Dommen slår fast at bygningseiere ikke trenger å oppgradere bygningene sine utover absolutt minstestandard. Det kreves at sikkerhetssystemer som sprinkleranlegg skal monteres i enkelte bygninger, men de trenger ikke å være funksjonelle til enhver tid. Det er lov å koble dem ut for vedlikehold, og det er ikke noen tidsfrist for når de skal være satt i drift igjen.
BFO frykter at denne dommen skaper presedens for tilsvarende saker, og at useriøse bygningseiere nå ser sitt snitt til å nedprioritere og trenere kontroll, vedlikehold og utbedring av feil og mangler. Dette er oppgaver som koster tid og penger, og uten «riset bak speilet» kan gevinsten være betydelig.
Retten la ikke vekt på at RISE Fire Research i sin granskning av brannen ikke klarte å dokumentere om det noensinne hadde vært uavhengig tredjeparts kontroll av sprinkleranlegget. Dermed er det umulig å vite om det var i tilfredsstillende stand eller ikke. Vi vet at det var mye lekkasjer på anlegget, og at vaktmester selv jevnlig tettet dem igjen med klammer. Likevel konkluderte retten med at anlegget antageligvis ville ha fungert som det skulle om det hadde vært koblet til.
Sprinkleranlegget hadde også vært utkoblet lenge, og leietakerne hadde ikke fått beskjed om at slokkeanlegget ikke var i drift. Det var heller ikke innført forbud mot å utføre varme arbeider i bygget så lenge sprinkleranlegget ikke var i drift.
RISE Fire Research konkluderte også med at det skortet på oppgradering av brannseksjoneringen i bygget. Retten konkluderte likevel med at man ikke kunne bevise at de brannskillende konstruksjonene ikke var i alminnelig god stand, og at man heller ikke kunne si at eventuelle feil og mangler hadde betydning for brannforløpet. Det viser også at listen for hva som kan kreves av oppgradering av brannskiller heller ikke legges særlig høyt. Det sto ikke mye igjen av bygget etter brannen.
Det er også tilstrekkelig at man har fått en brannteknisk rådgiver til å gjennomgå bygningsmassen, og påpeke hva som bør utbedres. Men det er ingen tidsfrist i forhold til hvor lang tid man har på seg til å utbedre det som den branntekniske rådgiveren har pekt på av avvik. Den branntekniske rapporten som eierne av BASA-huset fikk gjennomført i 2013 påpekte at de mest alvorlige feilene burde rettes opp innen 0-2 år. Noen av feilene var rettet opp i 2015, men ikke alle – og det to år etter rapporten var skrevet. Så om rådgiverne ikke karakteriserer noen av avvikene som svært alvorlige, har man flere år på seg til å rette opp noen av dem. Man trenger heller ikke å bry seg om å utbedre samtlige.
Det var Gjensidige forsikring som trakk BASA-eierne for retten i forbindelse med et regresskrav for sine kunder. I forbindelse med eiernes seier i Lagmannsretten uttalte Gjensidige at de var overrasket over at bygningseier ikke holdes ansvarlig for at bygningen til enhver tid skal ha et fullgodt og forsvarlig brannvern. Selskapet mente at dommen i Lagmannsretten gir et uheldig signal, og er et steg tilbake når det gjelder brannforebygging for bygningseiere og utleiere. Det er ikke vanskelig å være enig i at det samme gjelder for avgjørelsen i Høyesterett.