Dagens varslingssystemer for brann er utviklet for varsling av skogbrannfare og annen utmarksbrann, spesielt nær bebyggelse. En årsak til at boligbranner ikke har vært en del av varslingssystemene, skyldes uforutsigbarheten knyttet til antennelse og brannutvikling i boliger. Boligbranner oppstår ofte på bakgrunn av vår aktivitet, og de utvikler seg ulikt i ulike hjem.
På disputasen snakket Strand blant annet om videreutviklingen den matematiske modellen og om programvarearkitekturen til et tilhørende varslingssystem.
Tverrfaglig modellering
Brannen i Lærdal 2014 spredte seg mellom trehus i svært sterk vind og ødela 40 bygninger, flere med historisk verdi. Det var en påminnelse om tidligere bybranner og faren som brann fortsatt utgjør i et moderne samfunn.
– I etterkant av Lærdalsbrannen har vi sett mer på værets betydning for branner som oppstår innomhus. Det at husene blir tørrere på vinteren er kjent, men det har i mindre grad vært kjent når denne tørkingen finner sted og hvor omfattende den er, sier Strand.
Målet ble dermed å lage en modell som kunne beregne fuktigheten i treverk innendørs. I modellen, som ble utviklet av Torgrim Log i 2019, er det benyttet værdata og antagelser rundt boligen, til å beregne fuktnivået i treverket.
Det ble utført mange målinger av relativ fuktighet i bebodde trehus på flere lokasjoner, både ved kyst og i innland. De sammenliknet så modelldata med reelle måledata.
– Modellen predikerer relativ innvendig fuktighet i trehus og kobler dette til en relativ tid til overtenning, sier Strand.
Modellen fungerte godt, og åpnet for at brannfaren i trehus kunne beregnes basert på været ute og værutsiktene de neste dagene.
"Tørt tre brenner styggfort"
Prosjektet har gjennomført omfattende halvskala tester på branntilløp i et rom med brennbart materiale (tre) i tak og vegger. Spesielt har de sett på hvor mye luftfuktigheten har å si for tid til overtenning.
– Varmen transporteres oppover, noe avhengig av hvor i rommet den starter vil det etter relativ kort tid ta fatt i taket. Det kan gå styggfort, sier Strand.
– Når det er tørt vil brannen spre seg fort og det vil være igjen et tynt lag med sot over store deler av rommet.
I forsøk startet de en brann på samme plass i et rom. Med fuktig tre tok det 18 minutter til overtenning, med tørt materielt tok det bare fire minutter.
– Når det er høy fuktighet, må flammene bruke energi på å drive ut fuktigheten. Resultatet er at det dannes et tykt forkullingslag som hemmer den videre spredningen. Det brenner gjennom treverket i en relativ liten radius fra brannkilden, forteller han.
Strand påpeker at risiko for brann øker i kaldt vær.
– Ut i fra måledata så vi at de utvendige tørre forholdene på vinteren i stor grad tørket ut trehusene fra innsiden. Effekten av den tørre uteluften blir forsterket når luften varmes opp inne i husene. Dette fører til at den relative fuktigheten i luften synker og at den oppvarmede uteluften får et enda større potensial for å tørke ut treverk inne i husene.
Varsling til publikum
Dynamic forsker på risikoreduserende tiltak, risikovarsling og proaktiv beredskap, slik at brannvesenet bedre kan håndtere framtidens brannrisiko. Denne modellen er spesielt egnet for trehus med innvendig treverk, gjerne i himling og vegg.
– Det er viktig å være klar over at vått og grått utevær kan huse tørre boliger. Dette skyldes at dersom husene først er tørre, så tar det noen dager før dette endrer seg etter væromslag.
Et sentralt område i prosjektet er utvikling av programvarearkitektur for varsling av brannrisiko, slik at den beregnede brannfaren kan kommuniseres til brukerne gjennom en visuell utforming.
– Vi har jobbet med å utvikle modellen for å gjøre denne mer robust. Modellen trenger en viss mengde data, men værdata er greit tilgjengelige. Vi får inn sesongvariasjoner og legger inn flere case, sier Strand.
– Vi har testet ut varsling til publikum, for å unngå tap av mange menneskeliv i storbranner. Varlingen vi har utviklet har et grensesnitt basert på den eksisterende skogbrannfareindeksen. De som benytter eller leser varsel for brannfare i skog og utmark, vil ha en naturlig forståelse for varselet for husbrannfare.
I Dynamic vil de gjerne gjøre modellen tilgjengelig for flere.– Slik modellen er publisert i dag, er den nyttig for interessenter som vil videreutvikle den til lokale forhold. Det kan godt være i andre land der har mye trehusbebyggelse og kalde og tørre vintre, sier Strand.
Høgskolen i Vestlandet har planer om å starte digital master i brannsikkerhet, fra høsten 2026. Deler av dette vil bli tilgjengelig som EVU-emner fra høsten 2025.