Vidar Stenstad har de 16 siste årene vært sjefingeniør i Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Han ante lite om at han ville havne her, og ha en så sentral rolle i utviklingen av funksjonsbaserte byggeregler i Norge, da han så langt tilbake som i 1978 utdannet seg til sivilingeniør i byggeteknikk ved NTH (Norges Tekniske Høgskole). Stenstad har en lang, variert og spennende karriere bak seg, nå som han går pensjonisttilværelsen i møte til sommeren.
Ved å løse en utfordring, kan vi skape en ny.
Vidar sin forskerbakgrunn har betydd mye for direktoratet. Hans evne til å se ting i sammenheng, samtidig som han gjerne tar en faglig diskusjon, og er tydelig på standpunkt og konklusjoner.
Vidar er et levende leksikon innen fagfeltet brann.
Men hvem er denne karen, med skjegg og briller på?
- Jeg er telemarking, men det er veldig lenge siden jeg bodde i hjemfylket, sier Vidar. (Et portrettintervju fordrer å være dus, mener journalisten.)
- Jeg er født i Seljord og oppvokst i Grungedal i Vinje kommune. Nå har jeg bodd i Lørenskog i snart 40 år, forteller han videre.
Stenstad kommer fra en familie der barna åpenbart følte seg kallet til ingeniørfaget. Vidar sine to brødre valgte heller ikke å gå i sin fars fotspor, (noe som muligens var mer vanlig for 50 år siden), så de ble ingeniører de også.
- Men de valgte andre fagområder enn meg, sier Vidar.
Men hvordan havnet telemarkingen på hyllen sammen med øvrige som brenner for bygg og brannsikkerhet? Lekte han med fyrstikker som liten? Ville han bli brannkonstabel?
- Jeg hadde ingen forestilling om hva en brannmann eller brannkonstabel var i barndommen, og kan heller aldri huske at jeg så brannvesenet i aksjon. Jeg bodde jo på et lite sted i en liten kommune, og brann var heldigvis en svært sjelden hendelse, forteller han.
Valget om bygg og regler
- Hvorfor valgte du å bli sivilingeniør innen bygg, samt å fokusere på brannsikring i din karriere? Var dette helt tilfeldig eller et klart mål?
- Det var nok tilfeldig. Etter gymnaset studerte jeg matematikk i ett år, men fant ut at det ikke var veien å gå videre, så da søkte jeg meg til NTH, forteller Vidar.
- Både min far og bestefar jobbet i vegvesenet, men jeg syntes husbygging virket mer interessant enn vegbygging.
- Studiet i husbyggingsteknikk omfattet mange ulike fag, og jeg syntes spesielt bygningsfysikk (energi, fukt, lyd og inneklima) var interessant. Men vi hadde også litt undervisning i brannsikkerhet, og det ble etter hvert min hovedinteresse.
- På dette fagområdet hadde vi en dyktig og engasjert foreleser i professor Esben Thrane, og han var nok kanskje en inspirasjonskilde.
Kommentar fra Brennaktuelt: Esben J. Thrane var i mange år svært engasjert i stål og stålkonstruksjoner og har skrevet en bok i dette faget. Han var også foreleser ved Arkitekthøgskolen, og i bransjen får han skryt for sitt bidrag innen utvikling av nye standarder, forskrifter og publikasjoner.
- Jeg syns imidlertid det har vært en stor styrke å ha husbyggingsteknikk og bygningsfysikk i bunnen når jeg har jobbet med brannsikkerhet, fortsetter Vidar.
- Et byggverk skal jo tilfredsstille mange krav, og det er derfor viktig å ha forståelse for og innsikt i andre fagområder.
- Jeg har likt å ha varierte arbeidsoppgaver, og jeg har derfor også gjennom karrieren jobbet nesten like mye med husbyggingsteknikk og bygningsfysikk som med brannsikkerhet.
Artikkelen fortsetter etter bildet.
Mulighet til påvirkning
Vidar synes at det beste med jobben i direktoratet har vært muligheten til å påvirke.
- Jeg er heldig som har fått lov til å påvirke utviklingen og praktiseringen av regelverket generelt, og funksjonsbaserte byggeregler spesielt, forklarer Vidar.
- Brannsikkerhet er godt egnet for funksjonsbaserte regler, og dette fagområdet er derfor også et foregangsområde.
For at funksjonsbaserte regler skal fungere, må det støttes opp av metoder og verktøy for dokumentasjon ved analyse.
- Dette bør etter min mening primært skje gjennom standardisering. Dette er et veldig interessant og utfordrende tema som jeg har jobbet mye med, både nasjonalt og internasjonalt, fortsetter han.
