Forsikringsbransjen jobber nå med å forstå risikoen knyttet til energilagringssystemer bedre.
– Forsikringsselskapene er nok klar over problematikken i varierende grad. Vi jobber med å ta dette mer systematisk inn i risikovurderingene våre, sier Sondre Zakariassen, fagsjef brann og risikoingeniør i Storebrand. Han er også faglærer ved Brann- og redningsskolen og brannkonstabel.
Blant annet pågår det arbeid med utarbeidelse av sikkerhetsforskrifter i regi av Finans Norge.
– Vi sitter i en arbeidsgruppe som lager sikkerhetsforskrifter for solcelleanlegg og energilagringssystemer, sier han.
Målet er å definere hvilke krav som må være oppfylt for at anleggene skal anses som forsvarlige.
– Det handler om å stille krav til hva forsikringstaker må gjøre for at vi skal mene at dette er gjort riktig, sier Zakariassen.
Han peker samtidig på en utfordring dersom kravene varierer mellom selskapene.
– Det kan ikke være slik at ett selskap stiller krav og et annet ikke gjør det. Da kan kundene velge det minst strenge alternativet, sier han.
Overvann og batterier
Zakariassen trekker fram en konkret hendelse som brannkonstabel i fjor, som belyser hvordan en ny type risiko kan oppstå når energilagringssystemer kombineres med klimarelaterte hendelser.
– Under ekstremværet Amy i fjor høst rykket vi ut til røykutvikling fra flere energilagringssystemer som stod ute på et område foran et kjøpesenter som var oversvømt av overvann, sier han.
Vann hadde kommet inn i batterirackene. Flere elektrikere stod på plassen og visste ikke hva de skulle gjøre med situasjonen. De hadde snakket med produsenten, som var usikker på konsekvensene av at rackene ble fylt med vann.
– Heldigvis utviklet hendelsen seg ikke videre til brann. Vi åpnet opp skapene, vann fosset ut. Batteripakkene klarte å kjøle seg ned selv, sier Zakariassen.
Det positive var også at skapene stod ute, og at det dermed ikke oppstod noen gass- eller røykansamling, som kan være utfordringen dersom slike systemer står inne i trange rom og det oppstår en feil.
Han mener hendelsen illustrerer hvordan klimarisiko også kan påvirke brannsikkerheten i moderne bygg og tekniske installasjoner.
– Dette er problemstillinger man kanskje ikke alltid har tatt høyde for i prosjekteringen. Hva skjer dersom batterisystemer blir stående under vann som følge av overvann, sier han.
Ifølge Zakariassen skaper dette også nye utfordringer for innsatsmannskapene.
– Brannvesenet trenger informasjon om type batteri, plassering, ventilasjon, slokketiltak som har effekt, og eventuelle konsekvenser og farer ved slokkearbeidet. De må også vite hva som kan skje dersom batteriene blir skadet av vann, høye temperaturer eller mekanisk påvirkning, sier han.
Slokkevann og miljø
Seniorforsker Fride Vullum-Bruer i SINTEF peker på at batteribranner også kan få konsekvenser utenfor selve brannområdet.
– I en stor brann i et batterisystem kan slokkevannet inneholde mye forurensning. Vi har funnet flere giftige stoffer, blant annet kreftfremkallende forbindelser og fluorholdige komponenter, sier hun.
Hun mener plassering av batterisystemer derfor må vurderes nøye.
– Batterier bør vurderes opp mot drikkevannskilder og andre sårbare områder. Alternativt må bygget prosjekteres for oppsamling av slokkevann, sier Vullum-Bruer.
Konsekvensene kan bli store
Ifølge Zakariassen er det ikke nødvendigvis sannsynligheten for feil i hvert enkelt batterianlegg som er hovedutfordringen.
– Sannsynligheten for at noe går galt i et BESS-anlegg er ikke nødvendigvis høy. Men dersom det først oppstår en thermal runaway, kan konsekvensene bli store. Da kan man få rask varmeutvikling, røyk, giftige gasser og i enkelte tilfeller eksplosjonsfare. Risikoen blir særlig alvorlig hvis batterisystemet er feil plassert, dårlig ventilert, mangelfullt skiltet eller vanskelig å håndtere og frakoble eller nødavstenge for brannvesenet, sier han.
Derfor mener han at risikoen må vurderes tidlig i prosjektene.
– Vi må forstå hva som skjer når det først går galt, hvordan vi kan håndtere det, hvordan vi kan oppdage feil og redusere skadeomfanget før det er for sent. Brannsikkerhet for energilagringssystemer må inn i prosjekteringen fra start, sier Zakariassen.