Brannkommisjon – For bedre erfaringslæring

I tidligere tider har både enkelt-, gårds- og bybranner formet byggemetoder og samfunn. Erfaring og lærdom har gjennom århundrer gitt oss lovverk om bredere gater, avstand mellom byggverk og mer robuste byggematerialer. I takt med de siste tiårenes velstand her hjemme, hvor vi har omgitt oss med stadig nyere og høyere byggverk og ikke minst hvordan vi bygger, innreder og «drifter» dem. Dette har også medført flere, raskere og mer omfattende brannforløp.

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den ulykke som ikke rammer dig selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Målrettet satsning på forebyggende arbeid er regjeringens hovedstrategi for å forhindre og redusere konsekvensene av branner.

Men hvordan vi tilfeldig samler og undersøker data om branntilløp, dødsbranner, personskader, miljøpåvirkninger og materielle kostnader varierer imidlertid sterkt blant myndigheter, forsikringsselskap og innen forskning/utdanning.

Dette undergraver forebygging, beredskap, beslutninger og effektiv styring av ressursene.

Mangel på konsistente data gjør det vanskelig å finne rot-årsaker, sammenligne vesentlige og avgjørende faktorer, og effekten av forskjellige tiltak. Dette kompliserer utvikling og beslutninger på alle nivåer, fra politiske og faglige myndigheter, via forretningslivet, til privatlivet om hvordan vi bygger, innredning, drifter, kontrollerer og vedlikeholder våre byggverk og eiendommer. Gamle som nye…

I over 10 år har Brannfaglig Fellesorganisasjon (BFO) arbeidet for en fast statlig undersøkelseskommisjon for store bygningsbranner og særlig spesielle branner. Først og fremst for å innhente data om brannene og hva som på kort og lang sikt forårsaket hendelsene og skadeomfanget, for deretter å lære av det og formidle kunnskapen til de som utformer regelverk og produkter. Også publikumsrettet informasjon vil være nyttig i denne sammenheng.

Det er avgjørende for samfunnets interesse og mulighet for på en kunnskapsbasert måte å bygge tryggere og bedre steder å bo og arbeide.

Etterlevelse av denne hovedstrategi, «som samlet sett vil innebære styrking av brannsikkerheten i Norge» (Stortingsmelding.nr.35) synes glemt, og BFO har i sin kontakt med flere statsråder blitt møtt med at det i hvert enkelt tilfelle vil bli vurdert om det skal nedsettes større undersøkelser og andre gjennomganger i etterkant av branner. I ettertid ser vi at dette utføres i liten eller ingen grad. En og annen sjelden gang bestiller Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) en undersøkelse fra privat ekspertise, som kommer sent i gang, og leverer en rapport som oser av begrensede rammer og tilgang til opplysninger.

Politiet er satt til å etterforske «alle» branner, men mangler både kompetanse og ressurser. Brannvesen og el-tilsyn bidrar bare i den grad de blir bedt om det. Det foretas i beste fall en etterforsking myntet på å avdekke om det foreligger strafferettslige forhold. Noe det relativt sjelden tas ut tiltale for.

Derimot kan det tyde på at det er bakenforliggende årsaker, forårsaket over tid, som både utløser brann og påvirker dens omfang og skader. I svært liten grad blir slike forhold undersøkt, da det lokalt er begrensede ressurser til rådighet til slik gransking.

Flere av de senere justisministre (Frp) har vist interesse for vårt forslag, men prosessen har stoppet opp av andre kjente årsaker. Sittende statsråd (H) viser ingen interesse. Derfor var det prisverdig at leder av Stortingets justiskomité (Ap) «tok ballen» sammen med sine partikolleger, og fremmet følgende forslag under budsjettforhandlingene rett før jul; «Stortinget ber regjeringen i inneværende periode starte en utredning om etablering av en fast statlig undersøkelseskommisjon for storbranner, eller utvide mandatet til Statens havarikommisjon til å omfatte store bygningsbranner.» Dessverre fikk forslaget bare tilslutning fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne.

Korttidshukommelsen må være fremtredende blant flertallet av våre rikspolitikere, for bare det siste året kan nevnes storbrannene ved Stavanger Lufthavn Sola, ved Equinors anlegg på Melkøya og Tjeldbergodden, og flere alvorlige branner i næringsbygg og flerboligbygg. Når nyhetens interesse har lagt seg, og selvransakelsen er lagt i en skuff, er det bare å vente på neste….

Kan vi håpe 2021 bringer fornuft til våre folkevalgte, og at de er sitt ansvar bevisst for vår samfunnssikkerhet og beredskap mot brann?

Til dem avslutter jeg med en lett omskrivning av et vers fra Arnulf Øverlands kjente dikt: