(Dette er en forkortet versjon. Ta kontakt med redaksjonen om du vil ha tilsendt fullversjonen)
Det er alvorlig at sentrale skadeforebyggende organisasjoner og myndigheter ikke greier å behandle statistisk materiale på en sannferdig måte. Dette er organisasjoner vi som fagfolk er vant til å stole på, og som media og publikum er helt avhengige av å stole på.
Mat med høyt innhold av vann antenner ikke
DSB sitt begrep «branntilløp» omfatter alle hendelser på komfyren som ikke er ulmebrann eller flammebrann (se liste med begrepsdefinisjoner bakerst i artikkelen). Denne gruppen inneholder en stor undergruppe som kalles tørrkoking. Dette er kokekar med eller uten mat som blir overopphetet. Kokekaret kan inneholde fett, smør, oljer og sukker som kan antenne. Statistikken viser oss imidlertid at svært mange av disse tilfellene ikke medfører hverken glødebrann eller flammebrann fordi de inneholder annen type mat. Dette er nærmere beskrevet i avsnittet «Statistisk materiale».
Jeg har gjort mange brannforsøk der grønnsaker og annen mat er «glemt igjen» på en plate og som ikke har utviklet seg til flammebrann – blant annet pasta, ris, poteter, gulrøtter, erter og risengrynsgrøt. Forsøkene er også behørig beskrevet i boken «Komfyrbranner – etterforskning, evaluering og forebygging». Ikke alle forsøkene er publisert ennå, men det kommer. Alle disse matvarene inneholder mye vann, og noe karbohydrater. Utviklingen er den samme i alle forsøkene. Vannet fordamper ved koking. Når vannet har fordampet, ligger matvaren mot den varme bunnen i kokekaret. Der skjer det en langsom uttørking, og matvaren forkuller sakte. Det er ingen antydning til flammebrann; se figur 1. Det utvikles en del damp og røyk, og det lukter selvfølgelig svidd mat. Flere av forsøkene er utført ved normal koking. Det vil si at kjelens innhold bringes til kokepunktet for så å skru ned effekten på platen og fortsette kokingen. Et spørsmål er om matvarene ville kunne utviklet flammebrann ved full effekt på platen. Min vurdering er at dette fortsatt ikke vil skje. Det er alt for mye vann i matvarene, og uttørkingen går fortsatt sakte. Det vil derfor etter min vurdering også i disse tilfellene skje en sakte uttørking og forkulling, men ingen brann. Mine forsøk og antakelser understøttes av en svensk rapport fra 2017 som heter «Torrkokningar».
Hvor mye vann matvarene inneholder finnes på www.matvaretabellen.no. Noen eksempler er potet med 75 – 80 prosent vann, blomkål med 86 prosent vann og gulrot med 90 prosent vann. Forsøk jeg har utført så langt viser at det må en viss mengde olje, smør eller sukker til for at det skal oppstå flammebrann.
Statistisk materiale
Politiets innrapporteringer
Det sikreste statistiske materialet innen brannårsaker er politiets innrapporteringer. I bacheloroppgaven «Dagens status på distriktsvise brannetterforskningsgrupper» skrevet av Tobias Rød og Øivinn Melle har man studert brannstatistikk for årene 2016, 2017 og 2018. Årsgjennomsnittet for antall bygningsbranner er 3 136. Sammenlagt viser statistikken at det ikke er innrapportert eller etterforsket brann i bygg for rett i underkant av 70 prosent av tilfellene. Etter det jeg erfarer, er ikke situasjonen vesentlig bedre i dag. Melle uttaler dette i rapporten:
- Det er vanskelig å forebygge branner på en effektiv måte når man bare kjenner brannårsak i 20 prosent av tilfellene.
Selv innrapportering av årsak til dødsbranner svikter helt. Nye tall fra DSB fra 2016 til medio oktober måned 2020 viser 146 omkomne og 53 innrapporterte brannårsaker. Det er kun 36,3 prosent av alle dødsbrannene. Noe etterslep er det, men det er fortsatt store mangler.
Når etterforskede branner og innrapportering av brannårsak er så lav slik tallene ovenfor viser, er de vanskelig å bruke til noe som helst. Tallene blir svært usikre og det er etter mitt syn ikke forsvarlig å anta at årsaksfordelingen kan legges til grunn for generelle betraktninger.
Det samme fenomenet gjelder generelt for branner, og ikke bare dødsbranner. Jeg har henvendt meg til DSB for å få tall om politibekreftede brannårsaker og årsak til branntilløp fra og med 01.01.2016 til og med 2019. Siden politiet har etterforsket, mener jeg det er grunn til å tro at det vesentligste av dette er reelle branner og i liten grad bare branntilløp. Svaret fra DSB viser følgende:
- For bolig er andelen hendelser uten registrert årsak 78,4 % (skorsteinsbranner er ikke tatt med)
- For alle branner er andelen hendelser uten registrert årsak 85,7 %
Også i disse tilfellene er det innrapportert så få årsaker i forhold til hendelser at de etter min mening ikke kan brukes til noe. Usikkerheten er alt for stor.
Tall fra BRIS
BRIS står for Brannvesenets innrapporteringssystem. Dette er et system der en melding om en hendelse automatisk generer et krav om innrapportering av hendelsen. BRIS er nærmere forklart på DSB sine nettsider. Det er viktig å være klar over at opplysningene i BRIS er brannvesenets oppfattelse på stedet. En nærmere etterforskning vil kunne gi noe avvikende resultater.
Fra og med 01.01.2016 og fram til medio oktober 2020 viser BRIS-statistikken følgende tall for spørsmålet: Hva startet brannen eller branntilløpet i?:
I BRIS-systemet legges det inn informasjon om hvorvidt brannen på komfyren spredte seg og hvor stor spredningen var. Da har altså brannvesenet registrert at det var brann. Jeg har henvendt meg til DSB for å få disse tallene fra og med 01.01.2016 til medio oktober 2020. DSB oppgir følgende tall. Alle tall gjelder kun for boliger:
De to ovenfor nevnte tabellene dekker omtrent det samme tidsrommet fra og med 01.01.2016 til og med medio oktober 2020. Tabellene viser at det er stor forskjell på antall reelle branner (903 stk.) og samlebegrepet «branntilløp og brann» (8 772 stk.).
I BRIS-systemet registreres det om det på brannstedet var observert glør eller flammer. I e-post fra DSB opplyses det at det for samme periode ble registrert 670 slike tilfeller. Tallet avviker noe fra 903 som angitt i tabellen nedenfor, men de stemmer godt når det gjelder størrelsesorden. Forskjellene skyldes antakelig at brannvesenet rapporterer noe ulikt.
Tall fra forskningsrapporter i Norge
Forskningsrapporter er vel kanskje den kilden som gir den mest korrekte informasjonen fordi metodene er grundige og nøyaktige. Jeg har hentet et utdrag av rapporten «Analyse av dødsbranner i Norge i perioden 2005 – 2014» fra RISE Fire Research fra 2017 for å vise dette:
"DSBs brannstatistikk, hvor det i perioden var registrert 517 dødsbranner og 571 omkomne, inneholder en del informasjon om selve brannen, i tillegg til antall skadde og kjønn og alder på de omkomne. Det ble forespurt innsyn i samtlige politirapporter fra disse brannene, og vi fikk tilsendt 347 politirapporter (68 % respons) som ble gjennomgått. Informasjon fra disse ble slått sammen med informasjonen fra DSBs statistikk."
På side 33 i rapporten vises årsaker til dødsbranner i tiårsperioden fra og med 2005 til og med 2014.
I rapporten er resultatene kommentert slik:
"Det fremgår av figuren at den største årsakskategorien er «åpen ild». Åpen ild inkluderer blant annet levende lys og røyking, som utgjør henholdsvis 7,3 % og 34,4 % av underårsakene i denne kategorien.
Den nest største årsakskategorien er «ukjent». Denne årsaken rapporteres når det er så få spor at man ikke kan sannsynliggjøre andre årsaker.
Tredje største årsakskategori er «feil bruk». Denne kategorien omfatter feil bruk av elektrisk utstyr, eksempelvis gjenglemt mat på komfyren og tildekking av ovner."
Når det gjelder dødsbranner i tiårsperioden fra og med 2005 til og med 2014 ser man at den desidert største årsaken er åpen ild som blant annet innbefatter røyking og vokslys. Komfyrbranner er lagt inn i kategorien «feil bruk». Denne kategorien omfatter mange forskjellige brannårsaker inklusive glemt mat på komfyren. Årsaken til «feil bruk» er oppgitt til 14 prosent. Det betyr at komfyrbranner ligger vesentlig under dette som årsak til dødsbranner.
