Det var i romjulen i fjor at et område på 300 ganger 700 meter raste ut i Ask i Gjerdrum. 14 bygninger med 31 boenheter forsvant i det enorme skredet. Enkelte bygninger ble flyttet opp mot 400 meter.

En omfattende redningsaksjon som involverte alle nødetater ble satt i gang. Over tusen mannskaper, både frivillige og profesjonelle deltok i aksjonen. Blant dem Nedre Romerike brann- og redningsvesen, USAR-team (Urban Search and Rescue), politihelikopter, redningshelikopter, luftambulanser, Norsk Folkehjelp, Røde Kors og Norske redningshunder (NRH), hæren, luftforsvaret, Heimvernet, forsvarets spesialstyrker samt at mange frivillige deltok i redningsaksjonen. Arbeidsforholdene til redningsmannskapene i skredgropa var ekstreme, og risikoen som ble tatt var enorm. 13 personer ble reddet opp av rasgropen i løpet av de første timene.

Den fatale hendelsen resulterte i at ti personer ble skadet og ti personer mistet livet. Flere av dem var savnet over lengre tid før de ble funnet omkommet. Den siste omkomne ble funnet 25. mars.

Over tusen personer ble evakuert fra hjemmene sine i etterkant av ulykken, og flere av dem har ennå ikke flyttet tilbake. Gjerdrumutvalget fikk i etterkant av ulykken, i oppgave av regjeringen å finne årsakene til kvikkleireskredet.

Søkelys på kommunen

Ordfører Anders Østensen (Ap) i Gjerdrum sier at det er viktig å få svar på årsaken til katastrofen.Og han er forberedt på at også kommunen får søkelyset på seg i rapporten.

– Dette er et område hvor det har foregått ulike tiltak i flere generasjoner. Det er flere aktører som har vært involvert og kommunen er en av dem. Det må vi bare forholde oss til, sier Østensen til NTB.

Han håper at rapporten er så tydelig som mulig.

– Vage antydninger og den slags er vanskeligere å forholde seg til når det gjelder å ta lærdom. Vi vil jo at svaret skal kunne brukes i framtiden for å kunne gjøre bedre vurderinger av alt som har med grunnforhold å gjøre. Vi er glade for at utvalget mener å ha et tydelig svar på årsakssammenhengen, sier han.

– Dette betyr mye for oss. Det er en svært tragisk og alvorlig hendelse, og det er klart at det er viktig å få svar på hvordan noe sånt kunne skje.

Lover svar

Utvalgsleder Inge Ryan bekrefter overfor NTB at de kommer med et svar på hva som skjedde.

– Vi vil legge fram en konklusjon om hvorfor det raste på Gjerdrum den 30. desember i fjor. Det skal vi svare på onsdag, sier han til NTB.

Utvalget har arbeidet siden februar med rapporten.

– Vi har jobbet mye med ulike typer undersøkelser og intervjuer. Vi har intervjuet en rekke personer som forteller om forholdene på Gjerdrum og hva som skjedde da det raste, sier Ryan.

Nye undersøkelser av området

Utvalgslederen forteller at de også har gått gjennom en rekke dokumenter fra da området ble bygget ut, og at de har gjort en del nye undersøkelser, både geotekniske og hydrologiske.

– Det har vært både spennende og krevende. Det er veldig mange man skal snakke med, men vi har samarbeidet godt med Gjerdrum kommune og innbyggerne. Det har vært krevende å komme fram til noe som er solid nok, og det mener jeg at vi gjør, sier utvalgslederen til NTB. Han påpeker også at det ikke ligger i mandatet til utvalget å fordele skyld eller erstatningsansvar.

Oppdraget til utvalget er todelt. De leverer nå en delrapport om hva som skjedde i Gjerdrum. Del to handler om hva som kan gjøres nasjonalt for å forebygge denne typen ulykker, og denne rapporten skal leveres i begynnelsen av 2022.

Hendelsen har preget lokalsamfunnet i Gjerdrum på en alvorlig og gjennomgripende måte, og det er mange som har sett frem til å få noen svar.

– Det er så mange mennesker som har vært berørt av ulik grad. Det tar så mye av vår oppmerksomhet i kommunen. Vi er veldig, veldig mange som ikke har hatt tid til å gjøre eller tenke på så mye annet. Det har vært et år vi ikke kommer til glemme, sier ordfører Anders Østensen til NTB.

Kilde: NTB