Brannsikkerhet i bygg: Når små avvik får store konsekvenser

Av Magne Hagberg   Foto: Ole Alexander Kirknes

Professor Anne Steen-Hansen ved NTNU mener manglende kompetanse, svakt fokus på brannsikkerhet i utdanningene og utilstrekkelig oppfølging i bygge- og driftsfasen fortsatt preger bransjen. Resultatet er at etablert kunnskap i for liten grad omsettes i praksis. Brannsikkerhet er et relativt smalt fagfelt, både internasjonalt og i Norge, og dette setter rammer for hvordan kunnskap utvikles, formidles og anvendes i praksis.

– Brannsikkerhet og brannforskning har tradisjonelt hatt begrenset oppmerksomhet. Som et relativt lite fagfelt gir dette et sårbart kunnskapsgrunnlag. Samtidig er kompetansen i bransjen ujevnt fordelt, med store rådgivermiljøer som besitter høy faglig tyngde og erfaring, og mindre aktører som ofte har mer begrenset erfaringsgrunnlag, men også arbeider med mindre komplekse prosjekter.

Steen-Hansen understreker at dette gjør det vanskelig å peke på ett enkelt, gjennomgående kunnskapshull.

– Utfordringene er sammensatte og varierer betydelig mellom ulike aktører og prosjekttyper.

Når Steen-Hansen ser på erfaringer fra større branner og systematiske brannundersøkelser, er det likevel ett forhold som går igjen.

– Et gjennomgående trekk er at regelverket ikke er fullt ut etterlevd, eller at det er gjort endringer underveis i byggeprosessen. Det kan være ombygginger, gjennomføringer i brannskiller, bruk av feil materialer eller løsninger som avviker fra det opprinnelige konseptet.

Konsekvensene kan bli betydelige.

– Summen av slike avvik gjør at branner som i utgangspunktet burde vært håndterbare, utvikler seg til store hendelser med omfattende skade.

Dette er ifølge Steen-Hansen ikke et nytt funn.

– Feil i utførelsen har vært et gjennomgående tema helt siden jeg begynte i fagfeltet for over 30 år siden. Det er ofte her vi finner forklaringen på hvorfor brannskadene blir så store.

Steen-Hansen påpeker at mange brannkonsepter i utgangspunktet er godt gjennomarbeidet.

– Brannrådgivere leverer ofte solide konsepter som beskriver hvilke krav som gjelder og hvordan de skal oppfylles. Utfordringene oppstår gjerne i neste fase, når bygget realiseres.

Hun peker på manglende kompetanse hos utførende fag som en sentral årsak.

– Ulike håndverksgrupper gjør inngrep i konstruksjoner og tekniske løsninger, og dersom forståelsen for brannsikkerhet mangler, kan dette svekke byggets samlede sikkerhetsnivå.

Gjennomføringer i brannskillende konstruksjoner er et typisk eksempel.

– En vegg med brannmotstand forutsetter at alle gjennomføringer har tilsvarende motstand. Dersom dette ikke ivaretas, kan brannen spre seg gjennom konstruksjonen. Dette er ikke nødvendigvis intuitivt, og forutsetter kunnskap og opplæring.

Steen-Hansen mener manglende brannsikkerhetskompetanse i stor grad kan spores tilbake til utdanningene.

– Brannsikkerhet har hatt for liten plass i mange utdanningsløp, særlig innen yrkesfaglige utdanninger. Samtidig tar det tid før ny forskningsbasert praksis faktisk tas i bruk i byggebransjen.

Hun viser til en masteroppgave fra 2015 som kartla brannopplæring i ulike utdanninger:

https://nva.sikt.no/registration/0198eec3d0f5-c5278222-ba2a-4825-b83e-f7bdda05be89

– Funnene viste at brannsikkerhet i mange tilfeller var fraværende eller svært begrenset. Når dette er situasjonen, øker risikoen for feil i utførelse betydelig.

Hun understreker at brannsikkerhet ofte handler om detaljer.

– Det er sjelden én enkelt feil som er avgjørende, men summen av mange små mangler som til slutt får store konsekvenser.

Når det gjelder valg av prosjekteringsmetode, mener Steen-Hansen at både preaksepterte løsninger og analysebasert prosjektering har sin berettigelse, men at analysene i dag benyttes for lite.

– Preaksepterte ytelser er enkle å anvende og gir rask dokumentasjon. Samtidig er mange av disse ytelsene historisk basert på erfaring, og ikke nødvendigvis dokumentert gjennom forskning.

Analysebasert prosjektering gir, ifølge henne, et bedre beslutningsgrunnlag.

– Analysebasert prosjektering forutsetter at man forstår risiko, brannforløp, forutsetninger og konsekvenser. Det gir brannrådgiveren bedre innsikt i hvilke forhold som faktisk er sikkerhetskritiske.

Ved NTNU er dette et bevisst pedagogisk valg.

– Vi prioriterer å undervise i analysebasert prosjektering, fordi det gir studentene en grunnleggende forståelse av brannsikkerhetssystemet. Bruk av preaksepterte løsninger lærer de raskt i praksis.

Utviklingen i byggebransjen bidrar til å skjerpe kravene til brannsikkerhetsfaglig kompetanse.

– Økt bruk av tre er et viktig og globalt forskningsområde innen brann. Samtidig er det kostbart og ressurskrevende å gjennomføre fullskala testing og analyser, noe som begrenser hvor mye som kan undersøkes innenfor enkeltprosjekter.

Samtidig blir byggene stadig mer komplekse.

– Komplekse bygg forutsetter høyere kompetanse hos de prosjekterende. I bygg i brannklasse 4 er analysebaserte løsninger allerede et krav, men det er grunn til å diskutere om kompetansekravene bør være tydeligere også i mindre komplekse prosjekter.

Steen-Hansen mener etter- og videreutdanning vil bli stadig viktigere.

– Vi vurderer å etablere etter- og videreutdanningstilbud innen brannsikkerhet ved Institutt for bygg- og miljøteknikk. Vi ser et tydelig behov i bransjen, og interessen er til stede.

Hun fremhever også verdien av faglige møteplasser.

– Konferanser og fagdager, både nasjonalt og internasjonalt, er viktige arenaer for kunnskapsdeling og faglig oppdatering.

Avslutningsvis understreker Steen-Hansen at brannsikkerhet ikke kan begrenses til prosjektering og utførelse alene.

– Brannsikkerhet angår også drift, forvaltning, kommuner, helsevesen og myndigheter. Det handler om hvordan bygninger brukes over tid, og hvilke grupper som er særlig utsatt.

Hun peker spesielt på aleneboende eldre.

– Vi har omfattende kunnskap om at denne gruppen er særlig sårbar for brann. Samtidig er det et politisk mål at flere skal bo hjemme lenger. Da må brannsikkerhet være en integrert del av boligene.

Steen-Hansen mener budskapet til bransjen er klart.

– Brannsikkerhet forutsetter kompetanse og forståelse på alle nivåer. Det gjelder arkitekter, rådgivere, utførende fag og de som har ansvar for drift og endringer i bygg. Små avvik kan få store konsekvenser, og nettopp derfor må brannsikkerhet tas på alvor gjennom hele byggets livsløp.