Lørdag 11. september 2021 var 20-årsdagen for terrorangrepene mot World Trade Center i New York 2001. Den dagen døde mer enn 2700 mennesker da terrorister kapret to fly og krasjet dem inn i tvillingtårnene.Ytterligere 184 mennesker ble drept i angrepet på Pentagon nær Washington DC, og 40 passasjerer og besetningsmedlemmer døde da et fjerde kapret fly styrtet i Pennsylvania.

Sikkerhetstiltak på flyplasser har i etterkant av hendelsen blitt betraktelig strengere og forbedret. Men også for de i brann- og redningstjenesten har det vært mange endringer i måten de gjør jobben sin på som et direkte resultat av 9/11. Dette er positive endringer som har det gjort det tryggere for brannmannskap å utføre jobben sin, men har også gitt en forbedret trygghet for alle andre.

Amerikanske NFPA (National Fire Protection Association) skriver i nettavisen NFPA.org om fire elementene som er utarbeidet av NFPA Journal som har endret brann- og redningstjenesten i USA etter terrorangrepene.

1. En ny tilnærming til første-responder-kommunikasjon

En av de største utfordringene som ble nevnt av brannmenn, politifolk, utrykningspersonell og andre som rykket ut til terrorangrepene – i særdeleshet angrepene på World Trade Center, var mangler i kommunikasjonen mellom etatene. I en artikkel fra 2011 til minne om årsdagen, kalte Associated Press hendelsen "en konfrontasjon mellom de verste mulige problemer innen kommunikasjonsteknologi."

Derfor er det ikke overraskende at en av de viktigste anbefalingene i den amerikanske regjeringens 11. september kommisjonsrapport fra 2004, var å opprette et bredbåndsnettverk utelukkende viet til de første som skal respondere i en nødsituasjon. I dag eksisterer det i form av FirstNet, et nasjonalt bredbåndsnettverk eksklusivt utarbeidet for første respondenter. Nettverket, som ble opprettet i 2012, gir de nødetatene som skal komme til områder der hendelser skjer; fra bygninger som kollapser til skogbranner, blir prioritert på nødnettet. Sivile brukere som kan bremse nettverket, kommer i andre rekke.

2. Oppdateringer av koder og standarder

To hovedområder av koder og standarder som ble forbedret er helse- og sikkerhetsrespons og sikkerhetsnivået. En artikkel publisert av NFPA Journal for 10-årsdagen for 11/9 skisserte noen bemerkelsesverdige oppdateringer av NFPA-koder og standarder i kjølvannet av terrorhendelsene. NFPA 1981, Standard on Open-Circuit Self-Contained Breathing Apparatus (SCBA) for Emergency Services, ble oppdatert til at SCBA-utstyret skal beskytte mot kjemiske, biologiske, radiologiske og kjernefysiske angrep.

Informasjon om hvordan man reagerer på hendelser som involverer radioaktivt materiale ble lagt til i NFPA 472, Competence for Responders to Hazardous Materials/Weapons of Mass Destruction Incidents. Endringer i NFPA 101®, Life Safety Code®, and NFPA 5000®, Building Construction and Safety Code®, økte kravene til nødutgangsbredden fra 44 tommer til 56 tommer hvis trappene skal håndtere evakuering av 2000 mennesker eller mer.

Det ble også gjort endringer i NFPA 72®, National Fire Alarm and Signaling Code®, der massemeldingssignaler skal erstatte brannalarmsignaler. Mer informasjon om forebygging av bygningskollaps og nødplanlegging ble også lagt til i flere standarder.

3. Lære om behovene til brannmannskaper

NFPA Research divisjon har etter terrorangrepene utformet behovsvurdering av det amerikanske brannvesenet kalt ”Needs Assessment”, som blir utgitt hvert tredje til femte år. Denne rapporten omfatter de mest presserende behovene til amerikas mer enn 1 million karriere- og frivillige brannmenn. Gjennom årene etter 11. september har disse undersøkelsene og påfølgende rapporter ført til økte midler fra staten til utstyr og opplæring av brannmannskap.

4. Beredskap i privat sektor

Siden 1995 har NFPA publisert NFPA 1600, Standard on Continuity, Emergency, and Crisis Management. 9/11 Commission Report anbefalte privat sektor å begynne å vedta nye standarden innenfor brann- og sikkerhet. Rapporten kalte NFPA 1600 "vår nasjonale beredskapsstandard." I dag har stater som Connecticut til og med innarbeidet NFPA 1600 ved referanse i brannkodene, mens programmer som FEMAs Ready Business bruker NFPA 1600 som grunnlag for å utdanne bedriftseiere om å forberede seg på farer som orkaner. I følge Association of Continuity Professionals har NFPA 1600 i løpet av de siste 15 årene er brukerbasen utvidet, ikke bare i Nord -Amerika, men også i Midtøsten og Asia.

NFPA har laget en video som skisserer disse fire årsakene:

Les hele artikkelen og få mer informasjon her: https://www.nfpa.org/News-and-Research/Publications-and-media/NFPA-Journal/2021/Fall-2021/News-and-Analysis/Dispatches/911-List