Brennaktuelt har tidligere skrevet om Nedre Romerike brann- og redningsvesen som helt siden 2015 har evaluert branner i sitt eget distrikt og laget en svært nyttig database for det forebyggende arbeidet (Les saken her).
Seksjonsleder Tore Bjareng i Nedre Romerike brann- og redning (NRBR) forteller at brannvesenet har brukt store ressurser på å lage en egen lokal statistikk over brannhendelser i deres område.
- Hvorfor bruker dere så mye ressurser på dette når både BRIS og Vision log er tilgjengelig?
- Det er mange utfordringer med de nasjonale statistikkene. Vision log er ofte ufullstendig og mange detaljer mangler i BRIS. Dette fordi BRIS-rapporten ikke er fylt ut fullstendig, eller at BRIS mangler felt for utfylling av viktige opplysninger.
- Det er også en utfordring at mye informasjon ligger på ulike plattformer, sier Bjareng.
Sjefsingeniør Vidar Falkenberg i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), er derimot ikke bekymret når det kommer til kvaliteten i BRIS.
- For at BRIS skal kunne ha noen verdi, er kvalitetssikring av de dataene som blir lagt inn av brannvesenet viktig. Hvilken opplæring har DSB foretatt for de som legger inn dataene?
- Opplæringen har foregått som direkteopplæring med flere brannvesen, deltakelse på seminarer, i undervisningen på Norges brannskole, og ved instruksjonsvideoer, sier Falkenberg.
- Videoene ligger tilgjengelig på brannstatistikk.no og på dsb.no. Brannvesenet er ansvarlig for datakvaliteten, og de har en godkjenningsfunksjon som er viktig for å øke datakvaliteten, forklarer han.
- En godkjenner skal kontrollere at den avgitte rapporten er logisk og konsistent, og bidra til mest mulig lik utfylling på tvers av de ulike personene som innrapporterer i brannvesenet, sier Falkenberg.
- For å kunne avgjøre om dataene som brannvesenet legger inn i BRIS er korrekte, synes det å være viktig at man på en eller annen måte utfører stikkprøvekontroller for å sjekke dette. Hvordan er dette evt. gjort spesielt når det gjelder brannårsaker?
- Både brannvesenet og DSB er avhengige av god datakvalitet. Det er brann- og redningsvesenene som registrerer informasjon om oppdragene, og som godkjenner dem, forklarer Falkenberg.
- DSB utfører automatiske kontroller av de innregistrerte rapportene. Den maskinelle kontrollen er for eksempel å begrense mulighetene for å legge inn feil type data, og å sende ut automatiske purringer på rapporter som ikke er godkjent innen fristen. De manuelle kvalitetskontrollene utføres blant annet for å se på spørsmål hvor det er en høy andel annet, ukjent eller vet ikke, og å undersøke verdier som ligger utenfor forventede intervaller. DSB har ikke mulighet til å etterkontrollere enkeltvurderinger fra brannvesenet i de enkelte rapportene, heller ikke for vurderinger av brannårsak, sier Falkenberg.
Lokal statistikk – mer pålitelig
Seksjonssjef Tore Bjareng sier at deres lokale statistikk gir et mye mer riktig bilde av forholdene sammenliknet med BRIS.
- I vår lokale statistikk får vi mye mer detaljerte og korrekte opplysninger. Som eksempel på dette kan nevnes branner og hendelser knyttet til kjøkken, sier han.
- Søk i BRIS på «arnestedsrom kjøkken», viser til hendelsestypen brann i bygning. Hendelsestype «branntilløp komfyr» uteblir. Resultatet blir at en ikke får summert kjøkken som arnestedsrom og som inkluderer alle oppdrag «branntilløp komfyr». Vår statistikk ivaretar dette, forklarer Bjareng.
- Et annet eksempel kan være branner i søppelkasser eller containere. Disse hendelsene burde kunne knyttes til bygningstyper som for eksempel skoler. Her må adresse legges til grunn. Et siste eksempel kan være dette med brann og røykspreding. Her må man gjøre to søk i BRIS for å få greie på om både brannen og røyken sprede seg ut over arnested. Vår statistikk slår disse sammen. Etter vår mening gir bedre forståelse for brann og røykspredning i en brann, sier Bjareng.
Dette viser at det er store forskjeller på det som innsatsmannskapene har lagt inn i BRIS og det som utredningsgruppen i brannvesenet har funnet ut etter nærmere undersøkelser.
- Vi stiller oss selvfølgelig spørsmålet om hvorfor det er så store forskjeller på det innsatsmannskapene har lagt inn i BRIS og det vår utredningsgruppe har funnet ut, fortsetter Bjareng.