- Så vet vi jo at det er mange brannrådgivere som mener det er behov for enda mer støtteverktøy for prosjektering enn det vi etter hvert har fått, og det er det kanskje.
- Funksjonsbaserte regler og dokumentasjon ved analyse er langt fra ferdig utviklet, så her ligger det fortsatt mye spennende utvikling foran oss, sier han.
Vidar ønsker å oppfordre ansvarlig prosjekterende til å benytte det som allerede finnes av støtteverktøy.
- Vi ser dessverre i mange tilfeller at det tas snarveier, og de analysene som gjøres er ofte mangelfulle. Dersom det som finnes av gode verktøy i dag, for eksempel NS 3901, ble benyttet av alle, ville vi tatt et stort skritt framover.
Store steg har Vidar og kona også gjort på reisefronten, da de er spesielt glad i Australia, og ønsker seg tilbake dit.
- Vi har så langt vært der fem ganger, og er veldig glad i landet. Vi har reist mye i kystområdene fra Adelaide til Brisbane, og har også vært i «the outback» fra Uluru til Alice Springs, og besøkt Great Barrier Reef. Men Australia er jo et enormt stort land, så vi har fortsatt mye å se om vi er så heldige å få komme dit igjen, sier han.
Ny pilot ved rattet
Kollega og senioringeniør Dagfinn Kalheim er helt fersk som branningeniør i direktoratet, og skal snart overta arbeidsoppgavene til Vidar. Kalheim har blant annet vært seksjonssjef og administrerende direktør i Norsk brannvernforening. På CV’en er det også listet opp stillinger som leder for brannrådgivning i Firesafe, og direktør for ulike avdelinger i samme bedrift, samt at han har vært med å etablere Dansk brann- og sikringsinstitutt sin virksomhet innen brannutredning i Norge. Blant annet.
- Grunnen til at stillingen i DiBK er så viktig for meg, er at jeg har vært bruker av regelverket i mer enn 25 år og har mange tanker og meninger rundt disse, sier Kalheim.
- Det skal sies at jeg i alle år har hevdet at vi har et veldig godt og gjennomtenkt regelverk for brann. Utfordringen er nok mer at regelverket ikke etterleves. Det fikk jeg mang en gang bekreftet i samtaler med kolleger i andre brannvernforeninger i Europa, forklarer Kalheim.
- Jeg tror at min erfaring som brannrådgiver og leder av en entreprenørvirksomhet, kan tilføre noe.
- Jeg sitter med et stort kontaktnett ute i byggebransjen og kjenner til den praktiske bruken av dagens regelverk. Dette vil kunne være nyttig i arbeidet med fortsatt å utvikle regelverket vi har ansvar for, sier han.
Vidar forteller at de i direktoratet er glade for å ha fått Dagfinn.
- Han har jo jobbet innen brannfaget i hele sin karriere, men med andre arbeidsoppgaver og roller enn det jeg har hatt. Han kan derfor se på arbeidsoppgaver og problemstillinger med andre øyne enn mine, og det er bra, sier han.
- Som nyansatt i byråkratiet, vil det imidlertid alltid ta tid å bli vant til de rammene som gjelder og måten det jobbes på. Vi jobber med utvikling av regelverket, og dette er som regel en tidkrevende prosess. Dette kan nok for mange være en utfordring, men jeg tror Dagfinn med sin bakgrunn har gode forutsetninger, påpeker Vidar.
Kalheim sier på sin side at han er beæret over å overta stillingen etter Vidar. Han er full av rosende ord, og viser et brennende engasjement når han snakker om Stenstad.
- Vidar har SÅ mye kompetanse og SÅ mye å bidra med fortsatt, sier han.
- Men hans 16 års kompetanse, blir ikke overført i løpet av noen måneder. Det å tre inn i oppgavene og rollene Vidar har hatt i så mange år i DiBK er fortsatt skremmende.
- Den korte tiden Vidar og jeg er kolleger må benyttes effektivt, slik at jeg kan tilegne meg noe av alt det han kan. Heldigvis har direktoratet medarbeidere med høy kompetanse - ikke bare innen brann, men hele fagfeltet til teknisk forskrift.
- Vidar er et levende leksikon innen fagfeltet brann. Dette vil jeg savne og ikke minst hans hjelpsomhet og hans klare og tydelige svar.
- Det er nok ingen som kan erstatte Vidar og hans kompetanse og erfaring fullt ut, sier Kalheim med et smil.
- Han vil ikke bare bli et savn for DiBK, men hele det brannfaglige miljøet, og det blir åpenbart et vakuum etter ham, avslutter Kalheim.
