En rømningstrapp som ikke er montert. Brannskiller med mangelfulle tettinger. Tekniske anlegg uten tilstrekkelig dokumentasjon. Eksemplene som ble presentert under Brannforum Vest, viste hvordan brannsikkerheten kan svikte på veien fra prosjektering til ferdig bygg.
Odd Morten Hansen, leder for tilsyn i Trondheim byggesakskontor, og Trond Ulgenes, regionsleder i Firesafe i Trondheim, belyste utfordringene fra henholdsvis kommunens og kontrollforetakets ståsted. Begge fremhevet behovet for å følge opp detaljprosjekteringen og det som faktisk blir bygget.
– Det er kontroll av utførelse som gir bedre brannsikkerhet, sa Ulgenes.
Hansen presenterte Trondheim kommunes krav om uavhengig kontroll utover det som er obligatorisk minimum etter dagens regelverk, ved søknad om tiltak innenfor hyblifiseringsområdet. Han forklarte bakgrunnen for kravet, hva kontrollen innebærer, og hvilke erfaringer kommunen har gjort så langt.
Tett trehusbebyggelse, ombygginger og krevende rømningsforhold gjør konsekvensene av feil særlig alvorlige. Kommunens ordning stiller krav om uavhengig kontroll av både detaljprosjektering og utførelse innenfor alle brannrelaterte fagområder. Kravet gjelder alle byggesaker i de aktuelle områdene, også tiltak i tiltaksklasse 1. Les Trondheim kommunes beskrivelse av kravene til brannsikkerhet i hyblifiseringsområdet.
Hansen trakk særlig frem utfordringene i små og mellomstore prosjekter. Disse kan involvere flere foretak og fagområder, samtidig som organiseringen og samhandlingen er mindre omfattende enn i store byggeprosjekter. Da kan ansvaret bli uklart, og viktige detaljer falle mellom fagene.
Et gjennomgående problem er at utførende blir stående med et brannkonsept, men uten et tilstrekkelig underlag for å bygge løsningene. Produksjonsunderlaget mangler og kravene er kun beskrevet på overordnet nivå, mens tegningene og detaljene håndverkerne trenger, mangler.
Det er eksempelvis ikke nok å angi hvilken brannmotstand en vegg skal ha. Det må også fremgå hvordan veggen skal bygges, hvilke materialer som skal brukes, og hvordan overganger og gjennomføringer skal løses. Hansen understreket at en generell henvisning til Byggforsk heller ikke nødvendigvis gir et tilstrekkelig arbeidsgrunnlag. Den konkrete løsningen må være identifisert og tilgjengelig for dem som skal utføre arbeidet.
Kontrollen som ble presentert, retter seg særlig mot brannalarmanlegg, sprinkleranlegg, ledesystem, brannskiller og rømningsveier. For alle områdene går de samme spørsmålene igjen: Finnes det detaljprosjektering? Følger den brannkonseptet? Gir den et tilstrekkelig grunnlag for utførelsen? Og er det faktisk bygget slik det er prosjektert?
Ulgenes viste hvordan disse spørsmålene får praktiske konsekvenser. I ett av eksemplene hans ble en forespørsel om prosjekteringsunderlaget for et brannalarmanlegg besvart med rådgiverens overordnede branntekniske analyse. Kontrolløren måtte etterspørre underlaget på nytt. Det var detaljtegningene og grunnlaget elektrikeren hadde arbeidet etter, som skulle kontrolleres.
Han fortalte også om manglende brannbeskyttelse av bærende stålkonstruksjoner og feil ved branntetting. Slike forhold lar seg ikke alltid avklare ved å se raskt på overflaten. Kontrollen må undersøke hvordan løsningen er utført, og om utførelsen samsvarer med dokumentasjonen.
For branntetting ble både kompetanse og fremdrift diskutert. Ulgenes mente manglende kompetanse ofte er en hovedutfordring, samtidig som tidspress forsterker problemene. Når kontrolløren kommer inn tidlig, kan branntetting etterspørres allerede ved de første befaringene og få en tydeligere plass i fremdriftsplanen.
Han understreket dessuten at avvik må registreres, selv om de blir rettet raskt. Ellers kan sluttdokumentasjonen gi inntrykk av at kontrollen ikke avdekket feil. Da går også verdifull kunnskap om hva som faktisk sviktet, tapt.
Diskusjonen i salen dreide seg om hvor kontrollressursene gjør størst nytte. Når kvaliteten på brannkonseptene er blitt bedre, bør mer av innsatsen flyttes til utførelsen?
Svaret fra foredragsholderne var at detaljprosjektering og utførelse trenger større oppmerksomhet, men at kontrollen av brannkonseptene fortsatt har en funksjon. De pekte på at kvalitetshevingen nettopp kan være et resultat av at konseptene blir kontrollert.
Samtidig ble det etterlyst en grundigere evaluering av Trondheim-ordningen. Hansen opplyste at kommunen trengte mer erfaring og datagrunnlag før en slik evaluering kunne gjennomføres. Det ble dermed ikke lagt frem noen samlet, tallfestet dokumentasjon av ordningens effekt.
Brannvesenets perspektiv gjorde sammenhengen mellom prosjektering og praktisk sikkerhet enda tydeligere. Vibeke Gunstensen fra Bergen brannvesen tok for seg tilkomst, oppstillingsplasser, slangeutlegg, vannforsyning og innsats i parkeringskjellere.
En oppstillingsplass må fungere for kjøretøyene og utstyret som faktisk skal brukes. Underlaget må tåle belastningen, støttelabbene må kunne plasseres forsvarlig, og området må være tilgjengelig når brannvesenet kommer. Gunstensen beskrev utfordringer med arealer som blir tatt i bruk til bysykler, skur eller uteservering.
– Vi kjører ikke ut på usikre områder, understreket hun.
Hun etterlyste tydelig merking og løsninger som gjør det mulig å komme raskt i arbeid. Porter og andre hindringer må kunne passeres, vannuttak må være tilgjengelige, og tilkoblinger til stigerør må kunne betjenes med hansker. Små detaljer i prosjekteringen kan få betydning for hvor raskt innsatsen kommer i gang.
Slangeutlegg tar også tid. Gunstensen påpekte at lange avstander og store bygg kan kreve mye slange og flere ressurser før brannvesenet er i full innsats. I større parkeringskjellere fremhevet hun behovet for flere angrepsveier, tilgang på vann og muligheter for å ventilere ut røyk.
Også forholdene rundt Bybanen ble trukket frem. Gunstensen forklarte at oppstillingsplasser under strømførende luftledninger gir sikkerhetsutfordringer som må tas hensyn til allerede i prosjekteringen.
Etter foredragene sto en demonstrasjon på brannstasjonen på programmet. Her skulle deltakerne få se høyderedskap og annet utstyr på nært hold og få et konkret inntrykk av hvor mye plass materiellet krever. Den praktiske delen skulle vise hvorfor tilkomst og oppstillingsplasser må inngå i planleggingen av bygg og uteområder.
Behovet for å dele erfaringer var også sentralt i åpningen av forumet. Brannfaglig Fellesorganisasjons nestleder oppfordret deltakerne til å bruke fagmiljøene og fagkomiteene aktivt og bringe inn utfordringer fra egen arbeidshverdag. Erfaringene fra dem som prosjekterer, utfører og kontrollerer brannsikring, er viktige for organisasjonens arbeid med å løfte faglige spørsmål overfor myndighetene.
– Ta med dere en utfordring inn i fagmiljøet. Det er ikke sikkert vi kan løse den, men det kan være starten på en debatt som kan gi en løsning i fremtiden.