Flere spekkhoggere strandet langs kysten av Nord-Norge tidligere i år. Blant de uheldige hvalene var en spekkhoggerbaby som sannsynligvis var omtrent ti dager gammel.

Forskere ved Universitetetet i Oslo (UIO) fikk tatt prøver av spekkhoggerne, og har undersøkt hvor mye miljøgifter blant annet spekkhoggerkalven hadde i seg da den strandet på et skjær. Kalven var med flokken og fanget sild i et grunt område, og døde senere. Undersøkelsene viste at ikke bare de voksne, men også spekkhoggerbabyen hadde høye nivåer av en rekke farlige miljøgifter. Blant annet bromerte flammehemmer.

- Spekkhoggerungen hadde ikke spist noe annet enn morsmelk i sitt korte liv. All næringen – og alle miljøgiftene – den hadde fått i seg før den strandet, må den ha fått gjennom melken eller mens den lå i livmoren sier Clare Andvik ved Institutt for biovitenskap, til titan.uio.no.

Forskningsprosjektet ble startet fordi Miljødirektoratet ønsker å kartlegge forekomsten av «nye miljøgifter». Blant disse er for eksempel nye varianter av det som kalles bromerte flammehemmere, stoffer som er tilsatt i forbruksartikler som plast, mobiler, TV-er og PC-er for å gjøre dem mindre brannfarlige.

– De egenskapene som gjør at vi produserer dem og bruker dem, er de samme som gjør at vi finner dem igjen i miljøet. De er kjemisk ganske stabile og brytes langsomt ned. Den kjemiske strukturen gjør at de hoper seg opp i organismer, sier Andvik.

– Også de nye miljøgiftene kan ha skadelige effekter, spesielt på veldig unge dyr som vokser og utvikler seg, sier hun.

Svekket immunrespons

– Hos marine pattedyr gir høye nivåer av miljøgifter svekket immunrespons, sier Katrine Bergå, som er Professor ved Seksjon for akvatisk biologi og toksikologi ved Institutt for biovitenskap ved UIO.

– Overføringen skjer både i mors liv gjennom navlestrengen og gjennom morsmelken etter at kalven har kommet ut, sier hun.

– De stoffene vi vet at går mest gjennom morkake og navlestreng, er lave i avkommene. Det tyder på at det er fettoverføringen, og særlig gjennom melken, som er veldig viktig, sier Borgå.

Nye miljøgifter oppfører seg som gamle

Forskerne fant store mengder av «gamle» miljøgifter i spekkhoggerne. Dette er stoffer som allerede er regulert, men også nyere stoffer som foreløpig ikke er forbudt å bruke. Dette er første gang det er påvist at noen av disse nye miljøgiftene også overføres direkte fra mor til avkom.

– Vi visste at dette skjedde med de gamle miljøgiftene. Nå ser vi at også disse nye miljøgiftene, som ikke er regulert og som fortsatt er i bruk, kan overføres via morsmelken, sier Andvik.

Pågående forskningsprosjekt

Akkurat som med de gamle, har de nye miljøgiftene en tendens til å hope seg opp i fettrike deler av kroppen. Det vil si i det tykke spekklaget som omslutter kroppen til hvalene.

Andvik kan fortelle at de nye bromerte flammehemmerne fordeler seg i kroppen i et veldig likt mønster som de gamle miljøgiftene. Dette er basert på resultatet de fant i den unge spekkhoggeren.

– Fra den unge hvalen har vi hjertet, milten, nyre, lever, muskler og spekk. Dermed kan vi også se hvordan miljøgiftene flytter seg rundt i kroppen og i hvilken kroppsdel det er mest, forteller Andvik.

SINTEF Ocean AS er også opptatt av utviklingen og forekomsten av miljøgiftige kjemikalier.

- Er dette med nye/gamle flammerhemmere en problemstilling SINTEF forsker på?

- Vi jobber ikke selv direkte med testing av produkter på markedet, men utviklingen og spesielt forekomsten av "nye" kjemikalier i miljøet, er noe vi har fokus på gjennom flere deler av forskningen vår, sier Seniorforsker Lisbet Sørensen ved SINTEF Ocean AS, til Brennaktuelt.

- Hvilke regelverk må følges ved produksjon av disse stoffene?

- Regulering av kjemikalier er et eget felt, og det avhenger i stor grad av produksjonsland og gjeldende regelverk. I Norge forholder vi oss overordnet til EUs regelverk.

- Det er en kjensgjerning at regulering av "nye kjemikalier" oftest henger et par steg bak produksjonen av disse, sier Sørensen.

- Har SINTEF forsket på hva som skiller de gamle og de nye kjemikaliene?

- Det kan være svært små forskjeller på gamle og nye forbindelser (regulerte og uregulerte), og slik er det nok i det eksemplet som er publisert av Andvik og medforfattere, sier Sørensen.

