Jarl Tonning (t.v) og Tom Atle Iversen (foto: Synnøve Haram).

Godt over halvparten av brannvesenets utrykninger går til uønskede og falske alarmer. Brannalarmanleggene blir stadig bedre, så hvorfor går ikke disse unødige utrykningene ned?

På Qualiy Norway-dagene er nettopp brannalarm tema. Mange påpeker at grensesnittet mellom brannkonseptet og detaljprosjekteringen ikke er avklart. Dette skaper mange dårlige installasjoner som både fører til unødige alarmer og brannalarmanlegg som ikke virker som de skal.

Hvor detaljert skal brannkonseptet være?

Jarl Tonning fra Nokas Brannconsult og Tom Atle Iversen fra Autronica viste mange eksempler på hvor det svikter. Ofte er brannkonseptet for lite detaljert. Dermed blir ikke nødvendige aspekter med i selve installasjonen. Heller ikke alle detaljprosjekterende tar ansvaret sitt alvorlig, og følger ikke prinsippene i brannkonseptet. Derfor er det mye som ikke blir fulgt opp i praksis.

Brannrådgiverne er ofte heller ikke med videre i prosjektet etter at brannkonseptet er levert. Derfor får ikke brannrådgiveren informasjon om hva som gjøres i praksis på installasjonene.

Men hvor detaljert skal brannkonseptet egentlig være? Det kom innspill fra deltakerne om at ofte gjennomføres detaljprosjekteringen av brannalarmanlegget lang tid etter at brannkonseptet er levert. Da er brannrådgiveren hektet av prosjektet. Brannrådgiverne har heller ikke forutsetninger for å ha full oversikt over hva som skal med i detaljprosjekteringen av et brannalarmanlegg. Og skal brannrådgiveren egentlig ha detaljkunnskap om anleggene? Her er det både mye usikkerhet og uklarheter om hva som gjelder - og hva som forventes.

- Jeg har jo ikke håp om at vi skal få løst disse problemene i dag. Men det er viktig at vi får dette opp på bordet, og er enige om at dette er et problem, sier Tom Atle Iversen fra Autronica.