Leilighetene øverst i den 20 etasjer høye boligblokka i utkanten av Milano brant fremdeles mandag 30. juli. Brannmannskapene på stedet hadde da strevd hele natten med å prøve å få kontroll på flammene i brannen som oppsto søndag ettermiddag. Brannen startet i 15. etasje men spredte seg etter hvert til hele fasaden. Det bodde 70 familier bygningen og beboerne ble raskt evakuert. Det er ikke meldt om noen personskader så langt, men rundt 20 personer fikk i seg røyk.

Brannsjefen på stedet sa til det italienske nyhetsbyrået Ansa at han aldri hadde sett en brann utvikle seg slik, og sa det var mulig fasaden på bygget hadde vært kledd med et svært brennbart materiale. Og siden brannen raste gjennom bygården i rekordfart, blir boligblokkens kledning nå satt i fokus ved etterforskning av brannen.

Sammenlignes med Grenfell Tower

Eksperter sier at brannen i Milano kan sammenlignes med den tragiske brannen i Grenfell Tower i London 14. juni 2017, der 71 mennesker døde og 108 ble skadet. Bygningen var fra 1970-årene og ble renovert i 2016, da det blant annet ble benyttet en ny fasadekledning, som man mener har bidratt til den hurtige spredningen av brannen.

I timene etter søndagens brann har flere eksperter og andre delt sine meninger om hvordan et brennbart materiale på utsiden av bygningen sannsynligvis er årsaken til den massive spredningen av brannen.

- Fasaden på bygningen ble bygget med brennbare materialer, sa Angelo Lucchini, professor i teknisk arkitektur ved Polytechnic University of Milan, til et lokalt nyhetssted, ifølge The Guardian.

Videoer som er lagt ut på nettet viser flammer som ”spiser” opp utsiden av bygningen på drøye tre minutter. Store, ulmende biter av strukturens yttervegger faller av og detter i bakken, noe som ofte skjer ved store fasadebranner. Mange, inkludert ordføreren i Milano, har sammenlignet brannen med det katastrofale skrekkscenariet i Grenfell Tower.

- Det man så helt fra starten av brannen var at bygningens ytre skall gikk opp i flammer altfor raskt, på en måte som minner om Grenfell Tower -brannen, skrev ordføreren i Milano, Beppe Sala på Facebook, ifølge Reuters.

- Blokken ble bygget for litt over 10 år siden, og det er uakseptabelt at dette har skjedd med en så moderne bygning, sier han.

Også i Norge

Natt til lørdag 7. august i år oppsto en massiv brann i en boligblokk på Arna i Bergen. Brannvesenet var raskt fremme ved brannen, men ble møtt av en fasade i fyll fyr, der flammene stod høyt over taket. Slokkearbeidet tok flere dager og hele bygningen brant ned.

Brannsjef Leif Linde, som var på stedet, sa til Bergens Tidende at han ikke hadde vært med på lignende i løpet av hans 40 år lange karriere.

– At tyve leiligheter er overtent når vi kommer fram, har jeg ikke vært med på før, sa han.

Flere involverte har påpekt at det er veldig spesielt at brannen fikk et slikt omfang, så raskt. Hele taket kollapset og hele fasaden var overtent i rekordfart. I bygningskonstruksjonen var det også her benyttet en behandlet trekledning (Kebony). Det understrekes at etterforskningen av brannen i boligblokken i Bergen enda ikke har konkludert noen årsak.

En farlig global trend

Branner som oppstår grunnet brennbare ytterveggkonstruksjoner, ofte for å forbedre byggets estetikk og energieffektivitet - pleide å være uvanlige, men antallet hendelser har økt drastisk de siste 30 årene, ifølge Birgitte Messerschmidt, direktør for Applied Research i NFPA.

- Ifølge forskning gjort ved Imperial College i London har frekvensen av fasadebranner i store bygninger økt med syv ganger de siste tre tiårene, skriver Messerschmidt i en artikkel publisert i NFPA Journal i mai 2020.

- Andre forskere har identifisert 59 branner som involverer yttervegger på høyhus mellom 1990 og 2018, hvorav 36 har oppstått siden 2010. Og ettersom den globale trenden fører flere mennesker til byer, og det bygges stadig flere høyhus, vil dette problemet bare vil bli verre i de kommende årene, sier Messerschmidt. En av de viktigste elementene som må på plass for å løse problemet, er å samle inn mer data om fasadebranner, sier hun.

Videre poengterer Messerschmidt hvor viktig det er å lære av disse erfaringene, utvikle strategier basert på brannhendelser og hente inn mye mer data enn det som er tilgjengelig globalt i dag.