For en tid tilbake kunne vi lese i tidsskriftet Brand & Sikring som gis ut av DBI i Danmark at Beredskapsstyrelsen som tilsvarer Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap hadde iverksatt et unntak fra kravene i regelverket om at det nå er tillatt å plassere dispensere med håndsprit i gangarealer i kjøpesentre og andre offentlige bygninger som også er definert som rømningsveier. Før danske myndigheter åpnet opp for dette, så var det anledning til å plassere slike dispensere kun i rømningsveier på sykehus og lignende. Med det økende fokuset som ble på håndhygiene etter utbruddet av Covid-19, så var det umulig å ikke bryte regelverket. Derfor ble unntaket innført.

- Det betyr at man kan ha håndsprit i alle gangarealer i bygningene. Av hensyn til håndhygienen er dette en fin ide, for det er i gangarealene at det er trafikk, sier Jacob Christensen som er brannrådgiver hos DBI til Brand & Sikring.

Han sier videre at selv om det ikke er en umiddelbar risiko for at håndsprit kan spontanantenne og føre til brann, så er håndsprit en lett antennelig brennbar væske som man skal ha respekt for.

- Lett antennelig brennbar væske kan medføre en uheldig brannutvikling. Derfor er det fra et brannsikkerhetssynspunkt ikke ønskelig å ha den i rømningsveiene. Hver gang man øker brannbelastningen i rømningsveiene, medfører det en øket risiko ved evakuering. Men her er det jo snakk om en begrenset mengde sprit, og innsatsen for å styrke håndhygienen under en pandemi redder jo også liv, sier Jacob Christensen til Brand & Sikring.

Hvordan er det i Norge?

Vi er jo i samme situasjon som Danmark og resten av verden. Også her i Norge vil vi gjerne at håndsprit skal være lett tilgjengelig for personer som kommer inn på et kjøpesenter og lignende. Har vi krav til hvor store mengder som kan oppbevares i en bygning og hvor slike håndsprit-dispensere kan plasseres eller ikke plasseres?

- I Norge har vi ikke forskriftsfestet mengdebegrensning når det gjelder håndsprit som kan oppbevares eksempelvis i tilknytning til sykehjem, kjøpesenter og lignende. Det er virksomheten selv som er ansvarlig for å utarbeide risikovurderinger og iverksette eventuelle nødvendige tiltak slik at risikoen er på et akseptabelt nivå. I og med det ikke eksisterer noen absolutte mengdegrenser for oppbevaring av desinfeksjonsmidler i sykehjem, kjøpesenter og lignende, så har det heller ikke vært nødvendig å gi noen unntak. For øvrig skal rømningsveier alltid holdes ryddige, slik at fremkommeligheten ivaretas, sier Jon Eirik Holst som er seksjonssjef i DSB.

Forskrift om håndtering av farlig stoff

Det er altså ikke fritt frem for virksomheter hverken å oppbevare eller å utplassere håndsprit. Det skal utarbeides en risikovurdering i forkant. I forbindelse med Covid-19 har DSB laget en oversikt over ulike temaer i tilknytning til pandemien. Her finner man blant annet regelverket om oppbevaring av brannfarlig væske som alkoholbasert desinfeksjonsmiddel som håndsprit er.

Det er forskrift om håndtering av farlig stoff (Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen, av 8. juni 2009 nr. 602) som regulerer oppbevaring av brannfarlig væske. DSB skriver blant annet:

Forskriften er funksjonsbasert, hvilket medfører at den i all hovedsak ikke detaljregulerer hvordan håndtering av farlig stoff skal foregå. Risikovurderingen som skal utarbeides etter § 14 skal brukes som beslutningsgrunnlag og som dokumentasjon på forsvarlig sikkerhetsnivå.

Temaveiledning

DSB har utarbeidet en temaveiledning for å forklare/utdype hva som skal til for å oppfylle forskriftens krav. Temaveiledningenes delkapitler er nummerert på samme måte som paragrafene i forskriften. DSB skrivet at de anbefaler at den som skal oppbevare beholdere med brannfarlig væske innendørs setter seg inn i kapittel 3 i temaveiledning om oppbevaring av farlig stoff. Her finner man informasjon om utarbeidelse av risikovurdering, og anbefalte sikkerhetstiltak ved oppbevaring av brannfarlig væske. DSB presiserer at etterlevelse av anbefalingene i temaveiledningen ikke fritar virksomheten fra å utarbeide risikovurdering for det aktuelle lageret.

Link til Temaveiledning for oppbevaring av brannfarlig stoff, kapittel 3:

https://www.dsb.no/lover/farlige-stoffer/veiledning-til-forskrift/temaveiledning-om-oppbevaring-av-farlig-stoff/#kapittel-3—oppbevaring-av-brannfarlig-stoff-i-transport—og-brukeremballasje-stykkgods

Kilde til Brand & Sikring:

https://issuu.com/dbidk/docs/brand_sikring_nr._2_juni_2020