I november 2022 utpekte regjeringen en arbeidsgruppe for helhetlig gjennomgang av brann- og redningsområdet. Justis- og beredskapsminister Emile Enger Mehl mottok fredag 16. juni arbeidsgruppens rapport på Briskeby brannstasjon i Oslo.

– Å sørge for innbyggernes trygghet er en av statens viktigste oppgaver. Denne regjeringen vil gi tryggheten tilbake i hele landet og ønsker å styrke det lokale nivået i beredskapsarbeidet, sa Mehl da hun mottok rapporten fra arbeidsgruppens leder, Johan Marius Ly fra DSB.

Sterkere sammen

– Med styrket regionalt samarbeid blir det sterkere fagmiljøer og flere ressurser som kan samkjøres og brukes effektivt. Det vil gi mer slagkraft til å levere sikkerhet og trygghet til innbyggerne, sier Johan Marius Ly, som i tillegg til å være leder av arbeidsgruppa også er avdelingsdirektør i DSB (Direktotatet for samfunnssikkerhet og beredskap).

Mange brann- og redningsvesen mangler kapasitet, kompetanse og utstyr til å håndtere hendelser som er store, komplekse, langvarige eller sjeldne. Slike hendelser blir det trolig flere av de neste årene.

Han peker blant annet på konsekvensene av klimaendringer og ekstremvær, teknologisk utvikling og en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Arbeidsgruppen anbefaler også at en myndighet får ansvar for å prioritere ressurser og personell på tvers av brann- og redningsvesenene ved store nasjonale hendelser.

– Norge trenger flere nasjonale kapasiteter som kan trå til når lokale og regionale ressurser ikke strekker til. Vi ser nesten hver dag hvordan Statens skogbrannhelikopter spiller en avgjørende rolle, og vi bør ha tilsvarende ordninger på andre områder, eksempelvis redning fra sammenraste bygg og hendelser med farlige stoffer (CBRNE), sier Ly.

Tydeligere oppgaver og mer ressurser

Arbeidsgruppen mener det er nødvendig å presisere hvilke oppgaver som skal være i brann- og redningsvesenets grunnportefølje. Det vil sikre et minimumsnivå for forebygging og beredskap i hele landet, og gi forutsigbarhet for alle.

– De fleste utrykningene gjelder faktisk ikke brann. Vi mener derfor det er behov for tydeligere rammer for brann- og redningsvesenets bistand til politi og helsevesen.

Arbeidsgruppen mener også det er behov for å tilføre mer ressurser for at brann- og redningsvesenet skal være i stand til å møte framtidens utfordringer, og i rapporten står det:

"Det økonomiske handlingsrommet i offentlig sektor vil bli mindre i årene framover, noe som også får konsekvenser for ressursene i kommunene. Allerede i dag trekker både brann- og redningsvesenene og eierne fram økonomi som den største utfordringen for å løse oppgavene. Utviklingen framover vil stille enda større krav til effektivisering og prioritering mellom mange områder som er viktige for kommunenes innbyggere, også brann- og redningsvesenene."

Les rapporten her

Sju prioriterte tiltak

I rapporten beskriver arbeidsgruppen tiltak de mener bør prioriteres høyest:

  • Etablere en grunnportefølje for beredskaps- og forebyggende oppgaver som alle brann- og redningsvesen skal kunne håndtere.
  • Etablere regionalt samarbeid mellom brann- og redningsvesen innenfor de geografiske grensene til 110-sentralene.
  • Etablere hjemler for nasjonal myndighet til å kunne prioritere ressurser og personell på tvers av brann- og redningsvesen ved store hendelser.
  • Fortsette satsingen på kompetanseheving gjennom å styrke deltidsopplæringen og starte arbeid med etablering av lederutdanningen.
  • Etablere tydeligere rammer for bistand fra brann- og redningsvesen til politiet og helsemyndighetene, slik at oppgavene klargjøres i lov og forskrifter.
  • Etablere et langsiktig forskningsprogram for å legge til rette for en kunnskapsbasert utvikling av brann- og redningsvesenet.
  • Sikre gode arbeidsvilkår for ansatte i brann- og redningsvesen, slik at rekrutteringen og beredskapen sikres i fremtiden.