Det var rundt 100 flere kvinnelige professorer i 2022 enn i 2021, mens det var en marginal nedgang i antallet mannlige professorer. Nåløyet er trangt.
Men dette nåløyet har Monika Metallinou presset seg gjennom med iherdig innsats og hardt arbeid, som imponerte en kommisjon som vurderte henne for professoratet. De konkluderte med at hun har levert et fremragende stykke arbeid.
Visse kriterier er nødt til å være oppfylt for å huke tak i den høythengende tittelen Professor. Du skal ha produsert et spesifikt antall vitenskapelige verk tilsvarende minst tre doktorgradsavhandlinger. Metallinou leverte 22 vitenskapelige artikler, hvorav de 15 viktigste i fulltekst, som kravet er. I markeringsseremonien som ble avholdt på HVL den 8. nov, takket Monika sine samarbeidspartnere og spesielt sine 5 stipendiater for et godt og viktig samarbeid.
- Hva var årsaken til at du ønsket å bli professor?
- Å søke om en professortittel handler om å komme inn «i det gode akademiske selskap», sier Monika med et smil.
- Å få annerkjennelse på at man har nådd det samme nivået som andre en har beundret lenge - ja, det er en form for å klare noe en har drømt om og jobbet for i lang tid, sier hun.
- Men den utløsende faktoren er heller … kvantitativ. Man teller antall artikler, konferansebidrag, PhD-stipendiater man har veiledet, annet utdanningsrelatert bidrag for institusjonen (som å ha startet studieprogram, akademisk ledelseserfaring) og dersom summen begynner å overbevise en selv, da går man videre med søknaden.
- Det er en stor fordel for en akademisk karriere å ha en doktorgrad i bunn, da det er en forskerutdanning. Det er i hovedsak gjennom dette at man lærer seg å forske.
- En annen kjempeviktig faktor for å ta steget og faktisk søke om professortittel var at jeg hadde solid støtte hjemmefra, legger hun til.
Kjent i bransjen
Metallinou studerte først kjemiteknikk, og fikk en PhD i høgtemperaturkjemi i Hellas der hun opprinnelig kommer fra. Et opphold på NTNU i Trondheim (den gang NTH) brakte henne til Norge. I dag er hun et anerkjent fjes ved HVL (Høgskulen på Vestlandet), og er omgitt av svært takknemlige studenter. Hun har i perioden i HSH (Høgskolen Stord/Haugesund), som den 1. januar 2017 gikk inn i HVL (Høgskulen på Vestlandet), undervist i en rekke forskjellige fag etter som behovet har endret seg ved institusjonene. Nå underviser hun på MSc-nivå innen risikoanalyse og beredskapsledelse.
Komitéen som vurderte Metallinou var satt sammen av tre velrenommerte professorer, én kvinne (leder i komitéen) fra Universitetet i Agder og to menn. Den ene mannlige professoren arbeider ved HVL i Sogndal, og den andre er fra et anerkjent utenlandsk universitet.
- Det er forskningsarbeidene som langt på vei definerer sammensetningen av en slik komité, forklarer Metallinou.
Jeg publiserte tre vitenskapelige artikler alene, for å overbevise andre og for å tiltrekke meg samarbeidspartnere. Og det virket!
- Siden veldig mange forskere har en viss bredde i sitt arbeid, velges medlemmene i komitéen slik at minst en av komitémedlemmene har spesialkompetanse på hvert område som skal vurderes. Jeg opplevde behandlingen fra komitéen som veldig profesjonell og rask, da de brukte omtrent 4 måneder på å vurdere de 48 vedlagte dokumenter de måtte sette seg inn i. (Artikkelen fortsetter under bildet.)
Begynte å fokusere på forskning
- Hvordan har prosessen vært?
- Jeg begynte å fokusere mye på forskning i 2016, men hadde en doktorgrad bestående av tre vitenskapelige artikler fra 1992. Tross for det lange oppholdet uten publiseringer, var forskningsmuskelen aktiv da jeg bestemte meg for å satse mer faglig, og tok opp igjen forskningstråden i 2016, forteller Metallinou.
- Jeg publiserte tre vitenskapelige artikler alene, for å overbevise andre og for å tiltrekke meg samarbeidspartnere. Og det virket!