Rapport «Brann til middag?» - Analyse av komfyrbranner
I SINTEF NBL-rapporten fra 2011 «Brann til middag?» foretas det en undersøkelse av sikringstiltak mot branner på komfyr. Rapporten behandler særlig behovet for komfyrvakt. Dataene i rapporten er blitt analysert for alle boligbranner innrapportert til DSB med brannårsakskode «tørrkoking» som brannårsak i løpet av tiårsperioden 1998 – 2007. Det ble innrapportert til sammen 1240 slike branner i tiårsperioden. Det gir i snitt 124 komfyrbranner i året. I avsnittet «Tall fra BRIS» er det oppgitt 903 branner på ca. fire år og ni måneder. Det gir totalt ca. 190 komfyrbranner pr. år. Tallene harmonerer godt i størrelsesorden selv om det er noe avvik. Særlig med tanke på at antall komfyrbranner ser ut til å gå ned; side 35 i rapporten.
Av de totalt 1240 komfyrbrannene i boliger i tiårsperioden 1998-2007, ble det registrert 51 omkomne i 46 dødsbranner. Det gir et snitt på 5.1 omkomne pr. år som skyldes brann på komfyr.
På side 35 i rapporten står det at komfyrbrannene utgjorde i gjennomsnitt 7,6 % av boligbrannene i tiårsperioden.
Rapport «Brannskadeutviklingen i Norge – Tiltak for å redusere brannskadene»
I SINTEF NBL-rapporten «Brannskadeutviklingen i Norge» fra 2008 oppgis det på side 20 at i kategorien «feil bruk» utgjør tørrkoking ca. 50 prosent. På side 12 er kategorien «bar ild» for årene 2005 og 2006 beskrevet slik:
Man ser her at røyking og levende lys utgjør samlet den største gruppen i kategorien «bar ild».
Rapporten sier også følgende på side 12:
"Branner registrert med årsakene elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr står for 40 % av totalt antall registrerte boligbranner (som er 50 % av boligbranner med kjent årsak). Denne andelen har vært omtrent konstant i 10-årsperioden 1996-2005 (jfr. Figur 3). Det er omtrent like mange branner innenfor de to årsakskategoriene elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr."
Siden kategorien «feil bruk» inneholder langt flere brannårsaker enn «komfyr» vil det da være logisk at kategorien «elektrisk feil» er langt større enn komfyr i perioden 1996-2005.
Oppsummering så langt:
- BRIS oppgir i statistikk fra 2016 fram til medio oktober 2020 et snitt på 190 komfyrbranner pr. år mens forskningsrapporten «Brann til middag» oppgir 124 komfyrbranner pr. år i perioden 1998 – 2007.
- Forskningsrapporten «Brann til middag» konkluderer med at det i perioden 1998-2007, ble registrert 5.1 omkomne i snitt pr. år som følge av brann på komfyr.
- Forskningsrapporten «Brann til middag» konkluderer med at 7,6 prosent av boligbrannene startet på komfyren i 1998-2007.
- Forskningsrapporten «Analyse av dødsbranner i Norge i perioden 2005 – 2014» konkluderer med at bar ild er årsak til 39 prosent av dødsbrannene og feil bruk er årsak til 14 prosent av dødsbrannene.
- Forskningsrapporten «Brannskadeutviklingen i Norge – Tiltak for å redusere brannskadene» konkluderer med at det i perioden 2005 til 2006 for kategorien «feil bruk» utgjør tørrkoking ca. 50 prosent av alle boligbranner.
- Forskningsrapporten «Brannskadeutviklingen i Norge – Tiltak for å redusere brannskadene» konkluderer med at det er omtrent like mange branner innenfor de to årsakskategoriene elektrisk årsak og feil bruk av elektrisk utstyr.
- Siden kategorien «feil bruk» inneholder langt flere brannårsaker enn «komfyr» vil det da være logisk at det er kategorien «elektrisk feil» er langt større enn komfyr i perioden 1996-2005.
Feil bruk av statistikk
I de senere årene har det vært stort fokus på komfyrbranner. Etter min mening er det mange aktører som misbruker statistikken og noen formidler statistikk svært unøyaktig. Her er noen eksempler:
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) - Eksempel 1 i nyhetssak 2018 (link i bilde):
https://www.dsb.no/nyhetsarkiv/2018/komfyren-storste-brannarsak-i-2017/
"Komfyren største brannårsak i 2017
Brann- og redningsvesenet rykket ut over 3300 ganger til boligbranner i 2017. Nær halvparten startet på komfyren."