- Det kan være flere forklaringer på det. For å finne ut av dette ar vi besluttet at brannevalueringsgruppen er de som foretar den endelige godkjenningen av de BRIS- rapportene som omhandler brann. Da har vi mulighet til å finne ut hvorfor det blir feilrapportert, samt at vi kan korrigere rapportene ut fra den kunnskapen vi har, sier Bjareng.
Valgfrie felt
- I BRIS legges det inn en lang rekke opplysninger. Opplever DSB at samtlige opplysninger blir fylt ut for alle branner?
- I innrapporteringsskjemaet er noen felter obligatoriske, mens andre er valgfrie. DSB legger til grunn at brannvesenet fyller ut de valgfrie feltene der det er relevant, og at godkjenningsfunksjonen bidrar til at innrapporteringen gjøres likt over tid, sier Falkenberg.
- Det synes å være innlysende at det å drifte en database som BRIS, der svært mange mennesker skal legge inn data, med varierende bakgrunn og motivasjon, krever en tett oppfølging fra DSB. På hvilken måte gjør DSB det?
- DSB følger opp innrapporteringen gjennom brukerforummøtene, supportkanalene, og ved direkte kontakt med 110-sentraler og brannvesen, sier Falkenberg.
- Hvilke utfordringer mener DSB at BRIS har i dag?
- De overordnede utfordringene er datakvalitet, rapporteringsbyrde og brukervennlighet, innsamling av riktig informasjon, mulighet for å dele informasjon mellom brannvesen, og integrasjoner mot andre etater, sier Falkenberg.
Mange feil og mangler
KOMBRA har mottatt en lysarkserie fra NRBR som viser at BRIS har mange feil og mangler.
- Er DSB enige i påstanden om at de resultatene som er funnet neppe er et særfenomen for NRBR og at det antakelig gjelder for det meste av landet?
- DSB har ikke grunnlag for å uttale seg om dette er et særfenomen eller gjelder for hele landet, sier Falkenberg.
- Og det er flott at NRBR har tatt tak i utfordringer knyttet til datakvalitet, og arbeider for at den skal bli bedre, fortsetter han.
I lysarkserien som DSB fikk for å svare på spørsmålene var det også gjengitt et diagram som viser store forskjeller mellom det som innsatsstyrken i brannvesenet har lagt inn og det som utredningsgruppen i NRBR har funnet ut.
- Diagrammet viser ulike resultater. Gir da BRIS et riktig bilde av brannsituasjonen i Norge?
- BRIS er det verktøyet brannvesenet bruker for å rapportere branner. DSB er opptatt av så god datakvalitet som mulig, men det er brannvesenet som rapporterer. DSB er glad for alle rapporter som setter søkelys på god datakvalitet, sier Falkenberg.
- Hva vil DSB konkret gjøre for å forsøke å rette opp i de forholdene som brannvesenet har påpekt?
- DSB er glad for alle rapporter, og i samarbeid med BRIS' brukerforum, tilpasser og utvikler DSB spørsmål og svaralternativer for de ulike oppdragstypene som rapporteres i BRIS.
Ulike meninger
Nedre Romerike brann- og redningsvesen sier at en må velge ulike kategorier når informasjon skal legges inn i BRIS. I denne prosessen forsvinner viktig informasjon. Dette er også påpekt i brukerforum fra Oslo brannvesen i 2019. Er DSB enige, og hva vil dere gjøre med dette?
- Hvilke detaljer som skal rapporteres for de ulike oppdragstypene er en kontinuerlig tilpasning som DSB gjør i tett samarbeid med brukerforum for BRIS. Endringer blir gjort hvis det er behov for å innhente flere detaljer, og på siden "om brannstatistikk.no" er det beskrevet hvilke endringer som har blitt gjort underveis. Alle endringer i spørsmål, og detaljgrad i inndataene, vil gi brudd i statistikkgrunnlaget. Fordelene med økt detaljgrad vurderes derfor opp mot ulempene som følge av statistikkbrudd, sier Falkenberg.
- På bakgrunn av de funn som er gjort, vil DSB uttrykke noen form for bekymring når det gjelder kvaliteten på BRIS?
- Forbedring av datakvaliteten i BRIS er en kontinuerlig oppgave, og i samarbeid med brukerforum og de enkelte brannvesen vil DSB fortsette å utbedre mangler og svakheter. DSB har ingen generell bekymring for kvaliteten på BRIS, sier Falkenberg.
Kommentar:
I 2016 gjennomførte DSB en brukerundersøkelse om BRIS. KOMBRA har bedt om å få tilsendt rapporten fra undersøkelsen. Falkenberg sin forklaring er at resultatene for undersøkelsen for 2016, har DSB så langt ikke kunnet oppdrive.