Brannkonsept og branner – hva opplever brannvesenet?

Det er fire problemstillinger det er naturlig å belyse i denne sammenhengen.

Vi er flere som mener at begrepet «preakseptert» blir brukt i betydning «pregodkjent» og at dette forringer målfokus.

Når dét er sagt skulle jeg ønske at brannrådgiver i større grad fokuserte på målet med brannsikkerheten ...

- Har de prosjekterende ivaretatt dette i sin detaljprosjektering og utførelse?

- Har eier og driftspersonell sørget for at disse funksjoner blir ivaretatt i byggets levetid?

- Når det oppstår en brann – er konsekvensene av en brann i tråd med hva som er forventet? En brann vil alltid ha en konsekvens. Myndighetene med sine krav og brannrådgiverens brannkonsept innebærer en beskrivelse av hva som er en naturlig og akseptabel konsekvens av en brann.

- Når det oppstår en brann – blir eier overrasket over konsekvensene? Både sett i forhold til hva myndigheter og brannrådgiver har angitt som en akseptabel konsekvens, men også konsekvensene når eier(e) opp gjennom årene ikke har sikret at dette sikkerhetsnivået er blitt ivaretatt.

De fleste som arbeider med brannsikkerhet er ute av prosjektet eller kun på et årlig besøk. Derfor er det mest naturlig å stille dette spørsmålet til brannvesenet som har et forhold til dette gjennom tilsyn og utrykning.

Hva tenker en brannsjef rundt dette?

Åge Tøndevoldshagen er brannsjef i Lesja og Dovre brannvesen – et typisk brannvesen med deltidsmannskaper og til dels store avstander til brannobjektene.

- Hvor lenge har du jobbet i brannvesenet og med brannsikkerhet?

- Jeg har jobbet med brannsikkerhet siden jeg etter endt tjeneste som minedykker i sjøforsvaret tok en Bachelor som branningeniør i 1996, først som rådgiver og etter hvert operativt som brannsjef i Lesja og Dovre brannvesen, siden januar 2008, sier Tøndevoldshagen.

- Når det brenner – opplever dere i brannvesenet at det sikkerhetsnivået som ble planlagt er ivaretatt/opprettholdt gjennom årene?

- Vi har hatt en del branner i vårt distrikt og ser dessverre at konsekvensene ved en brann lett blir større enn nødvendig som følge av forhold som ikke er i tråd med intensjonene i lovverket, sier brannsjefen.

- Dette kommer til syne som følge av forhold som forringelse av aktive eller passive brannsikkerhetstiltak, organisatoriske forhold, at sikkerhetsnivået er for lavt i utgangspunktet, osv., fortsetter han.

- Hva tror du det skyldes at brannsikkerheten ikke er ivaretatt og fungerer som forutsatt?

- Spørsmålet er komplisert og mangfoldig, men en viktig parameter er at brannfaget er fragmentert når det kommer til ansvar i byggesak, forklarer brannsjefen.

- Det er behov for tilførsel av kompetanse som grunnlag for økt samhandling mellom flere parter fra idé til ferdigattest. Kunnskapen blir i for liten grad videreført til eier, driftspersonell og bruker som er ansvarlige for å ta vare på bygget frem til rivning er foretatt, sier han.

Er nye bygg mer sikre?

- Når byggene er nye er vel ikke brannsikkerheten et problem?

- Jeg skulle ønske dette var tilfelle, men dessverre ser vi både i egen region, men også gjennom andre sine erfaringer at dette ikke er tilfelle. Nye bygg overleveres byggherre med feil og mangler i spennvidde av mindre alvorlig til alvorlig, i forhold til liv, helse og materielle verdier.

- Vi har et ferskt eksempel fra et byggeprosjekt til vel 100 millioner kroner, der uavhengig kontroll etter utstedelse av ferdigattest avdekket 43 feil og mangler på slokkeanlegg, og 46 feil og mangler relatert til alarmorganiseringen. Det mest alvorligste avviket i sistnevnte, kan føre til svikt i kritiske funksjoner som gjør at brannalarmanlegget ikke kan detektere, styre og/eller varsle som forutsatt, forklarer brannsjefen.

- Brannkonseptet legger seksjonering til grunn for fravik av behandling uten at noen har sjekket om konstruksjonen faktisk opprettholder forutsatte ytelser, noe den dessverre ikke gjør, sier han.

- Overlevert FDV er dessverre så mangelfull at det i realiteten ikke gir driftspersonellet den informasjonen de trenger for å drifte bygget forsvarlig. Dette er ikke i tråd med lovverkets intensjoner og setter byggherre i en utfordrende situasjon. Dette eksemplet er ikke enestående, men form og farge varierer fra prosjekt til prosjekt, sier Tøndevoldshagen alvorlig.

