Brannkravene til utvendig kledning for norske trehus holder mål

På oppdrag fra regjeringen har Direktoratet for byggkvalitet vurdert kravene til sikkerhet for utvendig kledning på lave bygninger. Det ble tidligere gjennomført et markedstilsyn etter at det ble avdekket at produsenter av royalbehandlet trekledning uten brannhemmende behandling, deklarerte sine produkter feil. Nå er rapporten klar, og anbefalingen fra DiBK er at sikkerhetsnivået ikke bør endres fra dagens standard.

Våren 2022 fikk DiBK i oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet å vurdere brannkravene til utvendig kledning i brannklasse 1, og om disse er satt til rett nivå.

Norske trehus er trygge.

Brannklasse 1 omfatter eksempelvis boligbygninger i inntil tre etasjer, skolebygninger i to etasjer, salgs- og forsamlingslokaler inntil to etasjer, overnattingsbygg inntil to etasjer og sykehus og sykehjem i én etasje.

– Etter utførlige tester av ulike byggevarer, gjennomgang av forskningsresultater og innspill fra fagmiljøer, mener vi at dagens sikkerhetsnivå er hensiktsmessig og oppfyller de kravene vi som samfunn må ha, i første rekke for å sikre liv og helse, i andre rekke for å sikre materielle verdier, sier avdelingsdirektør Christine M. Karlsen i DiBK.  

Sikkerhet går foran alt

Det brannfaglige miljøet har i sine innspill til vurderingen vært tydelige på at dagens sikkerhetsnivå gir håndterbare situasjoner for brannvesenet, men at å senke kravene åpner markedet for materialer vi i dag ikke kjenner egenskapene til, skriver DiBK.

– Norske trehus er trygge. I Norge har vi en lang tradisjon for å male eller beise ubehandlet trekledning etter at bygget er ferdigstilt. Våre undersøkelser viser at trekledning behandlet med flertallet av dagens produkter innen malinger og beis oppfyller sikkerhetskravene i dagens regelverk, sier avdelingsdirektør Christine M. Karlsen i DiBK.

"Ved å senke sikkerhetsnivået fra Euroklasse D til Euroklasse E, blir viktige brannegenskaper ikke testet eller dokumentert. Vi vet mindre om hvordan produktene vil oppføre seg i en brann. Dermed vil vi åpne for produkter med ukjente og dårligere brannegenskaper. En brann kan derfor spre seg mye raskere i og mellom bygninger enn forutsatt i dagens regelverk. En rask brannspredning kan hindre sikker rømning og forsinke brannvesenets innsats for redning og slokking. I tillegg kan det føre til større materielle skader.", står det i rapporten.

I april 2021 ble det gjennomført en regelendring for å avhjelpe byggeprosjekter der det er brukt behandlet trekledning til yttervegger som ikke tilfredsstiller kravene i regelverket. Slike bygninger kan i dag få ferdigattest, så lenge det gjøres en analyse som dokumenterer at brannsikkerheten er ivaretatt. En slik analyse vil kunne konkludere med at brannsikkerheten er god nok, mens det i andre tilfeller må gjøres utbedringer.

Dokumentasjonen må være rett

Oppføring av byggverk og omsetning av byggevarer reguleres av flere regelverk. Deler av regelverket baserer seg også på felleseuropeiske standarder. Når man behandler tre med ulike kjemikalier som maling, impregnering eller olje, så forandrer brannegenskapene seg. Testing er viktig for at byggevarene brukes på en måte som gir trygge bygninger.

– Vi vet at dette er vanskelig. Derfor er det viktig at produsentene rådfører seg med fagkyndige om hvordan de skal forholde seg til regelverket. Brannsikkerhet er et av de mest grunnleggende hensynene vi må ta når vi bygger. For at forbrukere og utbyggere skal kunne ta opplyste valg i en byggeprosess, må produktdokumentasjonen være korrekt, avslutter Christine M. Karlsen.

Le hele rapporten: Brannkrav til utvendige kledninger.