Mye har vært sagt og skrevet om både brannutviklingen og byggeskikken etter den store brannen i Avinors parkeringshus på Sola. Nils-Erik Haagenrud og kollegaene hans er i full sving med å evaluere både brannen og sin egen innsats. Dette vil munne ut i en rapport etter hvert.
- Vi gikk inn i parkeringshuset i startfasen av brannen. Men det blåste med 19 m/s, og dette gjorde at brannen spredte seg svært fort. Så selv om vi fikk tidlig varsel om brannen, klarte vi ikke å begrense den, sier Haagenrud.
Nils-Erik Haagenrud anslår at det brant i omkring 10 biler da brannvesenet ankom brannen. I den mest intense perioden av brannen, brant det i fem etasjer i parkeringshuset.
At brannvesenet etter hvert klarte å slå den ned før hele parkeringshuset sto i full fyr, har å gjøre med at de hadde brannbilen på flyplassen til rådighet. Den er utstyrt med en kraftig vannkanon som nådde langt inn i parkeringshuset. Vannet ble også blandet med skum som gjorde slokkingen mer effektiv. Men denne type utstyr er ikke tilgjengelig for brannvesenet i de fleste andre branner. Derfor vil en brann i et parkeringshus i et tettbygd strøk kunne få mye verre konsekvenser er det vi så på Sola.
Vindretningen var også gunstig under brannen på Sola.
- Selv om det blåste kraftig, så var vindretningen positiv sett i forhold til røykspredningen til omgivelsene rundt. Røyken trakk derfor vekk fra terminalbygningen, sier Haagenrud.
Han er også overrasket over hvor lenge parkeringshuset faktisk sto før deler av det raste sammen.
- Det sto en time, og det var lengre enn vi hadde forventet, sier han.
Ta høyde for lokale forhold
Nils-Erik Haagenrud ønsker at prosjekteringen av bygninger skal ta bedre hensyn til for eksempel lokale forhold. Dagens forskrift tar ikke høyde for lokale variasjoner og klimaendringer.
- Her blåser det bestandig, og det vil alltid påvirke utviklingen av en brann i et åpent parkeringshus. I tillegg skal det jo være åpne forhold i denne type bygg. Men vi ser jo at det pyntes på fasaden med sjalusier, plater og av og til reklameplakater. Dette vil påvirke både hvor lett det er for oss å komme til for å slokke og hvor røyk og varme kan ventileres ut, sier han.
Noe annet som også var en lærdom å hente av denne brannen var at branner i elbiler ikke var noe problem i forhold til slokkearbeidet.
- Det kan nok tenkes at det gikk med noen batteripakker i brannen, men dette ble ikke noe problem for oss i slokkearbeidet, sier Haagenrud.
Brannen skal granskes av myndighetene. I hvor stor grad batteriene ble påvirket i brannen, er noe DiBK ønsker skal bli en del av dette arbeidet.
Ønsker regelverksendringer
Brannen fikk med all tydelighet vist hvor fort en brann sprer seg til mange biler, og hvor lite brannvesenet har å stille opp med i et objekt som åpne parkeringshus hvor sterk vind sprer brannen svært raskt. Nils-Erik Haagenrud håper derfor at brannen fører til regelverksendringer.
- Vi ønsker robuste bygg som gjør det mulig å gjøre innsats uten risiko for egne mannskaper. De passive tiltakene i bygget må stå i forhold til risiko og brannbelastning. Et parkeringshus med en grunnflate på 18.500 m2 med 3.000 biler og en brannbelastning per kjøretøy på 3-5 MW, burde få alle og enhver til å åpne øynene for at det må gjøres tiltak, sier Nils-Erik Haagenrud.