Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget er forfatterens egne.
Festningen restaurant på Akershus festning ble totalskadet i en brann 4. februar i år. Jeg har notert meg spesielt følgende sitater fra NRK om den tragiske Akershusbrannen:
"Slukningsarbeidet har vært vanskelig da branngassene sprer seg raskt i ulike hulrom i gamle bygninger, sier Knut Halvorsen innsatsleder i brannvesenet."
"Det har vært utfordrende for mannskapene å jobbe inne i bygget, på grunn av rasfare."
"Brannen utviklet seg veldig fort og vi kjempet iherdig med røykdykkere inne i loftet for å prøve å begrense brannen og få tatt den i en tidlig fase, sier innsatslederen Eirik Håheim Pedersen til NRK sent lørdag kveld."
- Det lyktes man ikke med.
"På et tidspunkt fikk vi gjennombrenning i tak og fare for at konstruksjonen skulle begynne å kollapse, så vi var nødt til å trekke røykdykkerne ut."
Brannvesenet jobbet deretter videre med å slukke brannen fra stigebiler på utsiden.
Flere like branner
Det samme kan sannsynligvis gjelde både "Kragerøbrannen" (26. februar 2023) og "Porsgrunnbrannen" (10.mars 2023). Dette er altså repeterende problemstillinger med svært ødeleggende og ofte tragisk utgang. Bør vi ikke derfor nå i 2023 tørre å tenke radikalt nytt, med formål om å unngå slike storbranner?
Etter å ha studert mange storbranner er min konklusjon at det ikke nytter å fortsette med dagens metode hvor røykdykkere skal ta seg inn og slukke innenfra. Det tar for mye tid i en kritisk fase, det blir fort farlig, og man må avbryte. Deretter gjenstår slokking med slanger fra utsiden, som er lite effektivt.
Når en brann som i Kragerø der brannvesenet er raskt på plass med store styrker og masse moderne utstyr må jobbe i over 12 timer uten å få kontroll på en brann i tett trehusbebyggelse, ja da sier det seg selv at noe er fundamentalt galt. Ikke med mannskapet, som gjorde en formidabel innsats og hindret bybrann i Kragerø, men med selve slokkeutstyret og dagens slokkemetoder, som burde gjøre det mulig å slokke en slik brann på vesentlig kortere tid.
Se på historien
Sammenligner vi bilder av branner fra 100 år tilbake vil man se at slokkemetoden i hovedprinsippet er den samme i dag. Man bruker utvendige slanger som gir liten effekt ved brann i loft og hulrom, og man ender opp med å måtte fokusere på å unngå spredning, mens bygget brenner ned.
All annen industri har hatt en rivende utvikling når det gjelder endring av produksjonsmetoder, med bruk av effektivt og sikkert utstyr som reduserer farlige arbeidsoperasjoner osv. Mye har selvsagt også skjedd innen brannbransjen, men dessverre svært lite banebrytende nytt. Grunnet sterk konservatisme innen bransjen har fornyelsen her stort sett gått med til forbedringer av eksisterende utstyr og metoder.
Hovedprinsippet for norsk brannslokking er dermed fortsatt utstrakt bruk av håndholdt utstyr som krever at mannskapet må gå tett på røyk og varme, og noen ganger ender opp i farlige situasjoner. Et kraftfullt verktøy for å takle brann i loft og hulrom eksisterer ikke i dag.
Er tydelige resultat
Uansett hva man synes om dagens slokketeknikker så taler de faktiske resultatene etter mange storbranner sitt tydelige språk: Dagens slokkemoder har et betydelig forbedringspotensial, men da er det nødvendig å tenke nytt og utenfor boksen.
I skoleboka Taktikkboken innledes det nettopp med at resultatet er det viktigste, og det bør også i høy grad gjelde innenfor nytenkning. Så langt er min erfaring fra bransjen at ulempen med å få inn nytt utstyr, plassmangel, krav til ny opplæring osv overskygger fokus på selve resultatet, som må være å slokke en brann tidligst mulig.
Mitt innspill til slik nytenkning er å fokusere på fjernoperert slokkeinnsats og medbrakt vann til førsteinnsatsen. Da oppnår man både redusert risiko for å eksponere personell for farlige situasjoner, og man kommer betydelig raskere og mer effektivt fram med slokkemiddelet der det er behov.
Med fjernoperasjon menes det at brannmannskapet styrer selve slokkeutstyret med et kontrollpanel fra et sikkert område, slik man i dag opererer en kranbil. Fjernoperasjon av farlig arbeid har vært i bruk offshore i Nordsjøen i over 30 år, og det er nå på høy tid at også brannmannskapene får ta del i slikt utstyr.
For å få best mulig effekt av slik fjernoperasjon, er det nødvendig med et kraftig verktøy for å drive ut flammer og røyk og kjøle ned brannstedet slik at røykdykkere deretter trygt kan gå inn og berge liv og slokke brannen innenfra. Og da er finfordelt vanntåke med høy energi sannsynligvis den beste metoden for å oppnå dette. Med høy energi menes mer enn 20 ganger effekten av dagens håndholdte skjærslokkere tilført per dyse.
Banebrytende slokkemetoder
Det skal en betydelig energimengde til for å drive varme røykgasser ut av en brennende bygning. Og det nytter ikke å svare en høyenergi brann med lavenergi utstyr.
For å utvikle en slik slokkemetode, som egentlig er banebrytende både i forhold til dagens praksis og skoleboka, så er det nødvendig med forskning, testing og dokumentasjon. Problemet her er at det verken finnes penger eller personer innen bransjen som kan eller ønsker å ta slikt videre. (Jeg har nå forsøkt i tre år på komme videre med dette.) Ingen brannvesen jeg har vært i kontakt med er interessert i metoden før den er verifisert med forskning. Og uten interesse fra brukerne så får man heller ingen støtte fra Innovasjon Norge eller Forskningsrådet.
Det forskes i dag mye på hvordan man skal unngå branntilløp, brannsikring osv. Dette er selvsagt svært viktig, men dette er omfattende oppgaver, og for å redusere antall storbranner er vi i tillegg nødt til å satse på forbedring av slokkemetoder.
Forhåpentlig kan de siste brannene, og engasjement fra Riksantikvaren og andre nå føre til at radikal nytenkning om slokkemetoder kommer på agendaen.
Alternativet å fortsette ufortrødent med ‘’business as usual’’ er en dårlig løsning, som i følge statistikken vil koste både liv og uerstattelige verdier i et økende tempo i fremtiden.