Årsaken til at brannforskere ønsker å benytte VR i mye større grad fremover er at det både er kostbart og komplisert å få gjennomført blant annet tradisjonelle evakueringsforsøk på for eksempel hoteller. Det tar lang tid å planlegge en øvelse, og forsøkene kan også kun gjennomføres på tidspunkter som det passer for de aktørene forskerne skal samarbeide med. Med VR kan man i mye større grad styre prosjektet selv, og man har mer kontroll over det man ønsker å finne ut av.
Tidligere har man ikke hatt muligheten til å validere det man har funnet ut av ved bruk av VR. Men denne gangen la man VR-forsøket tett opp til et scenario man gjennomførte ved et feltforsøk i 2018. Da blir det mulig å sammenligne funnene fra de to forsøkene, noen som gjør det mulig å trekke konklusjoner om hvor godt VR-teknologi egner seg til denne type forskning.
Målet for både feltundersøkelsen og VR-scenarioet var å se på hvilken utgang deltakerne valgte når de skulle rømme ut fra hotellet. Alternativene var trappeoppgang, heis og brannheis.
Jobbet mye med VR-scenario
VR er jo en ganske ny teknologi som stadig blir forbedret, og det gir nye muligheter. Brannforskerne i dette prosjektet har derfor lagt ned mye arbeid i å få VR-scenariet så likt som virkeligheten var i 2018-forsøket. Både hotellrommet, korridorens lengde og bredde var lik som det hotellet som ble benyttet i forsøket i 2018. Det var også plasseringen av dørene inn til hotellrommene, nødskiltingen og farger på vegger og gulvtepper.
Både i evakueringseksperimentet i 2018 og i VR-eksperimentet ble deltakerne utstyrt med eyetracking-briller. Dermed kunne forskerne registrere hva deltakerne så på av informasjon både på hotellrommet og korridoren. Dette gir også et godt sammenligningsgrunnlag mellom de to forsøkene.
Hotellscenario
Både det fysiske hotellet og hotellet i VR-modellen hadde 36 etasjer. I begge forsøkene ble deltakerne plassert på et hotellrom i 16. etasje. Ingen av deltakerne var ikke varslet om at det var evakuering på gang. De hadde fått beskjed om at de skulle registrere relevant informasjon om hotellet og omgivelsene i forsøkene.
Hotellet hadde en trappeoppgang, heiser og en egen brannheis. Både feltundersøkelsen og VR-eksperimentet skulle se på hvilken rømningsvei deltakerne valgte på bakgrunn av den informasjon som eyetracking-målingene registrerte at de tok inn av informasjon om omgivelsene sine.
Resultatene ganske like
Forsøkspersonene ble plassert på to forskjellige rom hvor det ene rommet var i nærheten av trappeoppgangen og det andre i nærhetene av heisene. Forsøkene ble avsluttet når deltakerne enten gikk ned trappen eller inn i heisen. En del av forsøket var også å se på hvor lenge deltakerne var villige til å vente på heisen i en evakueringssituasjon. Ventetiden i VR-eksperimentet var opptil 5 minutter.
Både feltundersøkelsen og VR-eksperimentet kom frem til ganske like resultater. Litt i underkant av 90 % av deltakerne valgte heisen i VR-forsøket og litt i overkant av 90 % i feltforsøket. I scenario 2 hvor trappen var nærmest deltakerne, så er det en liten økning i at flere velger trappen: 16 % i VR-forsøket og 6 % i feltforsøket.
At resultatene er ganske samstemte betyr at VR er godt egnet å bruke i denne type forskning.
VR bør forbedres
Forskningsprosjektet avdekket også at det er mye med VR-teknologien som man både bør tenke igjennom, og som bør forbedres for at eksperimentene skal kunne legges enda tettere opp til virkeligheten. Forsøket avdekket blant annet at rømningsskiltene i korridoren var mer tydelige og dermed mer synlige i VR-scenariet enn i virkeligheten. Registreringen av eyetracking i VR-eksperimentet viste at deltakerne så mer på rømningsskiltene enn hva som var tilfellet i det fysiske forsøket. Det tilsier at i og med at skiltene var tydeligere i VR, så var det lettere for deltakerne å følge skiltingen i VR-eksperimentet enn i feltforsøket. I fremtiden bør man derfor bestrebe seg på å lage VR-scenarioer som er enda mer identisk med virkeligheten blant annet når det gjelder lysforhold og synlighet.
At man er mer oppmerksom på skilting i VR-eksperimentet kan også ha å gjøre med at det er vanskeligere å ha romfølelse i VR, og dermed følger skiltingen mer enn i en tradisjonell feltøvelse.
I etterkant av forsøkene fikk deltakerne et spørreskjema hvor de skulle fylle ut hvilken rømningsvei de ville ha valgt dersom dette hadde vært en virkelig brann. Da svarte halvparten av deltakerne både i VR-eksperimentet og i feltforsøket at de ville ha valgt trappene. Likevel var det bare 11 % som faktisk valgte trappene i det fysiske feltforsøket, og det syns forskerne var litt underlig.