Min kommentar:
DSB konkluderer i overskriften med at komfyren er største brannårsak. Dette er etter min mening misbruk av statistikk fordi «elektrisk feil» er en større brannårsak. Se siste kulepunkt under oppsummering.
Det er etter min mening direkte villende å hevde at halvparten av brannene startet på komfyren. Denne artikkelen skulle argumentere grundig mot dette. Dette kan være en sammenblanding av utrykninger og reelle branner.
Eksempel 2 fra DSB - nyhetssak fra 2019 (link i bildet):
https://www.dsb.no/nyhetsarkiv/2019/halvparten-av-brannutrykningene-skyldes-komfyren/
Sitat: «Komfyren er hjemmets største brannkilde».
Min kommentar:
Dette er etter min mening ikke tilfellet, med samme argumentasjon som i eksempel 1.
Eksempel 3 på nrk.no hvor DSB er oppgitt som kilde (link i bildet):
https://www.nrk.no/trondelag/komfyren-storste-brannarsak-i-2017-1.13915532
Sitat: "Komfyrbranner har lenge vært den største enkeltårsak til dødsbranner i Norge. Hittil har seks mennesker omkommet i brann. Statistisk sett skyldes halvparten komfyren, opplyser Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)."
Min kommentar:
Dette er etter min mening ikke tilfellet, med samme argumentasjon som i eksempel 1. Påstanden om dødsbranner er direkte feil. Se kulepunkt nr. to i oppsummeringen. Dette kan selvfølgelig være en misforståelse fra journalistens side, men DSB bør etter min mening søke å unngå denne typen feilinformasjon, spesielt når det er oppført som sitat fra DSB.
Kampanjebrev vedrørende komfyrbranner
I brevet som inviterer brannvesen til å bli med på komfyrvaktkampanjen står dette sitat:
«Komfyren er hjemmets desidert største brannårsak».
Min kommentar:
Dette er etter min mening ikke tilfellet, med samme argumentasjon som i eksempel 1.
Imøtegåelse fra DSB
Jeg har forelagt DSB artikkelen, og konfrontert direktoratet med de nevnte sitatene. Avdelingsdirektør Johan Marius Ly i DSB uttaler følgende:
- DSB vurderer BRIS-kategoriene kontinuerlig. Vi mener det er relevant å inkludere branntilløp når vi snakker om boligbranner, siden branntilløp potensielt kan føre til brann. Vi er enig i at det er viktig å presisere om vi inkluderer branntilløp eller ikke når vi omtaler boligbranner, og at tørrkoking inngår i begrepet "branntilløp komfyr.
Norsk brannvernforening - Brann & Sikkerhet
Tidsskriftet Brann & Sikkerhet utgis av Norsk brannvernforening, og i utgave nr. 5 2020 er det angitt at de tre hyppigste grunnene til brann ifølge BRIS fra og med 01.01.2016 til og med medio oktober er følgende:
Min kommentar:
Dette er etter min mening misbruk av statistikk. Dette er ikke en årsaksfordeling for branner, men inkluderer alt som går inn under begrepet «branntilløp» (se definisjonsliste bakerst i artikkelen). Dette begrepet inneholder, «alle hendelser på komfyr», og det er mange hendelser som ikke medførte brann eller ville medført brann. Et mer korrekt tall for branner på komfyr finner man ved å la DSB finne tall der brannvesenet angir om brannen spredte seg, og hvor mye. Da har det altså vært en reell brann. Antall slike branner er 903 i samme periode som artikkelen angir, fra 2016 til medio 2020. Artikkelen bommer altså med ca. 1000 prosent. Legger man tall til grunn fra DSB om brannvesenet registrerte glødebrann eller flammebrann, er tallet 670. Da bommer artikkelen med hele 1300 prosent.
Eksempel 2 fra Norsk brannvernforening
Eksempelet er hentet fra følgende sak: (Link i bildet)
På denne adressen (23.11.2020) står følgende:
"Om lag halvparten av alle boligbrannene her i landet starter på kjøkkenet med matlaging på komfyr."
Min kommentar:
Dette er etter min mening misbruk av statistikk med samme begrunnelse som for tilfellet for DSB eksempel 1.
