Det oppsto en voldsom brann i Basa-huset utenfor Tønsberg i juli 2015. Sprinkleranlegget var koblet ut på grunn av vedlikehold, og det ble stilt mange spørsmål om hvorvidt brannsikkerheten i bygget var ivaretatt på en god måte.
Kripos klarte ikke å finne ut av hva det var som forårsaket brannen.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ga i 2016 daværende SP Fire Research i oppgave å granske brannen. SP konkluderte med at det var en del å sette fingeren på når det gjelder brannsikkerheten i bygningene. SP skrev også at rapporten ikke skulle brukes som grunnlagsdokument for fordeling av skyld eller ansvar i rettsapparatet.
Noen år i forkant av brannen hadde blant annet Firesafe laget en rapport som avdekket en god del avvik når det gjelder brannsikkerheten i bygningene. Konklusjonene i rapporten var at avvikene ikke var så alvorlige (tilstandsgrad 2) at de måtte utbedres umiddelbart – men i løpet av 0 til 2 år. Noen av avvikene hadde eierne begynt å utbedre, men det var en del som gjensto.
Ikke alminnelig god stand
Gjensidige betalte ut omkring 33 millioner til skadelidte etter brannen i bygningen. Det er disse pengene de ønsket å få tilbake fra Basa-husets eiere. De baserte søksmålet sitt på funnene i SP-rapporten, og at brannsikkerheten ikke kunne sies å være i alminnelig god stand. Blant annet at sprinkleranlegget var koblet ut, at det ikke hadde blitt kontrollert og fulgt opp av personell med FG-godkjenning på flere år, at seksjoneringen i bygningene ikke var god nok og at det sviktet når det gjelder organisatoriske tiltak. Blant annet at det tok uforholdsmessig lang tid å få reparert sprinkleranlegget, at leietakerne ikke var varslet om at anlegget ikke var i drift, at det ikke var satt opp ekstra brannvakter, at det skortet på manuelt slokkeutstyr, at det ikke var innført begrensinger eller forbud mot blant annet å utføre varme arbeider i bygningen - så lenge sprinkleranlegget ikke var i drift.
Ikke mislighold
I dommen står det blant annet at Gjensidige ikke har sannsynliggjort at det var feil ved brannskillene i bygget som gjorde at de ikke var i «vanlig god stand». Retten mener også at det heller ikke er sannsynliggjort uaktsomhet fra Basa-Huset AS sin side med hensyn til brannskillenes tilstand som kan ha hatt betydning for brannutviklingen.
Når det gjelder sprinkleranlegget, står det i dommen at anlegget var gammelt og stengt ned for vedlikehold branndagen, men at partene er enige om at det mest sannsynlig ville ha fungert etter sin hensikt om det hadde vært i drift. Lagmannsretten understreker at det ikke er forbud mot å stenge ned sprinkleranlegg for reparasjon og vedlikehold.
Lagmannsretten er enig med Tingretten i at Basa-Huset AS hadde tilstrekkelig kompenserende tiltak under nedstrengningen av sprinkleranlegget. Derfor finner retten at det ikke er sannsynliggjort at nedstengingen av sprinkleranlegget var uforsvarlig eller uaktsomt.
Lagmannsretten sier at Basa-Huset AS hadde tatt grep for å opprettholde og bedre brannsikkerheten i bygningen, og at det ikke er grunnlag for å hevde at Basa-Huset AS ga «blaffen i brannsikkerhet» som det ble hevdet i Tingretten.
Lagmannsretten kom også frem til at det var forsvarlig av Basa-Huset AS å basere oppgraderingen av brannsikkerheten i bygget på Firesafe-rapporten. Etter Lagmannsrettens syn er det heller ikke sannsynliggjort at måten Basa-Huset AS fulgte opp Firesafe-rapporten på kan bebreides selskapet som uaktsomt.
Viktig for byggeiere i fremtiden
Det er advokat Morten Steenstrup fra advokatfirmaet SANDS som har ført saken for eierne av Basa-huset i to rettsinstanser sammen med advokatfullmektig Andreas Gothe Schultz. Han er veldig fornøyd med Lagmannsrettens konklusjoner.
- Dette er en knusende seier og en fantastisk oppreisning for eier av bygget. Ved en slik storbrann er det lett å angripe og stigmatisere eieren. Etter 5 år i tøff kamp mot et av Norges største forsikringsselskaper er eier fullstendig renvasket, og vi har fått en dom som jeg tror blir viktig for byggeiere i fremtiden, sier Morten Steenstrup.
- Tønsberg tingrett avsa frifinnende dom etter en omfattende behandling over seks uker i fjor. Leietakerne valgte ikke å gå videre med kravet etter tingrettens dom, men Gjensidige fortsatte ankesaken for Agder lagmannsrett alene. Agder lagmannsrett har nå avsagt sin dom, etter nye seks ukers rettsforhandlinger i januar og februar i år. Heller ikke denne gang ble det funnet grunnlag for å holde utleier ansvarlig, og igjen endte saken med full frifinnelse for Basa-Huset. I dommen tas det særlig stilling til hvilke krav leietakerne kan stille til byggmessige kvaliteter, brannsikkerhet og organisatoriske tiltak i eldre utleielokaler, der leiekontrakten ikke regulerer dette spesifikt, sier han.
Bygningen var forsikret i Tryg Forsikring som utbetalte om lag kr 137 millioner i brannforsikringserstatning til BASA-Huset AS.
- Gjensidige Forsikring hadde saksøkt vår klient for kr 33 millioner som var utbetalt til leietakerne og som forsikringsselskapet ville ha tilbake. Tre andre leietakere hadde også saksøkt vår klient for 13,1 millioner, men trakk anken under forberedelsen til ankeforhandlingene. Gjensidige måtte totalt betale kr 13,5 millioner i saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten. Ankefristen til Høyesterett er ennå ikke utløpt, sier Morten Steenstrup.
Dommen er et steg tilbake når det gjelder brannforebygging
- Vi er uenige i rettens begrunnelse av dommens premisser. I lys av de mange sakkyndige rapporter som påpeker mangelfull brannsikkerhet ved bygget, er vi overrasket over at bygningseier ikke holdes ansvarlig for at bygningen til enhver tid skal ha et fullgodt og forsvarlig brannvern. Her mener vi det burde vært en strengere aktsomhetsplikt. Denne dommen gir et uheldig signal, og er et steg tilbake når det gjelder brannforebygging for bygningseiere og utleiere, sier Torleiv Rike som er advokat i Gjensidige.
Gjensidige har ikke tatt stilling til om dommen skal ankes til Høyesterett.