Heldigvis gikk det bra – igjen. Men er det godt nok?

Slokkeinnsats i verdensklasse.

La meg være tydelig på at brannvesenets innsatt fortjener all honnør. Det er ikke hver dag de får skryt fra statsministeren. Forhåpentligvis får vi mer kunnskap om innsatsen fra Grenland brann og redning, men allerede står flere unike utfordringer fram.

Vi vet at tidlig varsling er kritisk for å begrense brann. Her må det ses i sammenheng med tid til gjennombrenning av kledning. Hvis gjennombrenning skjer før slokking, kan det medføre brann i hulrom. Brann begrenset til ett rom er relativt enkel å slokke. Brann i hulrom representerer en helt annen utfordring – brannbildet er ekstremt vanskelig å lese. I verste fall dukker brann man trodde var slukket opp på helt nye steder.

Karin Bjune Sveen forteller til NRK at hun lørdag kveld gikk tur gjennom Kragerøs gater da hun kjente røyklukt. Det eneste hun hørte var en svak røykvarsler.

– Det burde i alle fall vært varsling til de som bor i samme bygningsmasse, i og med at husene går over i hverandre, mener hun.

Ved brann i trehusmiljø er det viktig med tidlig og overstrekk innsats. At en tilfeldig forbipasserende har oppdaget brannen er ikke bra. Det tilsier i beste fall at det har vært potensiale for tidligere varsling. Kommer man på etterskudd av brannen er det svært vanskelig å «hente seg inn».

Gravemaskin og instinkter

En krevende beslutning brannvesenet har tatt er bruken av gravemaskin. Å rive bygninger går mot instinktet om å begrense skadene.

Strategisk rivning har bidratt til å begrense flere lignende branner og er et viktig verktøy som kan og bør brukes – naturligvis med omhu. Gravemaskin bør faktisk rekvireres tidlig. Slik mister man mindre tid dersom det senere besluttes å bruke den. Dette er i henhold til prinsippet om moderat overreaksjon.

Til sist må organisering av innsatsen trekkes fram. Dronebilder viser at det er svært trangt. Det har mange konsekvenser – naturligvis for det fysiske slokkearbeidet, men også for kommunikasjon og logistikk. Vi vet at brannvesenet har hatt opp mot 80 mannskaper fra ulike stasjoner i innsats. I tillegg har politi, helse, Kystvakten, Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Sivilforsvaret og Kragerø kommune bistått i innsatsen.

Har bybrannsikring ønsket effekt?

Det er et langt omfattende arbeid i å brannsikre de verneverdige trehusmiljøene. Planer og tiltak til tross, gamle trehus fortsetter å brenne. Det er derfor betimelig å spørre seg om arbeidet har ønsket effekt. Går det riktig vei?

Anekdotiske historier om tiltak som fungerte, tilsier at det går riktig vei. Og her kommer enda et eksempel: et av nabobygningene til branntomten i Kragerø hadde fasadesprinkler, og det bidro til å hindre brannspredning. Svimerker på byggets fasade vitner om temperaturpåkjenningen, men spredning ble stoppet.

Rundt 70% av trehusmiljøene i Norge er nå dekket av en brannsikringsplan. Kragerø kommune ferdigstilte i 2019 en brannsikringsplan for sine fire områder med trehusmiljø. Å ha en plan for brannsikringsarbeidet gir i seg selv ingen økt sikkerhet, med mindre tiltakene den beskriver blir gjennomført. Det krever langvarig arbeid, og ikke minst finansiering. Flere kommuner har jobbet systematisk med sikring av trehusmiljøer i 10-20 år. Andre har ikke startet.

Hvilken risiko kan vi akseptere?

Tap av uerstattelig kulturarv er på mange måter uakseptabelt. Samtidig kan en nullvisjon sies å være et urealistisk sidespor. Hva er så akseptabel restrisiko for verdier som ikke lar seg måle? Det er vanskelig å mene noe om.

Det er gjentatt mål at branner med tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier ikke skal forekomme. Det stilles imidlertid få eller ingen særskilte brannkrav til bygget kulturarv. Kravene har primært til hensikt å sikre personer som bruker bygget, ikke kulturminnet.

Forskrift om brannforebygging er klar på at eldre bygninger ikke skal ha lavere sikkerhetsnivå enn det som framkommer av byggeforskrift 85. Dette er eiers ansvar. Men selv om eier tilfredsstiller kravene, vil restrisikoen være høyere i tette trehusmiljø. Jeg mener kommunen er pålagt å håndtere denne restrisikoen. Forskrift om kommunal beredskapsplikt pålegger kommunene å arbeide med samfunnssikkerhet og beredskap.

Hva er sikkert nok?

Kommuner er blant annet pålagt å utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunen. For kommuner med verneverdig trehusmiljø vil bybrann være relevant å analysere. ROS-analysen skal videre danne grunnlag for en beredskapsplan. Det vil si tiltak for å håndtere uønskede hendelser.

Dette svarer ikke på spørsmålet om hva som er sikkert nok. Men jeg mener det setter et minimumsnivå. Eiere er pålagt å ivareta egen sikkerhet. Kommuner er pålagt å jobbe helhetlig og systematisk med å redusere restrisiko. Det arbeidet han mange jobbet systematisk med i mange år, mens andre har ikke startet.

NRK skriver denne uken at Riksantikvaren og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skal gjøre en ny nasjonal undersøkelse av brannsikringen av tette trehusmiljøer i Norge. Dette bør medføre en ytterligere bevisstgjøring rundt ansvarsforholdene.