Banker, forretninger, departementer og til og med vaksinasjonssentre var stengt onsdag for å markere ettårsdagen for den massive eksplosjonen i Libanons hovedstad. Tusener av libanesere demonstrerte i går, for å kreve at de ansvarlige for den katastrofale eksplosjonen blir straffeforfulgt. Overlevende og pårørende sier at inkompetanse og korrupsjon ligger bak ulykken, og de har null tillit til verken myndighetene eller rettssystemet, og krever en internasjonal gransking.
De etterlatte holdt en minneseremoni ved åstedet for eksplosjonen som fortsatt ligger i ruiner, og en rekke andre seremonier og bønnestunder ble også avholdt.
Utover kvelden ble det avholdt demonstrasjoner ved Libanons nasjonalforsamling. Mange hadde med seg plakater med krav om ansvarliggjøring. Politiet brukte køller og tåregass mot steinkastende demonstranter. Ifølge Røde Kors ble over 50 personer såret og rundt ti sendt til sykehus.
I en uttalelse sa politiet at de på lovlig vis ville svare på angrep fra ikke-fredelige demonstranter.
Har forsterket spenningen
I seks år hadde det vært lagret 2.750 tonn eksplosjonsfarlig ammoniumnitrat i lagerbygningen, noe som krevde at 214 mennesker døde, 6.000 ble skadet og store områder i Libanons hovedstad ble lagt i grus. Dette har forsterket den politiske spenningen i landet. Det er de som ble direkte berørte av den massive eksplosjonen og etterlatte som fortsatt lider. Katastrofeområdet preges fortsatt av tusenvis av boliger som ble smadret og skoler og sykehus har ikke blitt gjenreist.
Den dype forakten for en politisk elite som beskyldes for inkompetanse og korrupsjon, har snarere fått bensin på bålet.
Jeffry Chartouri, som jobbet i den smadrede kornsiloen i havna, er fortsatt rasende etter at sju av kollegaene hans mistet livet i eksplosjonen.
- Hvordan kunne de ansvarlige i årevis ha latt være å varsle dem om at tonnevis av eksplosjonsfarlige materialer var lagret rett ved kontoret deres, spør han og krever at alle, fra øverst til nederst, stilles til ansvar.
Lovbrudd bak Beirut-eksplosjonen
Medlemmer av nasjonalforsamlingen og resten av den politiske eliten i landet har blitt anklaget for å hindre etterforskningen av eksplosjonen, og nå ett år senere er det fortsatt ikke avklart hvem som ga ordre om at stoffet skulle lagres i bygningen, og hvorfor en rekke tjenestemenn i tollen og sikkerhetsstyrkene ignorerte stadige, klare advarsler om faren for eksplosjon.
Flere tjenestemenn har erkjent at de kjente til ammoniumnitratet. Men de hevder de enten forsøkte å gjøre noe med saken, eller at det ikke var deres ansvarsområde.
I en rapport anklager Human Right Watch (HRW) embetsmennene for lovstridig tjenesteforsømmelse. De mener libanesiske embetsfolk kjente til eksplosjonsrisikoen i havna i Beirut og gjorde ingenting. Nå prøver de å sabotere etterforskningen, hevder Human Rights Watch.
Kan kalles drap
«Libanesiske myndigheters handlinger og manglende handling førte til en uakseptabel risiko», skriver HRW og legger til at en stats manglende vilje til å hindre forutsigbar risiko for folks liv og helse er et brudd på retten til liv.
I tillegg sier HRW at dokumentene tydelig viser at flere tjenestemenn innså hvor dødelige ødeleggelsene ville være om lageret gikk i lufta. Likevel skal de stilltiende ha godtatt risikoen.
– I vanlig lovgivning ville dette rammes av lover om forsettlig drap eller uoverlagt drap, heter det i rapporten.
Rapporten til Human Rights Watch dokumenterer hvem som kjente til faren, helt opp til president Michel Aoun, daværende statsminister Hassan Diab og sjefer i tollvesenet, hæren og sikkerhetsstyrkene.
Human Rights Watch kaller tjenesteforsømmelsene kriminelle og grove brudd på menneskerettighetene og krever internasjonal gransking, mens Amnesty International anklager myndighetene for «skamløs hindring av granskingen».
Også HRW anklager libanesiske embetsfolk for å sabotere granskingen, og sier at problemer som immunitet og mangler i granskingsprosedyrene gjør det umulig å oppklare saken. Human Rights Watch anbefaler at FN igangsetter en uavhengig gransking og at det innføres sanksjoner mot ledende tjenestemenn i landet.
Er fortsatt i dyp krise
Libanon er i dyp økonomisk og politisk krise, som blant annet har ført til at landet har vært uten fungerende regjering i ett års tid. Da eksplosjonen rammet Beirut, hadde den økonomiske krisen allerede vart en godt stund. Et bankerott banksystem gjorde at folk ikke fikk tilgang til sparepengene sine, og valutaen stupte. Hyperinflasjon og mat- og medisinmangel har ført til at halve befolkningen nå lever under fattigdomsgrensa, mens koronapandemien har fått helsevesenet til å knele.
Alt dette i et land der hovedstaden Beirut tidligere ble kalt Midtøstens Paris. Verdensbanken kaller det økonomiske fallet det verste og bratteste i verden på 150 år.
Skipet beslaglagt
Det Moldova-flaggede skipet Rhosus, som fraktet kjemikaliene til Beirut i 2013, var angivelig på vei fra Batumi i Georgia til Beira i Mosambik, men gjorde en stopp i Beirut for å ta med tungt maskineri. Maskineriet viste seg imidlertid å være for tungt for skipet, og mannskapet nektet. Skipet ble da liggende, og myndighetene tok det til slutt i beslag på grunn av manglende betaling av havneavgifter.
HRW skriver at det fortsatt er uklart om kjemikaliene skulle til Mosambik, eller om de egentlig var bestilt av noen i Libanon.
Kjent med risikoen
Dokumentene viser imidlertid at faren for eksplosjon ble nedtonet i regjeringens dokumenter om overføring av lasten til lageret.
De var også godt kjent med at lasten ble lagret ved siden av brennbare og eksplosive materialer i nesten seks år, selv om myndighetene var varslet om «ekstrem eksplosjonsfare», ifølge HRW.
Hæren, som i henhold til loven har ansvaret for eksplosiver som importeres, gjorde ingenting for å sikre lasten, selv etter å ha blitt informert om at den var klassifisert som materiale til å produsere eksplosiver.
Sikkerhetstjenesten, som undersøkte kjemikaliene før eksplosjonen, drøyde lenge med å varsle regjeringen om faren, og oppga dessuten lite informasjon om risikoen.
Daværende statsminister Hassan Diab fikk først informasjon om ammoniumnitratet i havna i juni i fjor.
– Så glemte jeg det, og ingen fulgte opp. Det skjer katastrofer hver dag, sa han til granskerne fra Human Rights Watch.
Kilde: NTB
Flere saker fra Brennaktuelt om Beirut-eksplosjonen: