Første desember 2020 fastsatte Kunnskapsdepartementet nytt navn og yrkestittel for feierfaget.
Feieren og nå brannforebyggeren, er ekspert på fyringsanlegg og brannsikkerhet i boligen. Den nye læreplanen er et ledd i å ivareta og videreutvikle denne kompetansen ...
I fjor høst kom ny læreplan på høring, og i den forbindelse hadde faglig råd for bygg- og anleggsteknikk og utdanningsdirektoratet (Udir) fremmet forslag om navnendring for feierfaget til brannforebyggerfaget, med tilhørende tittel Brannforebygger.
Line Hamre er leder i Feiermesternes landsforening (FLF). Hun er svært fornøyd med at tittelen Brannforebygger erstatter det gammeldagse begrepet ”feier”.
- Vi håper navneendringen gjør at myndighetene og kommunene får økt forståelse for hvilken kompetanse feiere og brannforebyggere innehar, og bruker dem mer bevisst i det brannforebyggende arbeidet, sier Hamre.
- Det nye navnet brannforebyggerfaget kan vi kjenne oss igjen i, da det helt klart beskriver yrkets mål og funksjon, fortsetter hun.
- Den nasjonale læreplanen tydeliggjør bredden i faget og presiserer at utdanningen ikke er begrenset til oppgaver gitt i forskrifter.
- Faget har alltid fokusert på det brannforebyggende arbeidet. Helt siden feiere ble etablert i Norge etter de store bybrannene på 1700 tallet, har arbeidet med å utvikle kunnskap om sammenheng mellom brannårsaker og tiltak som reduserer brann stått sentralt, forklarer Hamre.
- Feieren sin arbeidsmetodikk og satsningsområder har utviklet seg i takt med behovet i samfunnet.
Utdanningen er på tre år, og den reviderte læreplanen er gjeldene fra 1.8.2021. De første brannforebyggerne vil være ferdig utdannet i 2024.
Revidert lærerplan
- Hvordan skiller den reviderte lærerplanen gjeldende fra 1/8 d.å. seg fra forestående?
- De nyeste oppdateringene i revisjonen av læreplanen er at det er lagt mer vekt på kunnskap og ferdigheter om tverrfaglig samarbeid, tilpasset kommunikasjon, forebygging av partikkelutslipp fra oppvarming av byggverk (miljø), sammenheng mellom årsak-konsekvens og risikobaserte tiltak/strategier, forklarer Hamre.
- Hvordan kan brannvesen etterhvert benytte seg av de ressursene brannforebyggerne får fremover?
- Feieren og den fremtidige brannforebyggeren er allerede den største ressursen brannvesenet har i det forebyggende arbeidet.
- Gjennom mange år med feiing og tilsyn med fyringsanlegg har det samtidig vært søkelys på den generelle brannsikkerheten i boliger. Samarbeid mellom helse og brann styrkes og ivaretagelsen av risikoutsatte grupper i kommunen er et prioriteringsområde hvor feieren (brannforebyggeren) er essensiell.
- Feieren og nå brannforebyggeren, er ekspert på fyringsanlegg og brannsikkerhet i boligen. Den nye læreplanen er et ledd i å ivareta og videreutvikle denne kompetansen i tråd med utviklingen i samfunnet, sier Hamre.
- Brannvesenet bør ha større fokus på samarbeid internt når det gjelder tilsyn og andre forebyggende tiltak. Alle byggverk med fyringsanlegg skal risikovurderes av feieren både for tilsyn og feiing, og her er det store muligheter for bedre samarbeid innad i brannvesenet.
- Sett fra byggeier sin side, så oppleves det som ueffektivt og useriøst at de må forholde seg til ett tilsyn fra feier, ett tilsyn fra branninspektør og befaring fra beredskap. Kanskje blir det tre besøk av lokalt brannvesen i løpet av ett år.
- Hvor mange utdannes nå, og blir det muligheter for flere å utdanne seg fremover?
- Årlig er det ca. 20 avgangselever fra lærlingetrinn 3, og 20 elever fra yrkeslære ved Norges brannskole (NBSK). Om det blir plass til flere på utdanningen fremover, må du spørre NBSK om, svarer Hamre.
Litt historie
Helt siden 1640 har feierne utført tilsyn og feiing av fyringsanlegg i Norge. Feierfaget var underlagt Håndverksloven helt frem til den ble avløst av Mesterbrevloven i 1988. I 1980 kom Lov om fagopplæring, som avløste lærlingloven av 1950. Denne loven står som en milepæl i den norske fagopplæringens historie. Flere fagområder ble nå bedre regulert, tilskuddene til lærebedriftene økte og flere fikk lærlingkontrakter. I 1988 kom en ny stor milepæl i feierutdanningen da det for første gang ble etablert nasjonale prøveforskrifter for svenneprøve i faget.
Utover på 1990-tallet skjedde det mye med feierutdanningen. Gjennom Reform 94 fikk feierfaget ny sluttkompetanse og nye læreplaner (1995). Feierfaget kom inn i den videregående skolen gjennom grunnkurs Tekniske byggfag. Hovedregelen i Reform 94 var to år på skole og to år i bedrift. De små fagene, herunder feierfaget, fikk et særløp med ett år på skole og tre år i bedrift.
Behov for regelverksendring
- Er det fortsatt begrensninger knyttet til faget og utførelsen av yrket?
- Brannstatistikken gjennom flere år viser at det er i boliger mennesker omkommer i brann. Regelverket begrenser dessverre brannforebyggerens myndighet til å kun gjelde i boliger med fyringsanlegg, sier Hamre.
- FLF jobber derfor med å få krav om tilsyn med brannsikkerheten i alle boliger. Brannforebyggeren har allerede kunnskapen og ferdighetene som kreves for å utføre denne oppgaven.
- Fyringsanleggene våre har også utviklet seg gjennom mange år. Dagens ildsteder er mye mer effektive enn tidligere, noe som er bra både for sikkerheten og miljøet. Vi ser at det tidligere var et mye større behov for feiing av piper, mens i dag blir soten i hovedsak liggende igjen i ildstedet.
- Derfor er det behov for en regelverksendring slik at den lovpålagte feiingen ikke bare omhandler skorstein og røykrøret, men også ildstedet. Slik sikrer vi økonomiske, trygge og miljøvennlige fyringsanlegg, avslutter lederen i FLF.