Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.
Hvorvidt det er fornuftig at DLE-ansatte i et område skal kunne etterforske saker som er egen arbeidsgivers forvaltingsområde, bør kunne bli en debatt.
Undertegnede er også mye i retten med «eierskiftesaker», der boligkjøpere har kjøpt seg ny bolig, og som etter hvert oppdager feil på det elektriske anlegget.
Undertegnede begynte pga. tilfeldigheter med brannetterforskning for noen år siden, og ser at i mange av brannene er det elektriske forhold som er totalt oversett, og som ikke har vært del av utredninger som er foretatt.
Kan det være at det man ikke forstår anses som ikke å være en risiko? Vi ser i flere saker at politiets jurister henlegger sakene grunnet bevisets stilling, mens polititjenestemannen som har vært tidlig på stedet har mistenkt påsatt brann.
Dette er lett å gjøre når DLE (Det lokale eltilsyn) ikke blir kontaktet, og der vi ser fra media noen ganger at politiet sier at bygget var så nedbrent at saken ikke var hensiktsmessig å etterforske.
Slike holdninger er kardinalfeil fordi vi som etterforsker på elektroområdet kan se mye av smelteskader på kabler og ledninger, og feil på utstyr selv om vegger, tak og gulv er bortbrent.
Bevisene ligger ofte bare og venter på oss. Mens da skadelidte allerede er mistenkt for å ha tent på selv, noe forsikringsselskapene får med seg og derfor ofte engasjerer eksterne utredere som heller ikke kan noe særlig om elektrisitet og som fortsetter på idéen om at skadelidte har forårsaket hendelsen selv.
Ikke alle er kjeltringer
Nå vil det sikkert være de som forsøker å få urettmessig forsikringsoppgjør, men langt i fra alle er kjeltringer. I det minste må det utredes om det faktisk kan være at man har trukket for raske slutninger slik vi kunne høre en ansatt i DLE uttale i en sak: «Vi hadde en dårlig dag på jobben den dagen, vi burde ikke bestemt oss for påsatt brann så tidlig i etterforskningen». Dette ble sagt etter at andre hadde lagt frem tydelige bevis på omfattende feil ved det elektriske anlegget pga. ekstremvær og bortfall av strøm samt orientering om at det kom røyk!! ut av måleren når strømmen kom kortvarig tilbake.
Tilsvarende havarerte flere varmepumper i området et par år før brannen og måleren hadde sluttet å sende signal til mottaker (som var netteier) tre måneder før brannen. Det eneste som manglet i saken var måleren som noen hadde fjernet, og som ingen visste hvor var. Imidlertid var den godt synlig på politiets «nullbilder», og de siste som hadde sett den var nettopp politiet og DLE.
Denne spesifikke saken ble først behandlet i Tingretten der skadelidte ble dømt til fengselsstraff, men senere fullstendig frifunnet i Lagmannsretten da et enstemmig dommerkorps på 7 dommere frifant vedkommende.
Den ivrige politimannen hadde også innrapportert saken som påsatt brann til DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap), men kunnskap om dette er endret etter at dommen ble kjent.
Rammes oftere av brann
Hvorvidt det er fornuftig at DLE-ansatte i et område skal kunne etterforske saker som er egen arbeidsgivers forvaltingsområde, bør kunne bli en debatt. Jeg mener det er lite tvil om at minst én part i slike saker har interesse av at sakene ikke vies for mye oppmerksomhet rundt strømnettes kvaliteter. Vi ser i sak etter sak at mennesker som bor i områder med «svake nett», dvs. lav spenning, lave kortslutningsstrømmer med mer, oftere ser ut til å rammes av brann enn folk som ikke har slike driftsproblemer.
Vi har kjenneskap til et eksempel rundt slike forhold de der det var det så lav spenning at bonden som skulle kjøre korntørka si måtte gjøre det etter at naboene hadde lagt seg for kvelden. Det var da det var tilstrekkelig spenningsnivå til å drifte hans motorer og varmelementer. Det at han hadde betalt urettmessig mye for en strøm han ikke kunne bruke er en annen historie.
Slike svake nett kan sees som tydelige blink i lyset når noen skrur på litt belastning og er tilkoblet samme transformator som abonnent som opplever blinkingen, eller at elektrisk utstyr stadig vekk ødelegges av uforklarlige årsaker.
Har man noen hundre meter til transformatoren - ofte kan under 200 meter være nok - så kan man være i en risikosone, og bør få målt kortslutningsstrømmer og spenningsnivå. Kortslutningsstrømmene kan en elektriker måle, og det samme med spenningsnivået. Alternativt kan man be netteier logge minst én uke for å få verifisert spenningsnivået. Netteier leverer en vare som strøm er. Den er definert som en «farlig vare» fra myndighetenes side pga. konsekvenser det kan få ved strøm på avveie.