- Sånn som reguleringen har fungert, og fortsatt fungerer, så er enhver endring i molekylstruktur (kjemisk sammensetning) nok til at kjemikaliet faller utenfor regelverket og derfor lovlig kan brukes.

- Sånn som jeg oppfatter kommunikasjonen og aktiviteten i EU, så går vi nå mot nye tider – hvor det kan være aktuelt å tilnærme seg regulering på en helt ny måte, fortsetter hun.

- Da enten ved at en hel gruppe kjemikalier reguleres under ett (PFAS som eksempel), eller ved at man innfører et større føre-var hensyn, og at det må vises til negative resultater på for eksempel akkumulering i miljøet og giftighet før et "nytt" kjemikalie kan tas i bruk.

- Men, dette er nok et langt lerret å bleke, og vil kreve mye innsats – både på miljøforskningssiden, reguleringssiden og ikke minst innen håndtering og håndheving, avslutter Sørensen.

Trenger bevis

– For å forby et stoff trenger vi gode beviser for at det er farlig for miljøet og at de finnes i dyr. Det er vanskelig for oss når det er mange tusen ulike kjemikalier. Så fort du forbyr en type, kommer det veldig fort en ny type ut på markedet, sier Andvik.

Ofte blir forskerne løpende etter, fordi det stadig dukker opp nye miljøgifter. Ifølge Borgå er dette i ferd med å endre seg, i hvert fall i Europa.

– Det er nå industrien selv som er pålagt å vise at stoffene er nedbrytbare, at de ikke samles opp i dyr, og at de ikke er giftige. Det må de ha på bordet før de får tillatelser til å produsere og ta kjemikalien i bruk.

Norge er blant fem land som nå prøver å forby bruken av en stor gruppe miljøgifter som kalles PFAS. Disse stoffene inneholder fluor og ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) brytes flere av dem svært langsomt ned i naturen, de hoper seg opp i kroppen, og de kan være helseskadelige.

– Det er første gang de gjør en regulering av en så stor gruppe med kjemikalier istedenfor å forby en og en kjemikalie, sier Andvik.

PFAS brukes blant annet i skismøring og teflonpanner. Forskerne fant også høye nivåer av PFAS i den ti dager gamle spekkhoggerbabyen.

– Våre resultater kan nå brukes som argument for regulering av PFAS. Vi kan påvise at de finnes i dyr hvor de aldri var ment å være, sier Andvik.

RISE ønsker gode alternativer

RISE Fire Research jobber mot gode alternativer til bromerte flammehemmere i sin forskning, men de jobber mest med å finne gode alternativer til disse stoffene, for boligsikkerheten til mennesker.

- Vi jobber med å finne gode alternativer til bromerte flammehemmere i møbler, sier Ragni Fjellgaard Mikalsen ved RISE Fire Research, til Brennaktuelt.

- Utover det er dette ikke et tema som vi har jobbet så mye med, det er kanskje mest relevant for elektronikk, helsefaglige eller kjemiske eksperter, sier Mikalsen.

Miljøgifter forsvinner ikke

PCB er en gammel kjenning for alle som forsker på miljøgifter. Dette er gruppe klorholdige stoffer som har lang nedbrytningstid i naturen.

– PCB har vært regulert i over 40 år, men de finnes i bygningsmasser og overalt rundt oss. Det siver stadig PCB ut i miljøet. Selv om vi i dette prosjektet er mest interessert i de nye miljøgiftene, ser vi også at nivåene av PCB er veldig høye i disse spekkhoggerne. Vi er under 20 prosent på vei til målet om å få PCB ut av verden, sier Borgå til Titan.uio.no.

I studien som nå publiseres i tidsskriftet Environmental Toxicology and Chemistry, er det spekkhoggerne som får all oppmerksomheten. Men prosjektet til Borgå og Andvik omfatter totalt ti ulike arter av sjøpattedyr. Derfor vil det komme flere resultater etter hvert. De samarbeider blant annet med organisasjonen Norwegian Orca Survey, som har stått for innsamlingen av prøvene fra de strandede hvalene. Også NMBU, Havforskningsinstituttet og NILU er med på laget.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sendte Brennaktuelt ”Regelverk - produksjon av bromerte flammehemmere”, som svar på våre spørsmål.

Det er Miljødirektoratet som har ansvaret for regelverket du spør om oppfølgingen av. Vennligst kontakt dem, skriver Bjørn Nyrud, som er fungerende seksjonssjef
Produktsikkerhet i DSB.

Kilder: NTB, titan.uio.no

Vitenskapelig artikkel:

Clare Andvik, Eve Jourdain, Jan L. Lyche, Richard Karoliussen og Katrine Borgå: High levels of legacy and emerging contaminants in killer whales (Orcinus orca) from Norway, 2015–2017, Environmental Toxicology and Chemistry, mai 2021.