Er dagens slokketeknikker akseptable for framtida, og hvem har ansvaret?

Brannsikker bygningsteknikk er et viktig tema, men vi har fortsatt tusenvis av brannfarlige bygninger og utsatte byområder i landet vårt, så hva med selve slokketeknikken når ulykken først er ute?

Så hvem har egentlig ansvaret for at norske brannskader er internasjonalt rekordhøye, og for at det ikke er synlige tegn til bedring?

I følge Norsk Brannvernforening var totale skadeutbetalinger over 9 milliarder kroner i 2017. Med slike tall ligger Norge på Europatoppen i skadeutbetalinger.

Dagens slokketeknikker

De siste årene har vi hatt mange storbranner hvorav flere kunne utviklet seg til store bybranner dersom det hadde vært vind, som ved den tragiske Lærdalsbrannen. Risørbrannen i fjor er et slikt eksempel. Her ble brannen varslet på rekordtid grunnet godt varslingssystem, og det var vindstille. Likevel tok det altså fire timer for 40 brannfolk med tilhørende moderne brannbiler og utstyr, før brannvesenet kunne melde at de hadde kontroll over brannen. Det sier seg selv at det skulle ikke mye vind til her før det kunne gått riktig galt.

Jeg tviler ikke et øyeblikk på at mannskapene og ledelsen jobbet både hardt og effektivt, og at taktikken var etter boka. De gjorde en god jobb og de greide å redde Risør. Men; kan vi likevel slå oss til ro med dette? Er det greit med en så høy risiko for storbrann nå i 2021? Bør man vurdere om dagens tilgjengelige slokkeutstyr er godt nok egnet for å takle slike branner?

Bildene fra Risørbrannen og andre branner viser brannmenn som ruller ut slanger, står med håndholdte brannslanger, sager hull i taket på en brennende bygning osv. Men var det ikke slik man gjorde det for 100 år siden også? Og er dette godt nok i dag? Med mer brennbare materialer osv? Og hvem har ansvar for at det fortsatt er slik i dag?

Et annet eksempel er brannen på Sola flyplass. Her viser rapporten at brannen sannsynligvis kunne vært redusert til brann i et titalls biler dersom man hadde hatt rett utstyr i det brannvesenet ankom stedet. I stedet fikk vi som kjent en brann i milliardklassen, og en flyplass uten funksjonell parkering i flere år.

Man kan nok diskutere om tolkningene over er riktige, men vi kommer ikke utenom brannstatistikken. I følge Norsk Brannvernforening (NBF) var totale skadeutbetalinger over 9 milliarder kroner i 2017. Med slike tall ligger Norge på Europatoppen i skadeutbetalinger. I 2008 var utbetalingene ca. 5 milliarder. Den gang var et av målene med Stortingsmelding nr. 35: Materielle tap ved branner, eksplosjoner og andre ulykker skal ikke øke.

Vi er altså på vei i feil retning, og noe må gjøres.

Nye slokkemetoder

Det forskes i dag en god del på brannsikkerhet, brannårsaker osv, som selvsagt er viktig nok, men burde man ikke i tillegg satse vesentlig mer på forskning innen effektiv brannslokking, og spesielt med fokus på den kritiske tidligfasen i en brann? Og da mener jeg ikke flikking på eksisterende teknologi, men at man søker banebrytende løsninger som virkelig monner?

Selv er jeg en outsider innen brannfaget, men jeg har nå i flere år jobbet med en slokkemetode for å hindre utvikling av storbranner og for å kontrollere vanskelige branner på loft og i hulrom, basert på høyenergi vanntåke. Min bakgrunn er fra ingeniørmiljøer innen oljebransjen, hvor jeg er vant til at nye ideer møtes med nysgjerrighet og interesse. Det var derfor overraskende for meg at reaksjonen fra brannbransjen nærmest ble stikk motsatt. Bortsett fra noen få hederlige unntak, så møter jeg en skuffende lunken holdning til nytt utstyr generelt, og spesielt når noe krever ekstra plass og opplæring.

Selve nytten av utstyret synes å komme i annen rekke. Dette skyldes nok at brannbransjen er svært konservativ sammenlignet med andre bransjer, noe som er positivt i noen sammenhenger, men som totalt sett er et klart hinder for fornyelse og forbedring.

Og når man så prøver å skaffe støtte og midler til utvikling av nytt slokkeutstyr så finnes det heller ikke penger noe sted, verken innen forskning, forsikring, eller hos offentlige instanser. Selv fikk jeg penger til oppstart og forprosjekt fra Innovasjon Norge og VRI, men uten faglig støtte fra brannbransjen så stopper det opp etter det.

Ansvar for utvikling

Så hvem har egentlig ansvar for at norske brannskader er internasjonalt rekordhøye, og for at det ikke er synlige tegn til bedring? Burde man ikke gå litt hardere på og granske hvorfor den ene brannen etter den andre ble så vanskelig å slukke, kartlegge hva som kan forbedres, og definere hvor ansvaret ligger? Straff hører ikke hjemme her, men ellers i næringslivet er det vanlig at den ansvarlige i det minste må stå fram og forklare hvorfor målene ikke ble nådd, og deretter innføre korrigerende tiltak.

Brannskadestatistikken taler sitt tydelige språk, og forbedringspotensialet er i milliardklassen. Vi får nå en ny Stortingsmelding og jeg håper den stiller mer krav til oppfølgning enn den forrige. For uten konkrete krav og insentiver til bedring er jeg redd det blir smått med utvikling av nye slokkemetoder de neste 100 årene også.