I Norge står kirkene i en særstilling som kulturminner, og til ut på 1800-tallet var kirkene det viktigste møtestedet i bygd og by. Kirkene hadde også en viktig administrativ rolle for statsapparatet.
Godt vedlikehold gir godt grunnlag
Mye kan gjøres for å passiv-sikre en kirke. Man kan sørge for at det ikke er noe brennbart nærme bygget. Er det ryddig og lite vegetasjon rundt, blir det vanskeligere for en brann å få tak.
– Den viktigste passive brannsikringen er godt vedlikehold av bygget, sier Karin Axelsen, seniorrådgiver seksjon for kirkesaker.
– Et dårlig vedlikeholdt bygg har gjerne ru flater og det er vegetasjon inntil bygget, noe som gjør at en brann kan få tak. Å holde det ryddig og å fjerne brennbare elementer rundt bygget er enkle tiltak. Et annet tiltak kan være å bytte søppelkasser i plast med søppelkasser i mer brannsikkert materiale. Og man kan låse dem fast.
Har man godt vedlikehold, er det gjerne orden og kontroll på flere ting, som for eksempel det elektriske anlegget. Gamle, utdaterte anlegg utgjør en betydelig brannrisiko – og ingen elektriske anlegg er verneverdige. Man må også ha et bevisst forhold til bruk av elektriske apparater som kaffetrakter og vaffeljern. Levende lys er koselig, men utgjør alltid en brannrisiko. I en gammel trekirke er LED-lys langt å foretrekke.
– Godt vedlikeholdsarbeid og ny maling vil gjøre det vanskeligere for ilden å sette seg. Det kan være fornuftig å ta en gjennomgang av drift og vedlikeholdsrutiner. Bevisstgjøring er god brannforebygging, sier Axelsen.
Karin Axelsen, seniorrådgiver seksjon for kirkesaker, påpeker at all brannsikring må være en kontinuerlig prosess. (Foto: Eirik Iveland)
Tenk helhetlig omkring brannvern
Regjeringen har lagt fram en bevaringsstrategi for kirkene, som omfatter både fredede og listeførte kirker uavhengig av eierskap. Den inkluderer også tiltak som istandsetting, sikring og konservering av både eksteriør og interiør.
Det er ikke de enkelte sikringstiltakene, men den totale sikkerheten som er avgjørende. Dersom ikke brannvesen eller andre har mulighet til raskt å komme til stedet, bør man vurdere aktive tiltak som slokkeanlegg. Det er dessuten viktig å være klar over at alle sikringsanlegg krever tilsyn og vedlikehold.
– Alle sikringstiltak bør utarbeides på grunnlag av en brannsikringsstrategi. Aktuelle brannsikringstiltak bør ses i sammenheng med den totale brannsikringssituasjonen. Man må tenke helhetlig – man må ta hensyn til organisatoriske, passive og aktive tiltak utvendig og innvendig. Ut ifra dette ser man også tenke på hva som er riktig sikringsnivå, sier Axelsen.
Tid er en viktig faktor, og noen modifikasjoner kan øke gjennombrenningstiden. Både renovasjoner og mindre istandsettinger kan lage hulrom der en brann kan spre seg. Følger flammene luftsiktet opp en slik kanal helt til taket, er det stor fare for at hele bygget går tapt.
Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn fastslår eier/brukers ansvar for brannsikkerheten i en bygning.
For kirkeeiere har SINTEF utarbeidet en temaveileder på oppdrag fra DSB, Riksantikvaren og KA. Se veilederen her.
Grip stavkirke og hovedbygningen på NTNU
Gamle bygg har ofte lite heldige byggtekniske løsninger med tanke på brannsikkerhet. Men relativt enkle tiltak kan ha god effekt på å øke motstand mot gjennombrenning. Her er et par eksempler på vellykket passiv sikring.
Grip kirke er en verneverdig stavkirke beliggende i tett trehusbebyggelse. I 2015–16 ble det utført passiv brannskallsikring på oppdrag fra Riksantikvaren.
Kirken er kledd med tømmermannskledning, montert direkte på bakenforliggende konstruksjon. I den branntekniske utbedringen ble gamle trebord erstattet av tykkere bord, og det ble montert bånd av intumescentmasse i omleggene. Ved særlig utsatte vegger ble det montert brannbeskyttende vindsperre på bakenforliggende konstruksjon. Underkledningen og forkantbordet ble forsterket med trebjelker av tykkelse 50 mm. Det ble også boret hull i vannbordet for å skape friksluftstilgang bak overligger. Det ble brukt FB Overstrømsventil som består av en ramme/plate av perforert stål fylt med bånd av intumescentmasse.
I Trondheim fikk NTNU pålegg om brannklassifisering av dører mot korridor i Hovedbygningen. Det var ønskelig å i størst mulig grad bevare opprinnelige dører, med minst mulig visuelle og irreversible inngrep.
Bilde av prøvemontering. Den endelige løsningen ble justert med smalere list, og treslaget erstattet med hardtre. (Foto: NTNU)
Ettersom de opprinnelige dørbladene i heltre har forholdsvis god brannmotstand, ble det vurdert at det viktigste var å forbedre røyktettheten. Løsningen ble å montere smale lister i hardtre på dørkarmens tre sider.
Søk råd hos fagfolk
Ved etablering av brannsikringstiltak i kirker skal flere instanser uttale seg. Er kirken fredet skal det sendes søknad til Riksantikvaren med kopi til biskopen. Om tiltaket krever graving på kirkegård skal fylkeskommunen inn.
– Alle nye tekniske systemer skal i tillegg byggesaksbehandles etter PBL. Er kirken listeført gjelder det samme, men søknaden skal stiles til biskopen med kopi til Riksantikvaren. Forslagene til tiltak skal godkjennes før utførelse, forteller Axelsen.
All brannsikring må være en kontinuerlig prosess. Selv om det er oppnådd et høyt sikringsnivå, er det ingen grunn til å lene seg tilbake og føle seg trygg. Endret bruk påvirker sikkerheten.
Du finner med informasjon på www.riksantikvaren.no