Elsparkesykler - en utfordring for brannsikkerheten

Av Georg Mathisen

Soilammi er på plass som administrerende direktør i Brannvernforeningen. Der begynner han med å snakke om at den ideelle stiftelsen må være tilpasningsdyktig og følge med på nye farer som oppstår.

– Et eksempel nå er elsparkesykkelprosjektet. Batteriet i elsparkesyklene og den risikoen som er forbundet med det, er kommet de siste to–tre årene som et område der det er behov for mer kunnskap. Vi prøver å samle den kunnskapen og spre den til aktørene som trenger det, inkludert mediene, sier han.

Ari Soilammi - adm dir i Brannvernforeningen

Brannvernmotivert

56-åringen kom til Brannvernforeningen fra stillingen som utviklingssjef i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF). Før det var han like lenge i Multiconsult, blant annet som fagleder for brann og sikkerhet. 

– Jeg har vært i privat byggenæring hele tiden siden jeg var utdannet sivilingeniør for 32 år siden, sier han. Blant annet arbeidet han på entreprenørsiden da Gardermoen ble bygd ut til ny hovedflyplass.

Med erfaring fra både brannfaglig arbeid og organisasjon, fra bransje og påvirkningsarbeid, var toppjobben i Brannvernforeningen en logisk stilling å søke.

– Vi er en stiftelse med et formål – brannvern – og det er formålet som eier oss. Det er i seg selv en motivasjon til å begynne her, sier Soilammi.

Kunnskap

Han fastslår at stiftelsen først og fremst formidler kunnskap. – Vi forholder oss til Ola Nordmann, som er en brukergruppe på 5,5 millioner mennesker, men vi jobber også med næringen selv for å sikre sikker utførelse, beskriver han.

Hvert år er det om lag 50.000 personer som får styrket den brannfaglige kompetansen sin gjennom kursene, opplæringen og sertifiseringsordningene som Brannvernforeningen står bak.

– Vi kan ikke reise ut i hver eneste skole og barnehage og kontor, men vi lærer opp lærerne og instruktørene, sier Soilammi. 45.000 får utstedt sertifikat på varme arbeider i løpet av et år, og også den europeiske sertifiseringen for brannvernledere, CFPA-E, tilbys gjennom Brannvernforeningen.

Sårbare grupper

Soilammi snakker gjerne om arbeidet for sårbare grupper:

– Det blir ikke mindre aktuelt fremover. Eldre og unge, fra barnehagealder og oppover. Vi tilbyr utdanningspakker som de ansatte kan bruke, sier han. Brannvernuka i september og røykvarslerdagen 1. desember er eksempler på faste aktiviteter for å skape oppmerksomhet, spre kunnskap og få folk til å endre atferd.

– Vi vet at mange av brannene oppstår i hjemmet og at det er mye som kan gjøres med forebygging. Det er et omfattende arbeid å spre kunnskap til hele Norge, ifølge Soilammi. I samarbeid med DSB betjener Brannvernforeningen en egen svartjeneste om brannsikkerhet. Hit kommer alt fra spørsmål om hvor mange røykvarslere boligen må ha og når pulverapparatet må snus, til mer omfattende bygningstekniske spørsmål fra sameier.

Påvirkning

I strategien for årene som kommer, er myndighetene den nye målgruppen:

– Vi skal jobbe mer med påvirkningsarbeid overfor politikere og myndigheter. Tidligere har vi forholdt oss mer til publikum og næringslivet, og ikke til politisk ledelse i like stor grad. Nå blir det en viktig oppgave for meg å etablere et politisk budskap og få det ut, sier Ari Soilammi.

Budskapet er temmelig likt. Politikerne tar beslutninger på bakgrunn av fakta, og da gjelder det å komme ut med budskap som politikerne kjenner seg igjen i.

– Hovedkommentaren vår til statsbudsjettet var at det brukes mye ressurser på beredskap, og det er vel og bra, men det er vel så viktig å bruke penger på forebygging. Det gir mer effekt, ifølge Soilammi.

Omkomne halvert

Brannvernforeningen kommer med statistikk for å vise hvordan godt, forebyggende arbeid har gitt resultater. De siste 15 årene er for eksempel tallet på omkomne i brann halvert. Da er statistikken korrigert for behandlingsveksten. Han forklarer det med godt forebyggende arbeid fra mange: Brannvernforeningen, brannvesen, sentrale myndigheter og kommunale bygningseiere, i kombinasjon med krav om tekniske tiltak som røykvarslere, brannalarm og slokkeanlegg.

Når Brannvernforeningen konsentrerer seg om færre områder, er fagbladet Brann & Sikkerhet et av tiltakene som blir borte. Vi skal ikke slutte å drive med nyheter og informasjon, men vi gjør det gjennom relevante medier, sosiale medier, arrangementer og webinarer, sier Ari Soilammi.

– Vi skal spre oss mindre ut over altfor mange prosjekter. Vi dreier fokus over på synlighet, formidling, kunnskapsspredning og synliggjøring overfor politisk ledelse. Jobben vår med å fremme brannvernet og gjøre det til en sak også for politikerne, er et evighetsarbeid, avlutter han.