Kjøper «katta i sekken»
Undertegnede er også mye i retten med «eierskiftesaker», der boligkjøpere har kjøpt seg ny bolig, og som etter hvert oppdager feil på det elektriske anlegget. Da av slik kvalitet at det er liten tvil om at det er ufaglærte som har laget det elektriske anlegget, uten forståelse av verken kortslutningsstrømmer eller belastningsstrømmer. Det vil si at det er legmenn som har gjort en ulovlig handling med en «farlig vare» som personen overhodet ikke har kompetanse til. De siste to årene har det blitt mer enn 10 hevingsoppdrag, dvs. at eierskifteselskapet/selger har måttet kjøpe huset tilbake da det har hatt helt andre kvaliteter enn det det har markedsført. Kjøpere har i slike tilfeller blitt lurt til å kjøpe boliger med til dels farlige forhold, som også noen opplever at blir reelle branner.
Ofte i disse sakene har DLE en historikk på huset der de har tatt en stikkprøve på elanlegget. Av og til avdekker de ikke noe feil, men av og til avdekkes noe. I og med at det kun er en stikkprøve kan det utmerket vel være betydelige farlige feil slik et sameie på Karihaugen i Oslo fikk erfare for mange år tilbake. Der gikk styreleder ut i media og orienterte om at det var oversett betydelige feil, mange til dels alvorlige, etter at et privat eltakstselskap kom inn i forbindelse med internkontrollarbeid av sameiets elanlegg i etterkant.
En glimrende måte å få evaluert om arbeidet er utført av elektrofagmann eller ikke, er å be om dokumentasjon på hvilket firma som har utført arbeidet. De skal levere en lovpålagt dokumentasjon som gjelder alle elanlegg bygget etter 1.1.1999. Dette gjelder ikke bare nye bygg men også endringer som er gjort i installasjoner.
Noe av det som forskriften for elektriske lavspenningsanlegg krever, er at eier av elanlegget skal oppbevare denne dokumentasjonen i hele elanleggets levetid, mens elektriker kun skal oppbevare samsvarserklæringen i 5 år. Noen av utfordringene blir når legmenn får et elektrofirma til å utstede slik dokumentasjon uten at fagmannen engang har vært i boligen. Dessverre er dette et ikke uvanlig senario, slik at man kan heller ikke ha tillitt til eventuell utstedt dokumentasjon uten at man får elanlegget kontrollert av en eltakstmann, på et grundig nivå.
Flere av forholdene nevnt ovenfor vet vi medfører branner. Videre vet vi at en god del branner ikke innrapporteres. Det kan være pga. at bruker er selvassurandør, det kan skyldes at forsikringsselskap avslår å rettmessig erstatte brente boliger (undertegnede er engasjert i titalls slike saker på landsbasis).
Uansett kommer disse summene i tillegg til de ca kr. 540 000 pr time det i snitt har brent for i de siste årene. Slik bør ikke et oppegående samfunn ha det.
I det minste må det gjøres forsøk på etterforskning når det ligger tydelige bevis på nettopp elektrisk brannårsak i ruinene, slik bildet viser. Her kan man se sikringsskapet ligge i branntomta 4 år etter brannen. INGEN har åpnet skapet engang og politiet brydde seg ikke om å engasjere DLE som ville funnet årsaken med en gang, slik jeg gjorde bare ved å fjerne brannrestene som lå inni skapet.
Et godt eksempel
Slik vi ser på bildet under levnes det liten tvil om at skapet har vært varmt når det brenner igjennom gulvplanker på flere cm tykkelse. Dét alene er ikke nevnt et eneste sted, mens mistenkeliggjøring av beboer fra både politi og forsikringsselskap har i aller høyeste grad vært réell. Ingen av dem har hatt assistanse av kompetent personell til å vurdere det elektriske, slik vi ser er en gjenganger i et betydelig antall saker.
På bildet kan det sees hvor sikringsskapet har ligget da det falt ned etter at veggen det sto på brant bort. Tidens tann medførte at også gulvet ga etter og falt ned i kjelleren. I sikringsskapet er det spor etter temperaturer på flere tusen grader som både serielysbuer og kortslutningslysbuer genererer. Ikke underlig at veggpanelet tar fyr med strålevarmen fra slike temperaturer.
Skrevet av Jon Henrik Leere, Brannetterforsker BA 5 (Elektro).
Brannetterforskning AS.