Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget er forfatterens egne.
Når en brann starter og sprer seg videre på verandaene slik at hele blokken brenner opp, er det nettopp branntomten det kan være klokt å undersøke først. Dette gjelder også om man ser på definisjonene, siden begrepene for slike områder brukes om hverandre. I rapporten er ikke ordet veranda definert, men ordet balkong: «Her brukt som fellesbetegnelse på uteoppholdsarealer som balkong, veranda, altan etc.» For den observante leser, ser man at det ikke er oppgitt en referanse på denne definisjonen i rapporten.
Det finnes definisjoner på balkong, veranda og altan hos f.eks. Språkrådet. [1]
Jeg nøyer meg med å sitere to av disse:
«Balkong, oppholdsplass på husfasade konstruert som et framspring med golv som fortsettelse av golvet i rommet innenfor. Balkongen kan bæres av bjelker som er utkraget fra golvet innenfor eller av konsoller. Veranda, åpen eller overbygd oppholdsplass som tilbygg til hus. Tak kan være understøttet av stolper, eller verandaen kan være lukket med store vinduer i veggfeltene, glassveranda.»
Det er altså to store forskjeller mellom en balkong og en veranda. Den første er at en veranda kan ha tak. Den andre er at en veranda kan være trukket helt eller delvis inn i bygget, slik at den er mer enn en bakvegg og tak. I tillegg kan det komme vegger eller glassfelt som lukker verandaen inn enda mer. Dette har derimot ikke en balkong.
Gir raskere brannutvikling
Alle som kjenner til branndynamikk, med tilbakestråling fra røyklaget under et tak og fra omsluttende vegger, vet at en brannutvikling under slike forhold går mye raskere og avgir langt mer varme. Mer om effekt av brann inntil vegg og hjørne, kan leses i SFPE Handbook of Fire Protection Engineering v.5 i kapitlet om Ceiling Jet Flows.
Med tanke på hvor sentral en delvis innelukket veranda er i en brannutvikling, er det ganske uforstående at dette ikke er et sentralt tema i rapporten til FRIC. For den som har stor tro på åpningsfaktor over 50 %, og at konstruksjon ikke bidrar til tilbakestråling, kan friske opp minnet sitt med å se videoen fra Bradford-brannen i 1985.
Det er heller ikke gitt noen definisjon på ordet analyse. I henhold til Store norske leksikon [2], betyr analyse:
«Analyse betyr nøyaktig undersøkelse av noe som er sammensatt av flere bestanddeler for å forklare et gitt problem eller en gitt utvikling. Det motsatte av analyse er syntese. Syntese betyr sammenfatning eller forbindelse av enkeltheter til en helhet.»
Forventningen til en rapport om en analyse (nøyaktig undersøkelse for å forklare et gitt problem), må underbygges av selve rapporten.
Strøk på testen
Bruken av Kebony blir gitt vid oppmerksomhet i rapporten. Det som ikke kommer frem, er at Kebony Character (som sannsynligvis er den brukte typen på Lone-bygget) strøk på FIGRA-testen for maks 750 W/s for å kunne deklarere brannklasse D-s2,d0 [3]. Dette skjedde i testen der den var montert som tømmerkledning (med under- og overbord).
Selv om detaljer ikke er kjent, er det god grunn til å anta at dette skjedde fordi man fikk brannutvikling på begge sider av kledningen, i og med at over-bordet ikke holder tett og at brannen slipper gjennom i løpet av svært kort tid. Kebony gikk som kjent ut og sa at deres kledning tilfredsstilte brannklasse D-s2,d0 19. oktober 2021 i Brennaktuelt.no (Les saken her).
Det vet vi nå at ikke stemte. Kebony har endret produktdokumentasjon sin på bakgrunn av DiBK sitt funn høsten 2022. Da den andre Kebony kledningstypen Clear ikke har blitt testet i regi av DiBK sitt tilsyn, er det også skapt usikkerhet om den klarer FIGRA-kravet som tømmerkledning.
Kebony gikk som kjent ut og sa at deres kledning tilfredsstilte brannklasse D. Det vet vi nå at ikke stemte.
