Det var full overtenning i bygget, og brannen spredte seg til to andre bygninger i Storgata i byen. Brannen forårsaket at tre bygg ble totalskadd og et fjerde bygg fikk noen begrensede skader. Mange ble evakuert, og minst tre familier ble dessverre husløse.
En heldig omstendighet som bidro til at dette ikke ble en større tragedie var at det denne morgenen var vindstille. Ergo fikk brannvesenet raskt kontroll på brannen, og på grunn av gode vindforhold spredte ikke brannen seg til enda flere hus.
Viser viktigheten av varmesøkende kameraovervåking
110-sentralen i Agder fikk melding om brannen via et varmesøkende kamera i området.
Gjennom kameraene kunne brannvesenet se at det var full fyr i boligen og at den var i ferd med å spre seg over til et nabobygg. Dette igjen gav brannvesenet svært verdifull informasjon tidlig i hendelsen, som førte til at de kunne alarmere bredere enn ved en vanlig brann.
Kameraene, som står plassert tre steder i Risør, reagerer på rask temperaturstigning og høy temperatur. Ifølge innsatsleder Rune V. Paulsen i Østre Agder brannvesen står bygget der brannen startet litt i skjul bak andre bygg, noe som førte til at det tok litt lengre tid enn ønskelig før alarmen gikk.
Kulde og høy innetemperatur øker risikoen
Vinteren er den tiden på året der inneklimaet blir veldig tørt. Når treverk og andre materialer innendørs blir tørre, vil eventuelle branner utvikle seg meget raskt. Den norske bebyggelsen, dominert av trehus, er spesielt brannutsatt vinterstid. Når det er lave temperaturer ute, er det lite fuktinnhold i uteluften. Når denne kalde luften kommer inn, og varmes opp, får luften innendørs veldig lav relativ fuktighet. Dette er tilfelle nå, over store deler av landet, også på steder ved kysten som Risør.
- Tørr inneluft tørker hygroskopiske materialer vi omgir oss med. Vi vet jo alle at tørre trematerialer brenner langt mer intenst enn fuktigere trematerialer, og hver vinter får vi branner i tørre trebygninger. Lærdalsbrannen i januar 2014 var et ekstremt eksempel på dette, og der vinden i tillegg spredde brannen over lange avstander, sier Torgrim Log, professor i sikkerhetsfag ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).
- Utvikling av systemer for varsling av slik risiko er et av de sentrale temaene i et pågående forskningsprosjekt støttet av Norges forskningsråd og Gjensidige via Brannløftet: "Redusere risiko for brannkatastrofer gjennom dynamisk risikomodellering og risikostyring (DYNAMIC), kan Log fortelle.
DYNAMIC – et tverrfaglig forskningsprosjekt
DYNAMIC-prosjektet skal ved tverrfaglig forskning bidra til at vi bedre kan forstå parametere som leder fram mot katastrofebranner. DYNAMIC-prosjektet ledes av Maria-Monika Metallinou, og består av en rekke forskere innen ulike fagfelt.
Gruppen skal utvikle metoder for å påvise og varsle kommende risikotopper. De skal studere, støtte og stimulere til etablering av frivillige lyngbrennerlag for reduksjon av brannrisiko i lyngheier og dele kunnskap med lyngbrennere. Det skal videre forskes på risikoreduserende tiltak, risikovarsling og proaktiv beredskap for at brannvesenet bedre kan håndtere framtidens brannrisiko. DYNAMIC-prosjektet skal utvikle og teste ut varsling til publikum for a unngå tap av bygninger og menneskeliv i storbranner.
Kunnskap som utvikles i DYNAMIC skal spres til alle involverte grupper, myndighetene og forskere internasjonalt. Forskningsprosjektet vil gi forbedret sikkerhet for alle som kan være utsatt for slik storbrannrisiko og pågår til august 2023.