Det er usikkert når sprinkleranlegget i Basa-huset sist hadde FG-kontroll. I rapporten som RISE Fire Research skrev om brannen i 2016 refereres det til et brev fra Wormald Signalco fra 1995 til sprinklerkontrollørene i Norsk brannvernforening. RISE skriver at det kan tenkes at dette var et initiativ til å få til en sprinklerkontroll. Men RISE har ikke funnet dokumentasjon på at kontroll ble utført.
RISE refererer også til at Vestfold Interkommunale brannvesen på tilsyn i 2002 viser til at det mangler skilt ved sprinkerventil. Men hvorvidt kontroll av anleggets funksjon var en del av tilsynet, vites ikke.
Også i en rapport fra en brannteknisk rådgiver i 2013 ble det kommentert at sprinkleranlegget ikke hadde hatt FG-kontroll.
Vi vet at det var vaktmesteren som i alle år hadde hatt ansvaret for ettersyn og vedlikehold av sprinkleranlegget, og at han ikke hadde tilstrekkelig kompetanse til å vurdere anlegget. Vi vet også at en lokal rørleggerbedrift i flere år leverte klammer for å reparere lekkasjer på anlegget. Til å begynne med foretok bedriften også reparasjonene på anlegget. Men etter hvert gikk de over til kun å levere klammene, og det var vaktmesteren som utførte reparasjonene.
VVSForum
Fagbladet VVSForum har i dag en interessant sak om problemstillinger rundt kontroll av sprinkleranlegget. Bladet har intervjuet Anders Sandmæl som er daglig leder av Kompetansesenteret for brann- og driftspersonell og Dokumentert AS. Han er derfor godt kjent med hva som er problemet med manglende dokumentasjon av kontroll på sprinkleranlegg.
– La oss begynne med eier for det er alltid eier som har ansvaret for at brannsikkerheten er ivaretatt og har den nødvendige funksjon og dokumentasjon. Se §4 og §5 i Forskrift om brannforebygging. Dette er et ansvar som ikke kan overføres ved avtale. Så tydelig er myndighetene slik at det aldri er noen tvil om hvem som sitter med ansvaret, sier han til VVS Forum.
– Eier står ansvarlig overfor myndigheter og bør derfor ikke sitte passiv og forvente at dette ansvaret blir ivaretatt uten å ha dokumentasjon som viser dette. Brannsikkerhet er komplisert, og det er få steder eier kan få opplæring og kunnskap, slik at de forstår hva som skal ivaretas og hvordan. Dette merker vi i forhold til den responsen vi får på våre møter og arrangement, sier han.
– Basa-saken viser hvorfor eier må ha dette i orden for å ikke havne i samme situasjon. Bygningens eier kunne ikke dokumentere at brannsikkerheten var ivaretatt for mange forhold, spesielt sprinkleranlegget. Dette handler om kunnskap, holdninger, og å engasjere kompetente firmaer til å utføre kontroll og vedlikehold innen de forskjellige fag, sier Sandmæl.
Kompetanse hos driftspersonell
Han sier videre til VVSForum at driftspersonell i mange sammenhenger forteller at de får oppgaver og ansvar i forhold til brannsikkerhet. Utfordringen er at de i mange sammenhenger ikke får den nødvendige opplæring eller forutsetninger for å kunne ivareta dette på en god og riktig måte.
– Vaktmester i Basa-bygget skal ha utført både ettersyn og vedlikehold av sprinkleranlegget. Han hadde ingen relevant erfaring og hadde ikke fått opplæring. Det å sette sprinkleranlegget ut av drift i fire dager for å utføre vedlikehold er ikke i tråd med hva personer med fagkunnskap og forsikringsselskapet synes er riktig og godt nok. Derfor var ikke sprinkleranlegget i drift når brannen oppsto, sier Anders Sandmæl til VVS Forum.
– I dommen kommer det også frem at vaktmester var til stede og at han hørte alarmen løse ut to ganger, kl. 12.22.56 og kl. 12.23.15, men avstilte dem fordi han ikke observerte tegn til brann. Basert på tidligere erfaring antok han at disse alarmene ikke var reelle. Hvorfor dette var praksis og hvem dette var avtalt med fremgår ikke, sier han.