Metallinou har bred bakgrunn innen pedagogikk og utvikling av utdanningsprogrammer og fag, og har ifølge komitéen fordypet seg i pedagogikk og undervisningsprinsipper utover det som kreves for professortittelen. Hennes undervisningsfilosofi kombinerer klassisk forelesning med studentaktiv læring.
- Jeg har også vært velsignet med god tilgang på stipendiater, sier Metallinou.
- To av disse er Nærings-PhD, den tredje er et internt HVL-stipend i samarbeid med PhD-programmet i Datateknologi, den fjerde er gjennom NFR (med Gjensidige Stiftelsen og Brannløftet som hovedsponsor for forskningsprosjektet DYNAMIC), og den femte er også NFR-finansiert, gjennom Tunnel-sikkerhetsprosjektet KATS, forklarer den nyutnevnte professoren.
- Jeg er meget stolt av hver eneste PhD-student jeg har veiledet eller fortsatt veileder. Den første Nærings-PhD studenten disputerte allerede i 2019, og prosjektet fortsetter med en ny PhD-student. Prosjektet, som er initiert av næringslivet, har produsert resultater som er direkte kostnadsbesparende for industrien de aktuelle PhD-kandidatene jobber for.
- Stipendiaten i DYNAMIC skal disputere den 20. november, digitalt, fra Australia. Hun fikk en treårs post doc kontrakt for å jobbe med tilpasning av samfunn til økt skogbrannfare gjennom bærekraftige løsninger i et velrenommert universitet down – under. Vi har siden forskningsprosjektet ble igangsatt i 2020, sammen studert mulige tiltak for å redusere brannfaren i randsone mellom natur og bebyggelse, med utgangspunkt i hendelser der slike branner ble utfordrende de siste årene (slik som Sotra 2021 og Flatanger 2014). Vår tilnærming ser ut til å vekke interesse både i Norge, men også i land som opplever langt større utfordringer med brann i landskapet. Planen er å ha kommet frem til tilstrekkelige svar/informasjon/læring innen utgangen av 2024.
Jeg er meget stolt av hver eneste PhD-student jeg har veiledet eller fortsatt veileder.
- Den internt finansierte stipendiaten arbeider med innføring av VR (Virtual Reality) trening i brannbefalsutdanningen da det er nyttig å finne ut hvordan kombinere dagens trening i øvingsfelt med en grad av virtuell trening og eksaminering. Den nyeste PhD studenten arbeider med tunnelbrannsikkerhet.
- Alle prosjektene er sikkerhetsrelatert, derfor fikk jeg opprykk til Professor i Sikkerhetsfag, med BRANN som ett av elementene.
Det beste var en god klem
- Hva har vært mest givende/stas med professor-tittelen så langt? Er det noe som er endret innen jobb-situasjonen din?
Jeg har siden 2016 jobbet med å forstå beredskapsarbeid, og hvordan forbedre og dokumentere læring i forbindelse med aktivitetene som gjennomføres.
- Det beste var å lese vurderingsbrevet fra komitéen, og å få en god klem hjemme, sier den nyutnevnte professoren blidt.
- Og JA, det var veldig stas å bli gratulert på jobb. Jobbsituasjonen ble ikke påvirket av opprykket, det ligger i kortene når det handler om et såkalt personlig opprykk, der det ikke opprettes en egen professorstilling for vedkommende. Arbeidsoppgavene fortsetter som før, med noe bedre muligheter for å drive videre forskning.
Vil forstå beredskap
- Jeg har siden 2016 jobbet med å forstå beredskapsarbeid, og hvordan forbedre og dokumentere læring i forbindelse med aktivitetene som gjennomføres.
- Det jeg kanskje er mest stolt av, er en artikkel der jeg analyserte en serie av fullskalaøvelser på Haugalandet, og benyttet en teori som avdekket om organisasjonene lærte «å gjøre ting riktig» (eller såkalt enkeltkretslæring, der man øver til ønsket resultat er oppnådd) eller «å gjøre de riktige tingene» (eller såkalt dobbeltkretslæring, der man reviderer og justerer målene) for å forbedre beredskapen.
- Den artikkelen har vært benyttet en del av andre, for å forstå og forbedre sine nærliggende beredskapssystemer, avslutter Metallinou.