Det hadde bygget seg opp et stort trykk i rørene i anlegget i forkant av eksplosjonen i Kristiansand. Rørleggeren som ble tilkalt for å kontrollere anlegget, sa at han trodde manometeret var ødelagt fordi det sto på over 30 bar. Normalt trykk på anlegget er 7 bar.
Fedøy har jobbet med endringene og oppdateringene av rapporten.

Etter den voldsomme eksplosjonen under en kontroll av et sprinkleranlegg i et kontorbygg utenfor Kristiansand den 15. juni 2020, tok Brannfaglig Fellesorganisasjon (BFO) initiativ til å granske hendelsen og å utarbeide en rapport på bakgrunn av dette. Målsetningen var å avdekke både bakenforliggende og konkrete årsaker til at eksplosjonen kunne skje og for å forhindre at tilsvarende katastrofer inntreffer i fremtiden.

BFO sin rapport av 23. januar 2021, konkluderte med at det hadde sviktet i alle ledd i prosessen fra byggesak, prosjektering, utførelse, ettersyn, vedlikehold og kontroll av sprinkleranlegget. (https://bfobrann.no/images/dokumenter/Rapport_om_eksplosjon_i_Andøyfaret_15.pdf)

Utfordringer og farer ved anlegget har nok ikke blitt fanget opp på bakgrunn av svikt i systemene. Tilsvarende sprinkleranlegg finnes også i utlandet. Ett eksempel er en lignende hendelse kun to uker etter eksplosjonen i Kristiansand, som fant sted i hovedstaden i Finland, Helsingfors, der en hydrogeneksplosjon i byteateret førte til store skader og at én person ble brakt til sykehus med moderate skader.

Finland er ett av landene som har bedt om å få rapporten oversatt til engelsk, nettopp på bakgrunn av det som skjedde i Helsingfors. Rapporten på engelsk er nå klar og kan leses her: https://bfobrann.no/images/Report_on_sprinkler_explosion_in_Kristansand_June_2020.pdf

BFO sitt formål

Arnstein Fedøy, styreleder i BFO, er svært fornøyd med at rapporten nå foreligger på engelsk.

- Det ligger i BFO sitt formål å være en bidragsyter til læring for å forebygge brann og eksplosjoner, og redusere konsekvensen av disse, sier Fedøy, som også er en av forfatterne av rappporten.

- Dette skyldes jo også at vi ser konsekvent at etterforskning, kartlegging av bakenforliggende årsaker, læring og deling av kunnskap ikke har noe prioritert, fortsetter han.

- Etter at BFO leverte sin rapport på sprinklereksplosjonen i Kristiansand, så har vi hatt flere henvendelser fra de nordiske landene. Det ble da klart på bakgrunn av også hendelser i utlandet, at hydrogengass-problematikken ikke er et norsk fenomen, men et internasjonalt problem.

- BFO ser det da som helt naturlig å dele sin kunnskap og vi ser nå allerede at den oversatte rapporten deles i andre land.

- Så får det være at den organisatoriske svikten i byggesaksregimet det er i dag i alle ledd og den generelle systemsvikten, også blir delt med hele verden, sier Fedøy.

Hva skjedde i Helsingfors?

Med samme utfall som hendelsen i Kristiansand, ble også en person som utførte vedlikeholdsarbeid i teaterets sprinklerrom, skadet under eksplosjonen i Finland. Det var 100 personer i bygningen på tidspunktet da eksplosjonen skjedde, men det var kun tilsynspersonen som ble skadet. Vedkommende ble kjørt til sykehus, men fikk heldigvis ingen alvorlige skader.

Umiddelbart etter ulykken antok politiet at eksplosjonen var forårsaket av gass fra et tørt sinkrør. I etterkant har Det svenske sikkerhets- og kjemikaliebyrået (Tukes) undersøkt årsaken til hvordan og hvorfor eksplosjonen den 29.06.2020, kunne skje, og de har skrevet sin egen rapport.

Resultatene av etterforskningen er nå fullført, og Tukes konkluderte med at ulykken var forårsaket av hydrogengass som kom ut av sprinklerrommet fra sprinklerrørsystemet i forbindelse med vedlikehold av bygningens sprinkleranlegg.

Hydrogengassen dannet sammen med luften i rommet er en eksplosiv luft-hydrogenblanding. Tilsvarende ulykker har ikke skjedd i Finland før, og det har ikke vært mulig å forberede seg på dem.

Hvorfor kan dette skje?

Hydrogengass dannes i sprinklersystemrørene i forbindelse med korrosjon av rørene i en reaksjon mellom sink, oksygen og vann. Blandingen av hydrogen og luft er veldig brannfarlig.

Den nøyaktige årsaken til eksplosjonen kunne ikke bestemmes i tilfellet med Helsinki City Theatre. Men for å unngå lignende ulykker, gir Tuke nå instruksjoner og anbefalinger til eiendomseiere og selskaper som planlegger og som vedlikeholder sprinkleranlegg.

Bruk av galvaniserte rør i nye sprinkleranlegg vil opphøre i Finland. Fasiliteter som er under bygging kan etter planen ferdigstilles, men all hydrogendannelse i systemets rør må tas i betraktning for å ivareta sikkerheten. Ulykker kan oppstå i forbindelse med tømming og endring av sprinklerrørsystemet.

Tukes instruksjoner og anbefalinger

Tukes vil informere bransjeaktører i Finland om tidsplanen på et senere tidspunkt, men foreløpig er dette anbefalingene fra Tukes:

- Sprinklerinstallatører bør ha tilgang til en hydrogenalarm når sprinklerrørsystemer tømmes.

- Bedrifter som utfører sprinklervedlikehold utarbeider instruksjoner for sine arbeidere for arbeid i sprinklerrom, inkludert ventilasjon av rommet, bruk av gassdetektorer, kontroll av trykket i rørsystemet, verneutstyr og annet utstyr som anses nødvendig.

- Ventilasjonen i sprinklerrommet sikres og økes om nødvendig i forbindelse med tømming eller andre endringer i sprinklerrørsystemet.

For de som kan finsk, så finner man rapporten i sin helhet her: https://tukes.fi/documents/5470659/8293726/ATEX-starttipaketti-2017.pdf/b440ed57-218e-4eda-a5b9-42df468e0b5f/ATEX-starttipaketti-2017.pdf%20(på%20finska)/ATEX-starttipaketti-2017.pdf