Brannsikkerhet er viktig i alle bygg, enten det gjelder de vi bor i, arbeider i, eller bare er innom for nytte eller hygge. Samfunnet har laget gode intensjoner og regelverk vi kan styre etter, men ekstra viktig er de når brukere er barn, eldre og syke. Dette er brukergrupper som er særlig sårbare ved brann. Vi ser blant annet at de eldre som bor på institusjoner er mindre mobile enn tidligere. Snittalderen er høyere enn før, nye behov og krav er noe som gir oss noen krevende utfordringer. Barn og unge trenger myndig rettledning av ansvarsfulle voksne både i hverdagen, og ved brann. Disse gruppene har samme krav på brannsikkerhet som alle andre.

In any moment of decision, the best thing you can do is the right thing, the next best thing is the wrong thing, and the worst thing you can do is nothing.

En realistisk målsetting for brannvernarbeidet, sett i lys av hvilke tap som kan være akseptabelt, hører med. Realismen ligger blant annet i at ledelsen må sette av tilstrekkelige ressurser for å nå målsettingen, og være tydelig på at både mål og ressursbruk er forankret i ledelsen. Dette skal danne grunnlaget for rutiner, tiltak og daglig god “brannhygiene”. MEN, alt avhenger av gode holdninger i det daglige og en ledelse som går foran som gode eksempler for hele virksomheten. Ikke bare hva som sies, men også hva som gjøres.

Hånd i hånd

Holdninger og adferd skal gå hånd-i-hånd! Det handler blant annet om å stille krav til en ryddig og trivelig arbeidsplass. Ryddige omgivelser gjør det lettere å observere avvik og endret risiko. Litt slik vi tenker om lagring og møblering i rømningsveier for at de faktisk kan benyttes ved brann og andre trusler.

Dårlige stikkontakter, “spagetti” av skjøteledninger, lamper som blinker, kiler som holder brann- og rømningsdører åpne, og andre risikoelementer som behandles umiddelbart gir ikke bare redusert risiko og økt sikkerhet; Slikt har også ringvirkninger til inspirasjon og motivasjon for både de som har oppgaver i brannvernorganiseringen og for øvrige medarbeidere. Mange tenker nok at feil og mangler rapporteres «oppover», men det er vel så mye et lederansvar å etterspørre «nedover».

En bygningseier har ansvar for å tilrettelegge at bygningene er konstruert og tilrettelagt slik at de ivaretar god brannsikkerhet, og gir mulighet for trygg og sikker rømning hvis fare truer. Ofte er det andre enn eier som bruker bygget til daglig.

Leietaker og brukervirksomheten har da ansvar for å planlegge og gjennomføre et systematisk sikkerhetsarbeid, herunder risikovurderinger, opplæring, internkontroll og øvelser for ansatte. Det samme gjelder selvfølgelig hvis eier selv bruker bygget.

Eiers ansvar

Det er i hovedsak byggverket og de tekniske installasjoner som er eiers ansvar, og også at de kontrolleres og vedlikeholdes tilstrekkelig. Eier har også ansvar for samordning med brukervirksomhetene, slik at de er godt informert om brannsikkerheten og hvem som har ansvar for hva.

Brukervirksomheten har strengt tatt “bare” plikt til å ivareta bygget slik det er overlevert, bruke det i samsvar med gitte tillatelser og utvikle interne rutiner som sikrer at bruken skjer som tiltenkt. Kort sagt: Eier står for det faste tekniske og bruker for de organisatoriske forhold. Alt dokumenteres og gjøres sporbart.

Risikostyring handler i bunn og grunn om å identifisere, vurdere og håndtere risiko. For brannsikkerheten gjelder det å spørre seg selv hva det koster å redusere eller eliminere en risikofaktor, og hva konsekvensene kan bli av å la være.

Hvem har vel ikke tenkt; Skal vi ta på bilbelte når vi skal kjøre en tur i butikken? For hva kan vel hende på den korte turen?