppnådd en «urørlig" og "ufeilbar» status. Blant annet har jeg tidligere skrevet en artikkel i Brennaktuelt.no (Les artikkelen her). Der påpeker jeg at det ikke foreligger en eneste grunn, sett i lys av krav i forskrift, (inkludert manglende dokumentasjon av egenskaper i brann og kompetanse), til å vurdere slokkesystemer, til at SINTEF Certification kan bekrefte at et brennbart og smeltende PrevPex rør-i-rør-system til Prevent Systems lavtrykk vanntåkeanlegg, kan brukes til noe som har med brannslukking å gjøre [2].
På tross av dette fornyer SINTEF sin teknisk godkjenning for produktet [3].
I SINTEF sitt tilsvar vedrørende godkjenningen av plastrørene, var at de oppfordret til dialog. Dette ble gjort uten at SINTEF kunne svare på et av forskriftskravene, og «godkjente» på nytt produktet et par måneder senere. Burde det ikke vært viktigere å få frem fakta enn å bruke dialog? Blir ordet dialog brukt her for å gi et inntrykk av at man undersøker ting, men faktisk ikke gjør noe som helst i forhold til tidligere standpunkt?
Jeg minner også om testgjennomføringer i forbindelse med Royal-kledning. [4]
Følgende er klippet fra rapporten:
«Ved gjennombrenning i fasaden ble lekkasjepunkter tettet med ubrennbart materiale på fasadens bakside (den siden som ville utgjort hulrommet). Dette ble gjort for å unngå brannspredning på baksiden.» Og videre; «Faktisk ble flammer på ikke-eksponert side av fasaden slokket for å unngå å forstyrre målingene og brannutviklingen av brannen på kledningens fremside.»
Mitt spørsmål er: Hvilken tillit skal man ha til resultatene i testene når brannene ikke får lov til å utvikle seg naturlig?
Ønsker ikke å svare
Før de to tidligere artiklene mine om dette temaet ble oversendt til Brennaktuelt.no, så sendte jeg til RISE for gjennomlesning og mulighet til å besvare mine spørsmål. Svaret fra RISE bør være interessant for mange:
«Siden det er vanskelig å se det konstruktive i artiklene, velger vi derfor å avstå fra å gi konkrete tilbakemeldinger eller korrigeringer, men det betyr ikke at vi stiller oss bak innholdet.»
På tilbakemelding fra meg, om jeg syns det var litt selvmotsigende å ikke underbygge påstanden om konstruktive tilbakemelding ved å ikke gi konkrete tilbakemeldinger, svarer RISE:
FRIC-rapporten kan sees på som et veldig tydelig symptom på alle de utfordringer brannbransjen vår har.
«Spesielt enkelte deler av din tekst som, i alle fall for oss, virker lite konstruktive.»
- Er det slik vi skal drive faktabasert arbeid, med å henvise til «vanskelig å se/det virker for oss som at ... »? Skyldes denne responsen i bunn og grunn at det er bygget opp en kultur, der det ikke er mulig for de de overnevnte institusjonene å erkjenne at dette ikke var en god nok rapport, og at enkelte produkter/datablad/godkjenninger aldri burde vært gitt?
FRIC-rapporten kan sees på som et veldig tydelig symptom på alle de utfordringer brannbransjen vår har. Manglende kompetanse, manglende villighet til å samarbeide på tvers av organisasjoner og de overnevnte eksempler, resulterer i minkende tillit til de overnevnte institusjoner.
Det burde vært i deres egen interesse å kunne omstille seg og innrømme feil. Inntil det skjer, forsetter vi som før og så får noen bli overrasket over «Lone-branner», mens andre som vet forskjellen på et bygg og sankthansbål, ikke blir det.
Min oppfordring er at man starter med å la fakta lede og å bruke kompetanse i samarbeid. Å lage et omdømme at man er ufeilbar - det kan ingen leve opp til.
Det burde vært i deres egen interesse å kunne omstille seg og innrømme feil.
Referanser:
[1] A. Fedøy og A. K. Verma, Reliability Data on Fire Sprinkler Systems, Collection, Analysis, Presentation, and Validation, 1 red., vol. 2020, Boca Raton: CRC Press, 2019, p. 142.
[2] A. Fedøy, «SINTEF og branndokumentasjon,» Brennaktuelt.no, 6 5 2022.
[3] SINTEF Certification, «TG 20574 PrevPex rør-i-rør-system til Prevent Systems lavtrykk vanntåkeanlegg,» 29 09 2022. [Internett]. Available: https://sintefcertification.no/Product/Index/9301 .
[4] A. Fedøy, «Feilaktig fremstilling fra Boligprodusentene i Royal-saken,» Brennaktuelt.no, 15 6 2021.