Samfunnsbedriftene er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for kommunale virksomheter. Både brann- og redningsvesen, avfallsbedrifter, norske havner og kommunale energiselskaper er medlemmer. Organisasjonen jobber blant annet for å legge forholdene til rette for at medlemmene skal kunne løse arbeidsoppgavene sine på best mulig måte ved å få til gode rammevilkår for driften. Samfunnsbedriftene var tidligere en del av KS, men har nå en selvstendig funksjon i forhold til KS.
Samfunnsbedriftene har 550 medlemmer, og 35 av dem er brann- og redningsvesen. Dette er både store interkommunale selskaper som har ansvaret for et stort geografisk område, og mindre brannsamarbeid i små kommuner. Alle har de opp igjennom årene fått nye og mer omfattende arbeidsoppgaver når det blant annet gjelder helseoppdrag, oppgaver for politiet og fra sine egne eiere kommunene.
- Brann- og redningsvesenet er ofte de første på ulykkesstedet. Derfor er det de som må gjøre førsteinnsatsen inntil politi eller ambulanse kommer til. Da er det viktig at de både har riktig utstyr og tilstrekkelig kompetanse til å kunne gjøre en god jobb. Dette kan av og til være utfordrende, og spesielt for mindre brannvesen utenfor de store byene, sier Øistein Gjølberg Karlsen.
Økende arbeidsmengde for brannvesenet har skjedd gradvis, og er ikke et resultat av noen helhetlig analyse og bevisst arbeidsdeling fra myndighetenes side. Ei heller har det vært gjort noen grundige analyser i forhold til å skissere opp hva de ulike nødetatene skal ha ansvaret for. I forbindelse med at Samfunnssikkerhetsmeldingen ble lagt frem tidligere i høst, skal det settes med to arbeidsgrupper som skal vurdere arbeidsdelingen mellom brann og helse og brann og politiet.
- Dette arbeidet ønsker vi i Samfunnsbedriftene å være med i sammen med våre brannmedlemmer, sier Gjølberg Karlsen.
Ønsker at brannvesen skal samarbeide
Samfunnsbedriftene jobber også aktivt for at mindre brann- og redningsvesen skal søke støtte og samarbeid med hverandre.
- Mange er nok skeptiske til å slå seg sammen. Men jeg har enda til gode å møte noen som ikke er fornøyd med hva en sammenslåing til større enheter har ført med seg. Det blir enklere å få bedre ressursstyring både på folk og materiell. Det blir også enklere å styrke kompetansen både på mannskaps- og ledernivå. Sentralisering blir ofte trukket fram som et motargument mot brannsamarbeid, men mannskaper og ressurser må fortsatt være der hvor folk bor. Kravet til responstid styrer hvor brannstasjonen skal ligge, sier Øistein Gjølberg Karlsen.
Større enheter får også en mer profesjonell ledelse, noe som er viktig både i beredskap og forebygging.
- Det er ikke lett å gjøre en god jobb som brannsjef i en 15 % stilling i tillegg til rollen som plan- og bygningssjef eller teknisk sjef. I tillegg kan det også gi en del habilitetsproblemer når man skal forvalte ulike kommunale roller, sier Gjølberg Karlsen.
Han tror i tillegg at jobben som brannsjef vil bli mer attraktiv når den nå blir på fulltid.
- Mindre brannvesen i distriktene har hatt problemer med å få kvalifiserte søkere til brannsjefstillingene. Dette tror jeg vil endre seg når det nå er krav til at brannsjefstillingen skal være på fulltid, sier han.
Bistår i sammenslåingsprosesser
Samfunnsbedriftene brann og redning har etter hvert opparbeidet seg kompetanse om samarbeidsprosesser i brann- og redningsvesenet, og blir nå kontaktet av virksomheter som vurderer å slå seg sammen.
- Jeg har jo fått en del kritikk for at vi jobber ivrig for å få til store brann- og redningsvesen. Men vi er kun opptatt av hva sammenslåing gir av positive gevinster i form av bedre utstyr og bedre kompetanse. Vi ønsker ikke større brannvesen kun for størrelsens skyld. Samarbeid i større enheter innenfor brann- og redning gjør dem bedre. Brannforebygging er både komplekst og krevende, og det er viktig å utvikle større kompetansemiljøer i brann- og redningsvesenet. De har mye å lære av hverandre, sier han.
Han er også imponert av alt det bra arbeidet som gjøres i brann- og redningsvesenet rundt omkring.
- Brann- og redning er egentlig en godt skjult hemmelighet. Mange tror at de kun rykker ut på branner, og at de ellers oppholder seg på stasjonen. Men av de 12.500 som jobber i brannvesenet, så er 8.500 i deltidsstillinger. De har ellers ordinære jobber, og deltar i brannvesenet i små stillinger fordi de vil gjøre en innsats for samfunnet. Det er viktig at også alle disse har godt utstyr og får den kompetansen de trenger for å kunne gjøre en god jobb, sier Øistein Gjølberg Karlsen.
Fagskolen
Dette må også ses i sammenheng med vedtaket om at Fagskolen på Tjeldsund endelig skal bygges.
- Dette vedtaket har vi ventet på lenge. Det er viktig at utdanningen for de ansatte i brann- og redningsvesenet tilpasses de utfordringer de til daglig vil stå overfor. Ikke bare må de bistå i helseoppdrag, men de vil også komme ut for situasjoner hvor de må bistå i forbindelse med jordras, flom og store skogbranner. Dette krever et profesjonelt brannvesen med god kompetanse og godt utstyr, sier han.
Øistein Gjølberg Karlsen har nå ledet Samfunnsbedriftene brann og redning i fire år, og er veldig imponert av den jobben brann- og redningsvesenet gjør og de personene som er ansatt der.
- Dette er folk som virkelig er opptatt av det samfunnsoppdraget brann- og redningsvesenet har, og vil gjøre en så god jobb som mulig, avslutter han.