En stor del av bygningsmassen er gammel. Når den skal oppgraderes eller ombygges er det en rekke krav i plan- og bygningsloven og teknisk forskrift som trer i kraft. Om man for eksempel skal bygge leiligheter på et loft i en gammel bygård, så utløser dette et krav i TEK om at det skal installeres heis i bygninger i risikoklasse 4 (risikoklasse 4 er for eksempel bygård med leiligheter). Om det skal installeres heis, så må det etter TEK også monteres automatisk slokkeanlegg (typisk sprinkleranlegg) i hele bygården.
«Sikkerhetsventil»
«Sikkerhetsventilen» i lovverket for at det skal være mulig å gjøre byggetekniske arbeider i eksisterende byggverk, selv om disse ikke tilfredsstiller alle kravene til nybygg, er § 31-2 i plan- og bygningsloven. Den sier blant annet at «Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk.»
Kravet om at bygninger i risikoklasse 4 skulle installere heis og automatisk slokkeanlegg kom i TEK 10, og intensjonen var at brannsikkerheten til utsatte grupper bedre skulle ivaretas ved å gi dem lengre tid til å komme seg ut av bygningen hvis det oppsto brann. Bestemmelsen finnes i dag i § 11-12 i forskrift om teknisk krav til byggverk (TEK 17) «Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider».
Feil konklusjon
I innledningen til eksempelsamlingen til NKF står det at man kan søke unntak fra kravene i henhold til § 31-2. Men under hvert skisserte eksempel i eksempelsamlingen, i punkt som handler om brannsikkerhet, konkluderer man med at kommunene ikke har anledning til å gi unntak eller dispensasjon etter §31-2 eller §19-2 i plan- og bygningsloven.
Brannrådgivere Brennaktuelt har snakket med sier at intensjonen med eksempelsamlingen er god, men at NKF i samlingen antar at bestemmelsene om brannsikkerhet i plan- og bygningsloven og teknisk forskrift er funksjonsbaserte, og at det blir feil. Det er kun noen av bestemmelsene i regelverket som er funksjonsbaserte. Andre er krav til ytelser, såkalt preskriptive krav. At eksempelsamlingen ikke skiller mellom funksjonsbaserte krav og ytelseskrav, gjør at konklusjonen i eksempelsamlingen blir feil. Det vil si at byggesaksavdelingene har anledning til både å gjøre unntak etter §31-2 eller gi dispensasjon (for nybygg) etter §19-2 i forhold til installasjon av heis og automatiske slokkeanlegg, hvis man dokumenterer at vilkårene for slikt unntak eller dispensasjon er ivaretatt i det enkelte prosjekt. Vilkårene fremkommer tydelig i plan- og bygningsloven i den enkelte paragraf.
Branntekniske rådgivere kan også gjøre fravik i prosjekteringen av et brannkonsept, men kun fra VTEK (preaksepterte ytelser) – ikke fra TEK (forskriften). Da velger rådgiveren løsninger som avviker fra de detaljløsningene som er gitt i veiledningen til TEK. Fravikene skal dokumenteres i henhold til ganske rigide regler som er gitt i kapittel 2 i TEK. Brannrådgiveren har ikke anledning til å avvike forskriftskravene. Det er det kun Byggesaksmyndigheten som har anledning til.
Støtte fra DiBK
Det har vært brevutveksling mellom Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Kristiansund kommune i mai i en sak som handler om denne problemstillingen. I brevet konkluderer DiBK med at kommunen på selvstendig grunnlag må: «vurdere om det kan gis unntak fra § 11-12 etter vilkårene og vurderingstemaene til den aktuelle hjemmelen for unntak».
Brennaktuelt har for sikkerhets skyld tatt en gjennomgang med DiBK for å forsikre oss om at vi har tolket dette brevet rett. DiBK bekrefter at det er anledning for kommunene å foreta selvstendig vurdering av kriteriene for unntak etter §31-2 og dispensasjon også i tilfelle brannsikkerhet. Dette betyr at prosjekter som fyller vilkårene for unntak eller dispensasjon som er gitt i plan- og bygningsloven, kan søke om dette – og at den aktuelle kommune skal vurdere en slik søknad for brannsikkerhet på linje med enhver annen slik søknad. Også i risikoklasse 4-bygg.