Når verandaene var kledd innvendig med Kebony, både på fasadevegg, i skillevegger uten innhold og i enkeltbord som rekkverk, så skal det ikke mye fantasi til for å forstå at denne byggemåten gav et svært stort bidrag til den voldsomme brannutviklingen. Slik testene gjort av DiBK viser, var bruken av Kebony og byggemåte på ingen måte i henhold til forskrifter. TEK10/17 krever i § 11-9 at:
«Materialer (Kebony) og produkter (fasade/yttervegg) skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen.»
Kravene ble endret
Som rapporten viser, endres kravene i siste brannkonsept fra sprinkling av hele bygget, til å kunne utelates på balkong/veranda, selv når det brukes kledning brannklasse av D-s3,d0 som ikke tilfredsstiller preakseptert løsning til B-s3,d0. Sitat fra rapporten:
«I tillegg er krav til brannmotstand for balkonger, kjølesone og manglende sprinkling av balkonger ikke sett i sammenheng ved fraviksvurdering av de preaksepterte ytelsene til balkongene.»
Det som ikke nevnes er at hvis begrepsforskjellen mellom en åpen balkong og delvis innelukket veranda var forstått, ville ikke unntaket for balkong i INSTA 900-1 (den tidligere boligsprinklerstandarden) kunne blitt anvendt.
Under punkt 3.2.5 Brannteknisk inndeling, fremsettes det en påstand som det er vanskelig å finne belegg for. «Bygget er i stor grad oppdelt i tråd med det som anses som preakseptert inndeling.» Det er det ikke.
Som bildene av branntegningene til bygget under viser, mangler branncelleinndelingen av samtlige leiligheter mot de brennbare verandaene. Hvorfor er ikke dette sentrale punktet forstått av de som har skrevet rapporten?
Det er ingen inndeling mot veranda og hele bygget sammen med alle verandaene er en eneste branncelle. Definisjon på branncelle er følgende: «Hel eller avgrenset del av byggverk hvor en brann fritt kan utvikle seg uten å spre seg til andre bygninger eller deler av byggverket i løpet av en fastsatt tid.» [4]
Dette er ble også kraftig dokumentert av selve brannen, der hele fasaden med spredning inn i hver enkelt leilighet hadde skjedd i løpet av ca. 15 minutter.
Kompetansen må være der
Ut ifra oppgitt problemstilling; «Hvorfor utviklet brannen seg så raskt? og Hvorfor var det ingen skadde eller omkomne i brannen?», er det ikke klart hvorfor det skal være en diskusjon om byggesaken med saksbehandlingen og til en viss grad brannprosjektering her. Dette blir videreført under kapittelet Anbefalinger. Her blir gitt anbefalinger både om helhetlig brannprosjektering og endringer i VTEK, som er svært vanskelig å se at ikke allerede er dekket av TEK/VTEK både i 2010- og 2017-utgaven, og heller se på at man må ha kompetanse for å forstå brann og forskrift.
Til slutt vil jeg bare poengtere noe om det alle bildene fra byggets inngangsside viser; at den passive brannbeskyttelsen mot svalgangsiden holdt, sammen med brannvesenets innsats. Hadde bare noen tenkt på det samme på verandasiden så ville brannen hatt et annet utfall.
Jeg vil derfor avslutte denne gjennomgangen med følgende utsagn: Brannsikkerhet er ikke summen av alle branntekniske tiltak, det er konsekvensen av det svakeste ledd!
I del tre vil jeg avslutte mitt (skrå)blikk på rapporten.
Hadde bare noen tenkt på det samme på verandasiden så ville brannen hatt et annet utfall.
Referanser:
[1] Språkrådet, «Altan, balkong, terrasse, veranda,» [Internett]. Available: https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/altan-balkong-terrasse-veranda/ . [Funnet 29 03 2023].
[2] Store norske leksikon, «Analyse,» [Internett]. Available: https://snl.no/analyse . [Funnet 10 04 2023].
[3] Direktoratet for Byggkvalitet, «Brannkrav til utvendige kledning,» DiBK, Oslo, 2023.
[4] Kollegiet for brannfaglig terminlogi, «Faguttrykk: "Branncelle",» kbt.no, 2002.