Eksempel 3 fra Norsk brannvernforening (link i bildet):
Eksempelet er hentet fra denne nettadressen: https://brannvernforeningen.no/nyheter/2018/02/komfyren-er-brannversting/
På denne adressen (23.11.2020) står følgende:
"Komfyren er brannversting
Brann- og redningsvesenet rykket ut over 3300 ganger til boligbranner i 2017. Nær halvparten startet på komfyren.
Så langt i år er seks mennesker omkommet i brann i Norge. Brannårsaken er ikke klar i alle hendelsene, men skal vi tro statistikken skyldes halvparten komfyren."
Min kommentar:
Dette er etter min mening misbruk av statistikk med samme begrunnelse som for tilfellet for DSB eksempel 1. I tillegg er det etter min mening en grov feiltolkning av statistisk materiale. Forskning forteller oss at det i perioden 1998-2007, ble registrert 5.1 omkomne i snitt pr. år som følge av brann på komfyr. I følge DSB sine nettsider fra og med 2000 til og med 2019, det vil si 20 år, er det omkommet i snitt 5,5 mennesker pr. år med samme årsak.
Imøtegåelse fra Norsk brannvernforening
Jeg har forelagt Norsk brannvernforening artikkelen, og konfrontert foreningen med de nevnte sitatene.
Administrerende direktør Rolf Søtorp i Norsk brannvernforening uttaler følgende:
- Brannvernforeningen setter pris på de innspill som fremkommer i artikkelen som er skrevet av Thor Kr. Adolfsen om blant annet begrepsbruk. Vi tar med oss innspillene i vårt videre arbeid, og ser også at det er viktig å være mer bevisst og kritisk til den statistikken som vi får presentert og formidler fra våre kilder.
Elsikkerhetsportalen
Eksempel fra nettside fra november 2020: https://www.elsikkerhetsportalen.no/elvia/statistikk/
"Komfyren er brannversting
7 394 branner har startet ved matlaging eller gjenstander på/i komfyr fra 1.1.2016 til januar 2020."
Min kommentar:
Dette er etter min mening misbruk av statistikk med samme begrunnelse som for tilfellet for DSB eksempel 1.
Imøtegåelse fra Elsikkerhetsportalen
Jeg har forelagt El-sikkerhetsportalen artikkelen, og konfrontert portalen med de nevnte sitatene.
Avdelingsleder for Elsikkerhetsportalen, Mona Cicilie Stormoen uttaler følgende.
- Vi har gjengitt kjente tall fra myndighetenes brannstatistikk og produserer ingen tall selv. Elsikkerhetsportalen ønsker ikke å bidra til feilformidling av tall, og har ikke noe ønske om å fremstille statistikken feil. Elsikkerhetsportalen er opptatt av farene knyttet til tørrkoking og komfyrbranner, og forebygging av dette.
«Over halvparten av brannvesenets utrykninger skyldes komfyren»
Dette er en setning som gjentas hos offentlige instanser, skadeforebyggende organisasjoner og i media.
Min kommentar:
Setningen er etter min mening på sett og vis helt korrekt, men hvilket inntrykk etterlater den seg? Etter min mening er det fort gjort, særlig for folk som ikke er godt inne i faget, å få det inntrykket at halvparten av brannene skyldes komfyren. Dette har jeg tidligere gjort rede for at ikke stemmer i de øvrige eksemplene. Hvorfor kan man ikke presisere litt mer? Hvorfor kan man ikke si dette: Halvparten av utrykningene skyldes komfyr og 10 prosent av hendelsene resulterer i branner.
Hva skal vi forebygge og hvordan skal vi kommunisere?
Jeg har forsøkt i denne artikkelen å vise at svært mange aktører misbruker brannstatistikken eller formidler den svært unøyaktig. Det er etter min mening alvorlig at sentrale skadeforebyggende organisasjoner og myndigheter ikke greier å behandle statistisk materiale på en sannferdig måte med den følge at formidlingen blir feil og unøyaktig. Dette er organisasjoner vi som fagfolk er vant til å stole på, og som media og publikum er helt avhengige av å stole på. Media og publikum evner i liten grad å stille spørsmål ved fakta som blir presentert og finne fram til kvalitetssikret materiale.
Når vi skal forebygge brann, er det viktig å stille noen grunnleggende og kritiske spørsmål:
- Skal vi forebygge at folk omkommer i brann?