NKF: Kun eksempler, og ikke forskriftskrav
Norsk kommunalteknisk forening (NKF) ved administrerende direktør Rune Aale-Hansen sier at det nok har å gjøre med forståelsen av hva eksempelsamlingen er - og ikke er.
- Eksempelsamlingen er ikke en forskrift og heller ikke på nivå med veiledning til forskriften. Den er som navnet sier, en eksempelsamling - med noen eksempler på vurderinger. Den er ikke fasiten i enhver sak. Både unntak og dispensasjoner må vurderes konkret ut fra forholdene i hver enkelt sak. På side 21 i samlingen står det at det både er mulig med dispensasjoner og unntak. I resten av samlingen er det er rekke ulike eksempler der det i noen tilfeller frarådes å gi unntak. Når det gjelder branntekniske krav valgte arbeidsgruppen som utformet eksempelsamlingen å legge seg på en restriktiv linje i vurdering av unntak fra brannkravene, og si at som hovedregel bør man ikke gi unntak eller dispensasjon. Dette av sikkerhetshensyn. Hovedregelen i TEK når det gjelder praktisering av brannkrav har vært at man ikke fraviker dem uten at sikkerheten ivaretas med kompenserende tiltak, sier Rune Aale-Hansen.
- Det er synd at NKF ikke følger opp det regelverket som byggesak skal følge med konstruktive eksempler – men baserer seg på at byggesak alltid skal si nei uten en vurdering. Kriteriene i plan- og bygningsloven er ganske tydelige, her er det ikke vanskelig for en kvalifisert brannrådgiver å gjøre de vurderingene som skal til for at en byggesaksbehandler skal kunne utøve ett fornuftig skjønn. Å angi i en eksempelsamling at man bare skal si nei for sikkerhets skyld, blir veldig lite konstruktivt, sier Håkon Winterseth som er faglig leder i Firesafe og styremedlem i BFO.
- Hva tenker dere i NKF om at brannrådgivere sier at eksempelsamlingen setter en stopper for byggesaker fordi byggesaksbehandlere tolker den som forskriftskrav?
- Først må jeg nok en gang avise påstanden om at vi misforstår lovverket. Eksempelsamlingen er nettopp det, en samling eksempler som blant annet skal bidra til enhetlig byggesaksbehandling over hele landet. En slik eksempelsamling er ikke en forskrift, og det vet byggesaksbehandlere. Utfordringen også i denne sammenheng er at loven åpner opp for skjønn og dispensasjoner. For en uerfaren byggesaksbehandler kan skjønnsutøvelse være mer krevende enn for en som er erfaren. Da er det selvsagt tryggest å følge eksemplene til punkt og prikke. Det er riktig at vi har lagt oss på en restriktiv linje i eksempelsamlingen hvor brannforebyggende hensyn veier tyngst. Det tror jeg de fleste har forståelse for. Så skal det sies at vi jevnlig gjennomgår dokumentene våre for å se om de er oppdaterte ikke minst på endringer i lover og forskrifter. Også denne eksempelsamlingen er det naturlig at vi jevnlig reviderer, også med tanke på det som brannrådgiverne tar opp. Vi har faktisk planer om å revidere samlingen, men venter på nytt regelverk rundt akkurat denne paragrafen. For øvrig kan jeg orientere om at DiBK deltok i utarbeidelse av denne eksempelsamlingen, sier Rune Aale-Hansen.
Separate søknader nødvendig
En annen utfordring som brannrådgivere Brennaktuelt har snakket med peker på er at mange tror at det er automatikk i at om man får unntak fra kravet om heis i bygninger i risikoklasse 4, så betyr dette også at man heller ikke trenger å installere automatisk slokkeanlegg i hele bygningen. Men slik er det ikke. I en presisering fra DiBK sier de at det må søkes separat om unntak fra eller dispensasjon fra heis og automatisk slokkeanlegg som to separate saker.