Brannfaglig Fellesorganisasjon (BFO) har i et dusin år etterlyst at ansvarlige myndigheter erkjenner at brann er et problem som hvert år påfører samfunn og enkeltmennesker lidelser i stor skala. Vi refererte i starten til de tragiske dødsbrannene i Urtegata i Oslo i 2008 (6 omkomne) og Gulskogen i Drammen i 2009 (7 omkomne). Samfunnsøkonomisk fører branner til store kostnader i form av helseutgifter og skadeutbetalinger. Ikke sjelden undres man over hvilket omfang brannene får, så som ved P-anlegget ved Stavanger Lufthavn i fjor og i leilighetsbygget på Lone ved Bergen i sommer, hvor store byggverk blir totalskadet. Når politiet finner brannårsaken i et mindretall branner, så står det enda verre til med å finne årsakene til at de tiltenkte barrierer svikter.
Når politiet finner brannårsaken i et mindretall branner, så står det enda verre til med å finne årsakene til at de tiltenkte barrierer svikter.
Det er viktig å påpeke at en slik Brannkommisjonen ikke skal ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar.
Kan det være feil i prosjektering og utførelse, stadige eierskifter, bruksendringer, regelendringer, ombygginger, eller manglende kontroll og vedlikehold? Slik at et neste naturlig steg blir «konsekvensårsak-statistikk».
I Stortingsmelding nr. 35 om brannsikkerhet (2008-09) står det at «Målrettet satsning på forebyggende arbeid er regjeringens hovedstrategi for å forhindre og redusere konsekvensene av branner» (tilråding fra Justisdepartementet, og godkjent i statsråd mai 2009). Denne hovedstrategi vil «samlet sett innebære styrking av brannsikkerheten i Norge».
BFO tok de politiske myndigheter på ordet og rettet henvendelser om etablering av en fast Brannkommisjon til departementets statsråder i tur og orden. Statsrådene har svart alt fra at «det i hvert enkelt tilfelle vil bli vurdert om det skal nedsettes en større granskings- eller undersøkelseskommisjon», «Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomfører egne undersøkelser og andre gjennomganger i etterkant av branner» til «jeg ser all grunn til å vurdere forslaget deres grundig».
I de overnevnte brannene, som eksempel, synes ofte de direkte årsakene ifølge politiet å være klar. Dette etter en etterforsking myntet på å avdekke om det foreligger strafferettslige forhold, noe det sjelden tas ut tiltale for. Derimot kan det tyde på at de bakenforliggende årsaker til de voldsomme skadene i mindre grad blir undersøkt og gransket til bunns, da både lokale og sentrale brannmyndigheter har begrensede ressurser til rådighet til slik gransking.
Et havarert forslag
Etter iherdig arbeid overfor Stortingets justiskomité, fremmet lederen Lene Vågslid (A) før julen 2020 følgende forslag på vegne av partiet (og BFO): Stortinget ber regjeringen i inneværende periode starte en utredning om etablering av en fast statlig undersøkelseskommisjon for storbranner eller utvide mandatet til Statens Havarikommisjon til å omfatte store bygningsbranner. Forslaget falt.
Derfor var det på sin plass at Justis- og beredskapsdepartementet i april i år meddelte BFO at:
"En brann kan få store konsekvenser for både liv og materielle verdier. JD har derfor bedt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om å utrede og foreslå tiltak som kan bidra til å forebygge og begrense konsekvensene av branner. Arbeidet med å vurdere ulike tiltak vil starte i slutten av 2021, og et eventuelt behov for en brannkommisjon vil bli vurdert i den forbindelse."
I mai orienterte DSB overfor BFO at:
"Justis- og beredskapsdepartementet vil presisere oppdraget i et eget brev, men det er avklart at oppdraget vil inkludere å vurdere behovet for en brannkommisjon. DSB vil planlegge organisering og involvering når presisering av oppdraget er mottatt. På grunn av andre oppdrag, er det avklart at arbeidet starter opp i slutten av 2021."
Ikke vurdere skyld
Samfunnets sikkerhet og beredskap mot brann bør også bli ivaretatt gjennom etablering av en slik fast Brannkommisjon etter modell av Statens Havarikommisjon. En slik Brannkommisjon bør være en offentlig undersøkelseskommisjon, hvis formål er å utrede forhold som antas å ha betydning for forebyggelse av alvorlige branner og deres konsekvenser. Dette vil være i tråd med stortingsmeldingen om kunnskapsbasert brannsikkerhetsarbeid generelt, og undersøkelser og erfaringstilbakeføring spesielt. Det er viktig å påpeke at en slik Brannkommisjonen ikke skal ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar.
En fast Brannkommisjon bør granske mulige årsakssammenheng etter en tapsårsaksmodell. Modellen kartlegger mulige skadeårsaker og årsakssammenhenger ved at man går bakover i årsakskjeden fra den uønskede hendelsen, fra direkte til bakenforliggende årsaker. Hypotesen er at mangelfull styring og kontroll i de fleste tilfeller er den grunnleggende årsaken til den uønskede hendelsen.
Erfaringer fra denne typen granskning vil kunne danne grunnlag for endringer i informasjon/veiledninger, normer, standarder, opplæring, regelverk og forskrifter, og praktisering av disse.
Nå er det A/SP-regjeringen som sitter med «hendene på rattet», og BFO ser frem til at både direktorat og departement nå leverer, og at den nye statsråden har fokus og beslutningskraft på kanskje sitt viktigste ansvarsområde.