Et komplisert fag

Direktoratet for byggekvalitet iverksetter nå et arbeid for utarbeidelse av analysemetodikk for å kunne dokumentere etterlevelse av brannregelverket i TEK10/17. Dette må kunne tolkes som en erkjennelse av potensiale til forbedring.

- Opplever du at brannrådgiver har en dialog med byggherre om sikkerhetsnivåer, og hva byggherre ønsker/hvilken konsekvens av en brann som kan aksepteres?

- Brannfaget er komplisert når det kommer til konsekvensvurdering og byggherre er avhengig av brannrådgivere som bidrar til økt bestillerkompetanse, sier brannsjef Tøndevoldshagen.

- Fokus må endres fra lovverkets minimumskrav til å fremskaffe alternative mulighetsrom og presentere dette for byggherre i et kost – nytte perspektiv, med reelle valgalternativer, sier han.

- Et godt eksempel er alarmteknologi som har utviklet seg voldsomt over noen år. Byggherre må bli presentert for forskjellen mellom multisensorteknologi og tradisjonell optisk deteksjon og hvilke konsekvenser det er ved en brann/et branntilløp, samt bli gitt mulighet til å velge basert på omforente kriterier.

- Vi er flere som mener at begrepet «preakseptert» blir brukt i betydning «pregodkjent» og at dette forringer målfokus. Et godt eksempel er valg av automatisk slokkeanlegg der temperaturutløste sprinkler er preakseptert og ofte velges fordi det forenkler prosjektet.

- For å håndtere et branntilløp med utløste sprinkler slik lovverket forutsetter, er en avhengig av røykdykkerkapasitet. I siste nummer av fagbladet Brann & Redning leser vi at røykdykking bør begrenses. Dette som følge av dokumentert helserisiko, høyt kostnadsnivå og høye krav til denne type tjeneste, forteller brannsjefen.

- For brannvesenet vil røykdykking som metode i større grad primært benyttes der liv skal reddes og at andre tilnærminger vil bli benyttet når det kommer til slokkeinnsats. Dette er forhold som brannrådgiver bør imøtekomme i form av å i større grad velge detektorutløste slokkealternativer, som uten tvil skaper mindre røykeksponering for innsatspersonellet.

Plasseringen av bygg

- Opplever du at brannrådgiver tenker på hvor bygget er i forhold til brannvesenet sin utrykningstid?

- Spørsmål om utrykningstid er standard sammen med ønske om oppstillingsplass og hovedangrepsvei, forklarer Åge Tøndevoldshagen.

- Når dét er sagt skulle jeg ønske at brannrådgiver i større grad fokuserte på målet med brannsikkerheten, samt vurderte dette i et helhetsperspektiv opp mot brannvesenets samlede slagkraft, herunder slokkekapasitet, valgt slokketeknologi, mannskapsstyrke, ferdighetsnivå, tilkomstmulighet, røykdykkerkapasitet, utholdenhet, osv., sier brannsjefen videre.

Kommunene har det samme regelverket som utgangspunkt for organisering, bemanning og utrustning av brann- og redningsvesenet, men er likevel ulike. Sikkerhetsnivået som legges til grunn i det enkelte brannkonsept må speile den reelle beredskapen på stedet. For å lykkes med dette fordres det tettere samspill mellom brannrådgiver og det enkelte brannvesen i hvert enkelt byggeprosjekt.

Ny forskrift om organisering, bemanning og utrustning av brann- og redningsvesenet åpner for at ved mindre branner med lav sannsynlighet for spredning, kan første innsatsstyrke være færre personer enn i et fulltallig vaktlag. Dette er av betydning for konsekvensvurdering og utforming av brannkonsept.

- Har du noen tanker eller erfaringer når det gjelder innovasjon i forhold til brannsikkerhet?

- Fra Danmark ryktes det om en kommende ordning der rådgivende ingeniør brann (RiBr)i form av signatur må gå god for at forutsetningene som legges i brannkonseptet faktisk er fulgt opp gjennom prosjektering og utførelse, forklarer brannsjefen.

- Dette er en spennende tilnærming som sikrer den røde tråden i prosjektet og at byggherre får det som prosjektet faktisk er forventet å skulle levere.

- Det er aldri slik at lovverket jobber i forkant av teknologisk utvikling, men lovverket er i dag ikke til hinder for å velge alternative løsninger. Vi trenger flere brannrådgivere med mot til å ta i bruk ny teknologi uten at dette nødvendigvis er beskrevet i en standard, sier han videre.

- Beredskapsetaten har de siste 15 – 20 årene opplevd en rivende utvikling som berger liv. Dette skjer som en følge av dedikerte fagfolk som søker løsninger og som tør å ta disse i bruk uten at det er forankret i en paragraf eller standard, sier han stolt.

- Innovasjon handler mye om å snu en idé til en løsning som tilfører verdi i et kundeperspektiv. Vi trenger flere branningeniører som ser muligheter, søker kunnskap og utnytter dette til nyskaping og utvikling, avslutter brannsjefen.