Blir varmt savnet
- Hva kommer du til å savne mest når du nå snart går ut av bransjen?
- Jeg kommer til å savne gode kollegaer, og kanskje også faglige utfordringer. Ellers syns jeg jo det er greit å ikke skulle være byråkrat lenger. Det blir fint å være «fri mann» og kunne disponere dagene selv, men det er jo ikke sikkert at jeg slipper bygg- og brannfaget helt. Jeg har ingen konkrete planer, men det kan jo dukke opp interessante oppgaver som det blir vanskelig å si nei til.
Artikkelen fortsetter etter bildet.
Ikke bare Vidar vil savne gode kollegaer, dette er også gjensidig blant ansatte i direktoratet. Kollega over mange år, Trond Andersen, forteller at Vidar har vært en god og jovial kollega. Andersen skryter også av den kunnskapsrikdommen Vidar sitter på innen byggfag.
- Men brannsikkerhet er nok det som skiller seg ut og har vært det essensielle. Hans forskerbakgrunn har betydd mye for direktoratet, sier Andersen.
- Ellers har det jo blitt en del reiser sammen innen- og utenlands i jobbsammenheng, noe som har vært inspirerende og fint både faglig og sosialt. Han har et stort kontaktnett internasjonalt. Men han er ikke bare en fagmann.
- Vitser og gode historier slår alltid an, sier Andersen blidt.
Den omtalte royalimpregneringen
- Saken om royalimpregnert trekledning har jo vært en het potet i bransjen en stund nå. Har du noen tanker rundt status i saken?
- Jeg mener denne saken kan og må løses innenfor de rammene som allerede gjelder i regelverket, og det er det som nå kommer til å skje.
- Produkter som brukes i byggverk må ha dokumenterte egenskaper. Dette er produsentenes ansvar. Ansvarlige foretak skal sjekke at produktene har slike egenskaper at de oppfyller eller bidrar til å oppfylle kravene i regelverket, sier Vidar.
- Jeg mener ellers at denne saken viser betydningen av, og styrken i, et funksjonsbasert regelverk. Funksjonsbaserte regler gir rom for å dokumentere at et byggverk oppfyller byggereglene, selv om de preaksepterte ytelsene i veiledningen ikke er fulgt, forklarer han.
- Bruk av royalbehandlet kledning er et eksempel på at funksjonsbaserte regler er en styrke. Overordnede funksjonskrav gjelder uavhengig av hvordan man bygger.
- Slik kledning er antakelig utmerket fuktteknisk, men er samtidig en brannteknisk utfordring. Tilsvarende gjelder plastisolasjon. Dersom klassene for utvendig kledning var gitt som forskriftskrav, ville veien fram til en løsning vært mye vanskeligere.
- Det er mye kompetanse blant brannrådgiverne i Norge, men det er et spørsmål om denne kompetansen bli benyttet, og om den blir benyttet på riktig måte og til riktig tid.
- Jeg har selv vært ansvarlig prosjekterende i mange år, og vet at man kan bli utsatt for et stort press for å dokumentere at den utformingen og de valgene som er gjort er gode nok. Det er vanskelig å få gjennomslag for endringer som koster penger.
- Det er også en utfordring at brannrådgiveren ofte bare blir engasjert for å lage et konsept, men ikke for å følge byggeprosjektet fram til ferdigstillelse. Her glipper det nok i mange tilfeller, sier Vidar.
Størst betydning
Men hva er Vidar mest stolt av å ha fått til innen bransjen og i direktoratet?
- Den regelendringen som har skjedd i min tid i direktoratet som har hatt størst betydning for brannsikkerheten, er innføringen av krav i TEK10 om automatisk slokkeanlegg både i mange typer boligbygninger og i en del andre typer bygninger. Endringen har etter min mening avgjørende betydning for å ivareta brannsikkerheten for spesielt utsatte personer i eldre aldersgrupper og andre risikogrupper, sier Vidar.
- Vi var tidlig ute med dette kravet i Europa, og ser nå at flere land følger etter.
Hva planlegger du å fylle dagene med som pensjonist fremover? En pandemi setter jo noen begrensninger på ”friheten”?
- Jeg har kone, barn og barnebarn, hus og hytte. Så det blir nok uansett ikke noe problem å få dagene til å gå, sier Vidar.
- Ett av barnebarna bor i Tyskland, og det har blitt mange videomøter etter hvert. Så vi gleder oss til vi kan sette kursen mot Berlin.
- Med tanke på koronasituasjonen passet det forresten bra å ikke bli pensjonist for et år siden. Nå går vi forhåpentlig mot bedre tider, men vi vet jo aldri og får ta det som det kommer, sier Vidar helt til slutt.