Dette er et leserinnlegg og meningene i innlegget er forfatterens egne.
Brannvern der mennesker kan være truet ved brann er det naturlig for oss alle å fokusere på. Men årlig rammes det norske landbruket av fjøsbranner, som resulterer i at tusenvis av dyr lider og dør. I de seneste månedene alene har opp mot 10 000 dyr omkommet i slike branner.
En betydelig økning i antallet fjøsbranner har kastet lys over et dyptliggende, og ofte oversett problem: mangelen på tilstrekkelig brannsikkerhet i norske fjøs, mangler på bondens kunnskap om brannvern og beredskap og de alvorlige konsekvensene dette har for dyreliv, dyrevelferd og beredskap i det norske landbruket.
Fjøs kan være dødsfeller
Fjøsene, som i teorien er ment å være trygge tilfluktssteder for landbruksdyr, er i altfor mange tilfeller rene dødsfeller. Det er hjerteskjærende å innse at mange dyr, innesperret i disse bygningene, sjelden blir reddet ut i tilfelle brann. Dette bringer frem et kritisk spørsmål: "bryr vi oss nok om sikkerheten til dyrene i norsk landbruk"?
I 2022 var det en markant økning i antall storbranner i norske fjøs. Eksempler på slike tragiske hendelser inkluderer brannen på Klepp på Jæren hvor 500 griser omkom, og en annen i Ringsaker som resulterte i tap av 300 griser. I tillegg ble 90 kyr ofre for en brann i Gausdal. Disse hendelsene illustrerer et dystert bilde av dyrevelferden i norske fjøs.
Forholdene i mange norske fjøs er langt fra ideelle. En brannkonstabel som var med på slukking av en fjøsbrann tidligere i år sa: “Det mest ugjestmilde miljøet i verden finner du i fjøs".
Overbefolkning, dårlig ventilasjon, og manglende brannsikring utgjør en risikofylt kombinasjon. Det er på høy tid at vi erkjenner denne realiteten og tar konkrete skritt for å bedre disse forholdene.
Hvorfor skjer det ingenting?
Men hvorfor tar vi ikke brannvern i fjøs på alvor? Er det mangel på bevissthet, utilstrekkelige forskrifter, en undervurdering av risikoen eller en form for likegyldighet? Det er essensielt at vi adresserer disse spørsmålene og implementerer strengere regler og kontroller for å sikre både dyrenes og menneskenes sikkerhet.
Statistisk sett har antallet fjøsbranner i Norge vært bekymringsfullt høyt de siste årene. Selv om nøyaktige tall for de siste årene ikke er umiddelbart tilgjengelige, indikerer tidligere data en økende trend. Dette er ikke bare en tragedie for de berørte dyrene og deres eiere, men også et miljøproblem og et samfunnsanliggende.
En av de mest fremtredende årsakene til fjøsbranner er elektriske feil, særlig knyttet til varmgang i sikringsskap. Landbrukets Brannvernkomité og Bondelaget har tatt initiativ for å redusere brannrisiko, men likevel brenner det ofte i norske fjøs.
Det er essensielt at vi adresserer disse spørsmålene og implementerer strengere regler og kontroller for å sikre både dyrenes og menneskenes sikkerhet.
Dyrene fortjener et trygt miljø
Det er på tide at vi som samfunn tar et standpunkt. Vi må prioritere og forbedre brannsikkerhetstiltak i fjøsene. Dette inkluderer bedre utdanning og opplæring for gårdeiere/bønder, strengere krav til bygningene, og mer regelmessig inspeksjon av eksisterende forhold.
Vi må også fremme en kultur hvor dyrevelferd ikke er en ettertanke, men en integrert del av landbrukspraksisen.
Det er jo et tankekors at disse brannene stort sett ender med et tragisk resultat uten at vi setter inn effektive, skadebegrensende tiltak. Og, vi vet at det koster å sikre, men det må ses på som en investering i dyrevelferd, og ikke en utgift.
Vi vet at det koster å sikre, men det må ses på som en investering i dyrevelferd, og ikke en utgift.
La oss handle nå for å forhindre fremtidige tragedier. Våre landbruksdyr fortjener et trygt og sikkert miljø, og det er vår plikt som ansvarlige borgere å sikre at de får nettopp det.
Det er tid for en endring, og den endringen må starte i dag!
Om skribenten:
Rolf S. Nordberg har jobbet som brann- og redningsmann i hele sitt yrkesaktive liv. I tillegg underviser han i dag i brannvern- og beredskap for ansatte innen industri, næring, skoler, boliger og sykehjem.
Kommentar red.: En redigert utgave av dette innlegget ble først publisert på vg.no.