Om svaret er «ja», bruker vi da ressursene riktig eller er det andre brannårsaker enn komfyren vi burde konsentrere oss mer om? Kanskje elektrisk feil, røyking og bruk av levende lys burde ha vel så stort fokus? Dette betyr selvfølgelig ikke at vi skal slutte å forebygge komfyrbranner.
- Skal vi forebygge utrykninger som skaper mye støy og uro, og som ikke er risikofritt i seg selv?
Om svaret er «ja», kan man fortsette å bruke store ressurser på å forebygge komfyrbranner og branntilløp på komfyr. Man bør også vurdere å fokusere på unødige alarmer som i 2019 utgjorde ca. 50 000 utrykninger. Det er antakelig mer å hente her enn på branner på komfyr og branntilløp på komfyr.
Å kommunisere brannstatistikk kan være vanskelig. Særlig når DSB til stadighet legger sammen tallene for reelle branner og branntilløp, og kaller det «brannutrykninger til komfyr». Når branntilløp i tillegg er en sekkepost med mange slags hendelser på komfyren som ofte ikke har noe med brann å gjøre, blir det ekstra vanskelig.
Mine ønsker for fremtiden er disse:
- Statistikken fra politiets brannetterforskning når det gjelder brannårsaker må bli bedre. Det er den vi i utgangspunktet stoler mest på.
- Når vi skal kommunisere om brannstatistikk, må vi så godt som mulig skille mellom utrykninger, såkalte branntilløp og reelle branner. Vi må forklare hva begrepet «branntilløp» innebærer. Denne artikkelen viser at DSB har tall for reelle branner på komfyr.
- Ved formidling av statistikk er skikkelig kildehenvisning og korrekte begreper helt avgjørende.
Definisjoner av viktige begreper i denne artikkelen:
I brannfaget er det svært viktig å bruke korrekte begreper. Dette gjelder spesielt brannstatistikk, der man skal sammenlikne hendelser fra år til år. Kollegiet for brannfaglig terminologi har laget en egen gratis termdatabase på nett www.kbt.no
Her er noen viktige definisjoner som er aktuelle i denne artikkelen:
Brann: Uønsket eller ukontrollert forbrenningsprosess som kjennetegnes av varmeavgivelse ledsaget av røyk, flamme eller gløding.
Brannårsak Direkte grunn til at brann oppstår.
Branntilløp: Utilsiktet ulming, gløding eller flamme som ikke nødvendigvis utvikler seg til brann.
Tørrkoking: Overoppheting av kokekar eller stekepanne med innhold.
Ulmebrann: Forbrenning i et fast materiale uten flamme og uten utsendelse av lys fra forbrenningssonen.
Glødebrann: Forbrenning i et fast materiale uten flamme, men med utsendelse av lys fra forbrenningssonen.
«Brannhindrende tiltak» og «Brannhindrende tiltak komfyr» er ikke definert i KBT. DSB definerer imidlertid «Brannhindrende tiltak komfyr» slik: «Brannhindrende tiltak komfyr er branner og branntilløp som har blitt slukket av brann- og redningsvesenet før brannen har spredt seg til utenfor selve komfyren». DSB opplyser i telefonsamtale med statistikkontoret at de nå ikke bruker begrepet lenger, men bruker heller begrepet «branntilløp». DSB opplyser også at man i dette begrepet ikke greier å skille mellom et faktisk branntilløp og tørrkoking av for eksempel poteter. Slik jeg ser det, er situasjonen slik: Dersom det er flammer eller glør, så rapporterer brannvesenet om brann – alt annet går i samlebetegnelsen «branntilløp», selv om det ikke er et branntilløp. Dette bekreftes i statistikken i denne artikkelen i avsnittet «Tall fra BRIS». «Branntilløp» sidestilles derfor med begrepet vi kan kalle for «hendelser på komfyr uten glør og flamme».
Det er verd å merke seg at «tørrkoking» ikke har noen betingelse om hverken ulmebrann, glødbrann eller flammebrann.
Brann er ut fra definisjonen en eksotermisk reaksjon. Det betyr at den skal avgi netto varme. Tørrkokt mat avgir ikke netto varme, fordi den får energien fra kokeplaten. Dette er i denne sammenheng av mer akademisk interesse. Folk flest forbinder brann med åpen flammebrann, selv om vi i faget har både ulmebrann og glødebrann.