Nedre Romerike brann- og redningsvesen (NRBR) dekker kommunene Aurskog-Høland, Rælingen, Lørenskog, Lillestrøm og Nittedal. Kommunene har til sammen ca. 88 000 innbyggere.
I følge «Forskrift om brannforebygging», § 14 Kartlegging av risikoen for brann, skal brannvesenet utøve det brannforebyggende arbeidet systematisk slik at tilgjengelige ressurser blir brukt der det gjør størst nytte.
Seksjonsleder i NRBR Tore Bjareng, legger stor vekt på korrekt informasjon slik at analyser og tiltak blir effektive.
- Statistikk er et av våre viktigste verktøy når det forebyggende arbeidet skal planlegges og satsningsområdene bestemmes. Vi har derfor valgt å legge ned en del ressurser for å få fram korrekte opplysninger. Ett av tiltakene er en egen utredningsgruppe som går gjennom alle brannene. Utredningsgruppen består av forskjellige personer med relevant kompetanse. Ut fra resultatene til gruppen lager vi våre egne statistikker. Databasen som vi har utarbeidet over brannhendelser i vårt distrikt er helt avgjørende for å lykkes i det forebyggende arbeidet, sier Bjareng.
Innhenter ulik informasjon
NRBR samkjører resultatene fra evalueringsgruppen med en rekke andre informasjonskilder.
- Visjon-logg benyttes av 110-sentralen og databasen BRIS er det Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som er ansvarlig for, sier Bjareng.
- I tillegg til databasene benytter vi resultatene fra samtaler med aktuelle mannskaper og deres innsatsevaluering, fortsetter han.
- Informasjon fra operativ avdeling er en viktig informasjonskilde. Vi bruker også brannstasjonsportalen for innhenting av foto tatt under hendelsen. Ut fra denne informasjonen beslutter vi på hvilket nivå kartlegging og oppfølging skal foregå, forklarer Bjareng.
- Dette kan medføre åstedsgranskning og samtaler med berørte parter som eiere av objekter det har brent i, og leietakere i bygg. Databasen inneholder opplysninger om tid for utkalling, observasjoner gjort av mannskapene, brannskadebilde, opplysninger om type bygg, produkter og hvilke personer som er involvert. Dette arbeidet har vi drevet med siden 2015, sier han.
Eksempel på en prosess
KOMBRA har fått oversendt en lysarkserie som forklarer hele prosessen fra en hendelse til tiltak er gjennomført. Her er et eksempel:
Hendelse:
Brannalarm tilsluttet vekterselskap utløses. Alarmen videreformidles til 110-sentralen som setter i verk utrykning.
Videre utredning:
Det viser seg at det har vært brann i et rekkehus. Brannen var å betrakte som flammebrann. Brannen var begrenset til arnestedsområdet og det var røykspredning til deler av branncellen. Arnestedsområdet ble funnet på vegg i og rundt en panelovn i en entré i første etasje. Eier befant seg ikke i leiligheten, men mottok varsel fra vekterselskapet og fikk raskt igangsatt slokking av brannen. Brannen var slokket når brannvesenet ankom skadestedet.
Direkte årsak:
Det har etter all sannsynlighet vært varmgang, antakelig en lysbue, i styringspanelet og styringskomponentene i en panelovn.
Styringspanelet og styringskomponentene på ovnen hadde blitt overopphetet, smeltet og startet brann, noe som var direkte årsak til at det tok fyr i trepanelet på veggen bak ovnen.
Tidligere erfaringer og faktakilder:
NRBR har brukt erfaringer og datagrunnlag fra liknende hendelser. På produsentens nettsider ble det funnet en artikkel som beskriver at denne type panelovn hadde vært i salg siden 2013, men nå var trukket tilbake grunnet fare for overoppheting og brann som følge av komponentfeil.
Tiltak:
Det ble gjennomført informasjonsrettede tiltak ved bruk av ulike sosiale medieplattformer. Informasjonen ble videreformidlet og belyst av flere lokale og riksdekkende dagsaviser. Bekymringsmelding vedrørende produktet ble innrapportert til DSB. Dette førte til at produsenten og leverandørene på nytt sendte ut varsel om tilbakekalling av produktet via sine nettsider.
Har gitt gode resultater
Seksjonsleder Tore Bjareng forteller at det systematiske arbeidet har gitt mange gode resultater.
- Resultatene fra det systematiske arbeidet så langt, har gitt NRBR et godt grunnlag for det forebyggende arbeidet fremover. Databasen inneholder nå over 1080 hendelser fra 2015 til dags dato. Arbeidet har medført større intern kunnskap og informasjonsflyt om brannrelaterte hendelser i kommunene, sier han.
- Enkelte tiltak har ført til konkret oppfølging i etterkant av hendelser spesielt for særskilte brannobjekt og utsatte grupper. Brannvesenet har gjennomført informasjonsarbeid til innbyggerne i kommunene gjennom sosiale medier og media generelt.
- For de enkelte beboerne har resultatet av oppfølgingene i mange tilfeller ført til økt bevisstgjøring av risiko, og mange setter stor pris på å bli kontaktet av brannvesenet i etterkant av en traumatisk opplevelse som en brann kan være, sier Bjareng.
Kan være umulig
I databasen BRIS skal brannvesenet legge inn antatt brannårsak. Ofte er det umulig for brannmannskapene og fastslå brannårsaken når de er ferdige på skadestedet. Brannårsaken blir da stående med en lav grad av sikkerhet i statistikken. Seksjonsleder Tore Bjareng savner imidlertid mer ressurser fra politiet.
- Det er forståelig at brannvesenet i mange tilfeller ikke kan oppgi antatt brannårsak i BRIS, fordi man rett og slett ikke vet. Som følge av dette blir det vanskelig å få ut pålitelige data fra BRIS slik at det kan benyttes i det forebyggende arbeidet. Jeg savner at politiet hadde hatt mere ressurser til å etterforske branner. Også de små, sier Bjareng som tilføyer at av 39 evaluerte kjøkkenbranner har det kun vært samarbeid med politiet i ni av dem.
Politireformen
Noe av hensikten med politireformen som kom i 2016 var at etterforskning skulle foretas av politipatruljene som rykket ut til hendelsene. Tore Bjareng mener imidlertid at det har vært lite kommunikasjon mellom patruljene og brannvesenet i etterkant av en brann.
- Brannvesenet sitter med førstehånds kunnskap om hvordan åstedet for brannen så ut ved ankomst. Ut fra dette har vi verdifull kunnskap som politiet kan bruke for å konkludere med en brannårsak. Dessverre er det liten kommunikasjon mellom politiets patruljer på stedet og brannvesenet. Det er også lite kommunikasjon mellom politiet og 110-sentralen, sier Bjareng.
(* Etter at KOMBRA tok opp problemstillingen med lav innrapportering av branner til DSB, har Politidirektoratet nå lagt inn en obligatorisk handling i sitt datasystem slik at politiet ikke kan avslutte en brannsak uten å rapportere inn til DSB.)