Drøbak vaskeri i brann: – En lukket dør reddet store deler av bygget

Av Magne Hagberg, foto: Stian Drake /  Akershus Amtstidende

Alarmen gikk klokken 14:15 onsdag 29. oktober 2025. Meldingen kom først inn som en automatisk brannalarm, men ble raskt oppgradert til bekreftet brann. Allerede på vei mot stedet fikk mannskapene i Follo brannvesen et tydelig forvarsel.

– Vi så røyksoppen fra bilen. Da forsto vi raskt at dette ikke kom til å bli en liten hendelse, forteller brigadeleder og innsatsleder Robert Jansen.

Samtidig fikk brannvesenet raskt beskjed om at alle personer var ute av bygget.

– Det var helt avgjørende informasjon. Da visste vi tidlig at menneskeliv ikke var direkte truet, og vi kunne konsentrere oss fullt om innsatsen mot brannen og begrense skadeomfanget, sier han.

Bygget som brant huset Drøbak vaskeri, en virksomhet som vasker tekstiler for blant annet kommunen, sykehjem og andre institusjoner. Samtidig er vaskeriet en tilrettelagt arbeidsplass, med ansatte som har ulike funksjonsnedsettelser.

– Dette er en arbeidsplass med mennesker som har blant annet Downs syndrom, synsproblemer og hørselsutfordringer. Det stiller helt andre krav til både evakuering og opplæring enn i mange andre bygg, sier Jansen.

Ifølge innsatslederen var det 19 personer på jobb da brannen startet. Alle kom seg ut før brannvesenet ankom. Én person ble kjørt til sykehus for kontroll etter å ha fått i seg røyk.

– Det var daglig leder som ble sendt til sjekk. Han hadde vært aktiv i evakueringen og sørget for at alle kom seg ut. Det gikk bra med ham, forteller Jansen.

At evakueringen fungerte så godt, mener Jansen ikke var tilfeldig.

– Vi fikk et veldig klart inntrykk av at brukerne av bygget hadde fått god opplæring. Det var gjennomført brannøvelser som var tilpasset dem som faktisk jobber der, sier han.

Han understreker hvor krevende evakuering kan være i bygg med ansatte som har ulike behov.

– Hvis noen hører dårlig, holder det ikke å rope. Hvis noen ser dårlig, kan de ikke bare bli pekt i en retning. Og noen kan bli veldig redde når alarmen går. Alt dette må det tas høyde for i planverk og øvelser.

Ifølge Jansen var dette noe virksomheten hadde jobbet bevisst med.

– Vi opplevde at de hadde tilpasset øvelsene sine godt. Det er en stor suksessfaktor, og sannsynligvis hovedårsaken til at alle var ute da vi kom fram.

Bygget hadde automatisk brannalarmanlegg med direkte varsling til brannvesenet, men var ikke utstyrt med sprinkleranlegg.

– Hadde det vært sprinkler der, er det liten tvil om at det ville holdt brannen bedre i sjakk fram til vi var på plass, sier Jansen.

Samtidig nyanserer han bildet.

– Bygget var relativt nylig oppusset og fremsto i god teknisk stand. Det var ikke gamle maskiner eller noe som tydet på dårlig vedlikehold.

Årsaken til brannen er fortsatt ukjent, og politiet har ikke konkludert.

– Produksjonslokalene var så utbrent at det var vanskelig å fastslå noe sikkert. Det er ikke funnet noen klar årsak, sier han.

Brannen utviklet seg raskt i produksjonsdelen av bygget, som etter hvert ble overtent. Likevel klarte brannvesenet å redde administrasjonsdelen. Det skyldtes blant annet et enkelt, men svært viktig tiltak.

– Første utrykningsleder på stedet gikk en 360-runde og oppdaget en branndør som sto åpen mellom produksjonsdelen og en frisk del av bygget. Han fikk lukket den døra, forteller Jansen.

Om døren egentlig skulle lukke automatisk ved alarm, er usikkert.

– Jeg vet ikke om den døra var ment å klappe igjen av seg selv, eller om den bare var en vanlig branndør. Men den var brannbestandig nok til å stoppe røyk- og brannspredning.

Tiltaket fikk stor betydning.

– Det har helt klart spart samfunnet for store verdier. Administrasjonsdelen av bygget ble bevart, mens produksjonsdelen senere er besluttet revet.

Brannen fikk betydelige konsekvenser både for virksomheten og kommunen. Driften ved vaskeriet måtte flyttes midlertidig, og kommunen måtte raskt etablere alternative løsninger.

– Kommunen fikk på plass andre avtaler ganske raskt, og arbeidsplassen ble midlertidig flyttet til andre lokaler, sier Jansen.

Han er usikker på om dagens drift har samme omfang som tidligere, men vet at virksomheten fortsatt er i gang.

– Det er klart dette har hatt store ringvirkninger, både økonomisk og for de som jobber der.

For innsatslederen bekrefter hendelsen verdien av grunnleggende brannfaglige prinsipper.

– Det handler om å være proaktiv, gjøre seg kjent og faktisk bruke 360-runden til å se etter muligheter. Noen ganger er det enkle tiltak som gir stor effekt.

Hans råd til eiere av tilsvarende bygg er tydelig.

– Jevnlig kontroll av brannalarmanlegg og hyppige brannøvelser. Og ikke minst: tilpass øvelsene til dem som bruker bygget.

Han peker på at utfallet kunne blitt helt annerledes.

– Med nesten 20 personer med ulike behov kunne dette blitt ekstremt krevende for oss hvis det fortsatt hadde vært folk inne i bygget. At det ikke var det, skyldes i stor grad at de visste hva de skulle gjøre.

Brannvesenet har også fulgt opp de ansatte i etterkant.

– Vi var i kontakt med dem både samme dag og dagen etter. De var veldig lei seg for å ha mistet arbeidsplassen sin, men også veldig glade for at ingen ble skadet. De sa selv at brannøvelsene hadde gjort dem trygge.

For Jansen er konklusjonen klar.

– God opplæring og øvelse kan være forskjellen på kaos og kontroll når det virkelig gjelder.