Møtet ble avholdt hos SINTEF Community, og det var mange som hadde møtt opp for å høre om disse forlagene som er klare for høring.
Det var Jarl Tonning som er avdelingsleder i NOKAS Brannkonsult AS som presenterte standardforslaget om bruk av heis under en brann. Per dags dato er det ikke tillatt å bruke heis om det brenner i et bygg uansett om brannen er langt unna heisen eller ikke. Etter hvert som stadig flere eldre og personer med nedsatt funksjonsevne skal bo hjemme lengst mulig, så har man begynt å tenke i alternative baner i forhold til hvordan disse personene skal komme seg ut av bygningen om det skulle oppstå en brann.
Langsiktig arbeid
- Det er faktisk åtte år siden dette arbeidet ble påbegynt. Men til å begynne med hadde vi finansieringsproblemer. Dette med at ikke alle personer vil klare å komme seg ut på egenhånd er en utfordring som sonderer under likestillingsministeren. Så vi tok kontakt med ministeren og la frem problemstillingen, og fikk økonomisk støtte fra departementet. Dette førte til at også flere kom til med penger, og arbeidet kunne begynne for alvor. Det har tatt omkring et år å få forslaget ferdig, sier Jarl Tonning.
- Sikker rømning med bruk av heis vil være en av de viktigste standardene innenfor universell utforming, og gir svake grupper full mulighet til å evakuere bygg på en effektiv måte med bruk av vanlig heis. Den gir også innsatsstyrkene større muligheter til å redde folk, sier han.
Erstatter ikke rømningsveier
Forslaget til standard innebærer ikke at heisene skal erstatte eksisterende rømningsveier i bygget. Standarden skal heller ikke være i konflikt med kravene i TEK. Det er heller ikke meningen at det skal installeres en ny heis eller en egen evakueringsheis. Formålet med standardforslaget er at det skal være mulig å bruke den eksisterende heisen i bygget til å komme seg ut av bygningen i en kort tid etter at det har brutt ut brann.
- Det er også visse forutsetninger som skal være oppfylt for at man skal kunne benytte heisen under en brann. Blant annet skal heisen befinne seg i sikker sone som ikke er truet av brannen. Om heisen ikke gjør det, så skal den ikke benyttes. Da skal den automatisk gå ned til første etasje, og bli stående der, sier Jarl Tonning.
Sikker sone
Standarden inneholder premisser for hva som defineres som sikker sone. Det skal også skiltes og installeres blinkende rødt lys hvis det er slik at heisen ikke skal benyttes under brannen. Det vil også stilles krav til at branndeteksjonssystemets ytelser skal gjøre bruken av heis trygg i en brannsituasjon.
- Dette må prosjekteres utfra hvert enkelt tilfelle, sier Jarl Tonning.
Det kom spørsmål fra salen om det var mulig å lage en standard som tar høyde for menneskelig adferd, og hvordan for eksempel utsatte gruppe skal bli prioritert. I tillegg kom det spørsmål om hvordan kravene i dagens regelverk om at bruk av heis under en brann skal være en planlagt evakuering og skal skje under oppsyn. Jarl Tonning sa at arbeidsgruppen er kjent med de fleste innvendinger, og oppfordret alle som har kommentarer til å legge dem inn under høringsprosessen. Standardforslaget sendes på høring i neste uke.
Brannsikring av fasader
En annen arbeidsgruppe som har jobbet med et stort og komplisert fagfelt er den som har laget et forslag til standard for brannsikring av fasader.
- Per dags dato er det ingen standarder som har forsøkt å sammenstille alle tiltak ved fasaden på en bygningskonstruksjon som vil forhindre at branner sprer seg. Det har vært et komplisert område å jobbe med fordi det er så mange ulike fag involvert, sier Geir Jensen som er seniorrådgiver i COWI.
Det er omkring 20-25 % av alle branner som sprer seg utvendig, og de blir ofte store og kostbare. Blant annet har flere av de største industribrannene spredt seg på denne måten. Derfor er det en god ide å se på tiltak som vil kunne forhindre slike branner.
Prosjektet har også gjennomført store fullskalatester både for å se på brannutvikling og teste ut ulike slokkeløsninger.
Manglende regelverk
- Regelverket er mangelfullt i forhold til å forhindre slike branner. Beskyttelseskravene er ulike, og de tolkes også forskjellig, sier Jensen.
Blant annet er det ingen angitte krav hverken til deteksjon eller slokking av slike branner.
- Det blir løst med feilprosjektering av sprinkleranlegg eller vanntåke. Intet regelverk eller standard har tatt høyde for vind. Målet med dette prosjektet er at det skal være likt sikkerhetsnivå over hele landet, og dette skal kunne dokumenteres, sier Jensen.
Han vil ha bort den sysingen som foregår i dag, og at man kan plukke fra flere standarder etter eget forgodtbefinnende.
- Om man bruker det nye forslaget til standard, så skal man holde seg kun til det, sier Geir Jensen.
Forhindre gjennombrenning
Standarden skal dokumentere hver bygningsdel sin ytelse når det gjelder brannmotstand. Slokkesystemet som installeres skal være tilpasset den ytelsen som brannskallet i bygningen har. Metoden kan brukes på alle typer bygg, og det skal være lett å følge med hvordan man har tenkt.
Det sentrale er å forhindre at brannen brenner igjennom konstruksjonen.
Mye fokus har vært viet varmestråling når det gjelder utvendig brannspredning.
- Men det er ikke dette som er problemet. Det er vind, gnister og flammekast som sprer en brann fra bygning til bygning, sier Geir Jensen.
Svake punkt i en bygningskonstruksjon er vinduer, sprekker, gjennomføringer og feil eller for dårlig brannmaling og brannimpregnering.
Liten brann er lett å slokke
- Testene våre har vist at å slokke en overfladisk brann på en fasade er veldig lett. Man trenger ikke mye vann, og det er fort gjort. Men man må sette i gang med slokking umiddelbart etter antennelse, sier han.
Om brannen har gått igjennom bygningskonstruksjonen, så er det veldig vanskelig å slokke. Derfor er tidlig varsel om brann helt essensielt. Der har varmestrålingsdeteksjon vist seg å fungere meget bra.
- Da får man iverksatt slokking mens brannen er svært liten, sier Jensen.
I tillegg kan alt på en fasade tettes, slik at gnister og flammekast ikke får tak.
- Det er heller ikke så mye som skal til for å sikre en fasade mot brann, og man kan bruke enkle virkemidler. Vi snakker ikke om å bygge om fasader til robuste konstruksjoner, sier Geir Jensen.
Internasjonal trend
Andre land er også inne på samme tankegang.
- Både USA og Australia jobber med noe av det samme, sier Geir Jensen.
Der er det de store skogbrannene som sprer seg til bebyggelse har satt i gang denne prosessen.
Fra spørsmål fra salen om dette egentlig egner seg som en standard, så svarte Geir Jensen et ubetinget ja.
- I og med at vi ikke har noe som dekker dette området i dag, så er alle initiativ bedre enn ingenting, sier han.
Han tror tiden er moden for å ta et stort og viktig grep for å forhindre fasadespredning.
- Vi må begynne et sted, slik at folk venner seg til denne tankegangen, sier han.