Fedøys betraktinger omkring lovverk og spritens fysiske egenskaper er kanskje korrekt, men særlig nyansert er det ikke. Lov og forskrift regulerer lagring av håndsprit, men det betyr ikke at det finnes et forbud mot lagring. Lagringen kan foregå trygt. Trygt nok i alle fall.
For håndtering av brennbar væske vil aldri være uten risiko. Men noen forsøk på å rettlede leseren i håndtering av håndsprit, gjøres ikke i nevnte artikkel. Fremfor å opplyse om hvordan man kan gjøre dette riktig, fokuseres det heller på at bruken også er farlig. Og det er her jeg begynner å bli uenig.
Bruken av håndsprit problematiseres med relativt voldsomme eksempler. En person kan plutselig stå i full fyr uten at man har sett flammen som startet det hele. Men når har dette skjedd? Fedøy refererer til en rapport utarbeidet av han selv og en kollega i Brann- og Sikkerhetsrådgivning for Oxyl Clean AS. Rapporten viser til en hendelse fra april 2020, rapportert i Dagbladet. Vedkommende fikk raskt slukket flammene og endte opp med første- og andregrads forbrenning på hendene. Utvilsomt en ubehagelig opplevelse med en påfølgende periode med både legebehandling, smerter og synlige skader. Kunne det gått enda verre?
Ja, så klart! Men er det en uholdbar risiko? Jeg mener at det ikke er det. Rapporten viser kun til denne ene hendelsen, og man kan stille spørsmål om farene med bruken av håndsprit, er oppkonstruert. Uten at jeg har eksakte tall på det, så kan man trygt påstå at det i løpet av en dag klemmes ut noen millioner doser med brennbar væske i norske hender, uten at det er rapporteres daglig om skader i media. Er det ikke da nok å opplyse publikum at håndsprit er brannfarlig?
Kritikk av plassering
Plasseringen av enkle spritdispensere i inngangspartiet i butikker blir også kritisert i rapporten. Det finnes omtrent 2500 dagligvarebutikker i Norge, i tillegg kommer andre butikker, kiosker, kjøpesenter, legekontor og sykehjem. Overalt står det enkeltbeholdere med håndsprit der hvor folk kommer og går, og det er ikke rapportert om et eneste tilfelle av brann som følge av spriten. Videre påstås det i artikkelen at det å plassere en søppelbøtte eller brennbare møbler i nærheten av håndspritdispensere, gir høy sannsynlighet for brann. Dette stemmer ikke.
Sannsynligheten for brann øker ikke ved å plassere forskjellige typer brennbart materiale inntil hverandre. Men konsekvensen kan øke, uten at risikoen er uholdbar høy av den grunn. Sammenlignet med annen risiko man utsetter seg for i samfunnet så er ikke dette problematisk. Jeg vil hevde at nytteverdien med håndsprit i publikumsarealer, overgår faren.
Rapporten som artikkelen er basert på fremstår som veldig enkel forskning, men benyttes som en universell sannhet. Den beskriver kun hva som teoretisk kan skje, og ikke om det finnes eksempler på hendelser som har skjedd. Jeg mener det hele blir en veldig tabloid form for sikkerhetsarbeid, som virker ment for å skremme folk fra å bruke hånddesinfeksjonsmiddel som inneholder sprit. Når man ser at rapporten det henvises til er uført for et firma som produserer et ubrennbart alternativ, fremstår budskapet som lite objektivt, mens motivet for arbeidet fremstår klart og tydelig. Fremfor å opplyse om hvordan man trygt kan oppbevare og bruke håndsprit fokuseres det her på hvor farlig det er. Det er en fremgangsmåte som få har nytte av.
Her kan du lese artikkelen fra Tidsskriftet den Norske Legeforening:
https://tidsskriftet.no/2021/05/debatt/handsprit-er-brannfarlig
Litt om skribenten:
Morten er branningeniør og har en spesiell interesse for hvordan brannsikkerhet i hele kjeden håndteres. Han har en Bachelorgrad i Brannsikkerhet fra 2008 fra Høgskolen Stord/Haugesund (HSH), som nå er Høgskulen på Vestlandet (HVL). Morten har fagbrev som elektriker fra tidligere, og har til sammen over 20 års erfaring i byggebransjen.