Servicerapporter villeder
Sandmæl peker også på at servicerapporter villeder de som mottar rapportene, og inneholder informasjon som de som har utarbeidet rapporten ikke har forutsetning for å si noe om.
– Rørleggere som utfører vedlikehold gjør denne feilen i stort omfang. De har mangler og annet i sine rapporter om sprinklerhoder som ikke er en del av vedlikeholdet. Mener rørleggeren at sprinkleranlegget har en riktig funksjon om disse avvikene blir lukket? Problemet oppstår når eier og driftspersonell ikke forstår rapporten, sier Anders Sandmæl til VVSForum.
Farlig å bruke styringssystem ukritisk
Rørentreprenørene Norge har laget et styringssystem som mange rørleggere bruker. Der svarer rørleggerne på forskjellige forhold ved anlegget.
– Rørentreprenørene Norge bør rette opp i dette umiddelbart slik at de ikke lager unødvendige problemer for sine medlemmer. Dette viser hvor farlig det er å ukritisk bruke ferdige styringssystemer. Bedriftene skal ha et system i tråd med egen kunnskap og kompetanse. Alle som bruker en sjekkliste, skal ha fått opplæring og vite hva de forskjellige svaralternativer innebærer, sier han.
Sandmæl peker på at driftspersonell og eier har utfordringer i forhold til vedlikehold av installasjoner og konstruksjoner som skal ha en funksjon ved brann.
– Situasjonen skaper et marked for seriøse bedrifter som kan synliggjøre hva som er nødvendig i forhold til de forskjellige installasjonene. Gjerne forankret til en standard, datablad eller annen dokumentasjon som underbygger hvorfor det skal utføres, i hvilket intervall og hva dokumentasjonen for utført vedlikehold skal inneholde, sier han og tilføyer:
– Basa-saken viser hvor viktig dette er, og at eier skal kunne legge frem denne dokumentasjonen og at det er utført av personer med den nødvendige fagkompetanse.
Krever kompetente kontrollører
Sandmæl peker på at bruken i bygg endres. Blant annet foretas det bygningsmessige endringer og endringer på tekniske anlegg. Ofte har ikke eier, driftspersonell og leietager forutsetninger for å passe på alle mulige konsekvenser for brannsikkerheten.
– Saken viser også hvor viktig det er at eksterne firmaer med kompetanse på prosjekteringsnivå utfører kontroller. Det krever høy kompetanse for å kjenne til nødvendige forutsetninger for riktig funksjon og dokumentasjon. Dokumentasjonen fra prosjektering av installasjon må være tilgjengelig for de fleste fag, noe som gir utfordringer for eiere som ikke har denne dokumentasjonen, sier Sandmæl til VVSForum.
Mangler dokumentasjon
Anders Sandmæl forteller til VVSForum at mange nye bygg ikke har den nødvendige dokumentasjonen ved overtagelse, og at dette ikke er et forbigående problem.
– Det er dessverre noen som utfører «kvasi»-kontroller for å ha et billigere alternativ og vinne oppdrag på den måten. Noen utfører en «teknisk kontroll» av brannalarmanlegg som naturlig er billigere enn en fullverdig kontroll i henhold til NS 3960. Det er dessverre firmaer med FG-sertifisering som tilbyr slike kontroller og på den måten villeder markedet og er med på å villede eiere og driftspersonell, sier han.
Kontroll langt utover hva rørlegger utfører
– Når det gjelder kontroll av sprinkler er det veldig enkelt for sprinklerkontrollen som skal utføres i tråd med FG 920. Ved å lese denne er det tydelig at det skal utføres en kontroll langt utover det en rørlegger utfører. Det skal kontrolleres at sprinkleranlegget har den nødvendige funksjon og dokumentasjon i forhold til dagens bruk i bygget. En slik kontrollrapport må foreligge for at eier og leietager ivaretar sitt krav i sikkerhetsforskriften, som er en del av forsikringsavtalen, sier Anders Sandmæl til VVSForum.
– Alle som utarbeider en kontrollrapport må være forberedt på at den blir et dokument som skal fremlegges etter en brann. Basa-brannen viser dette, men her hadde aldri eier fått utført en sprinklerkontroll og kunne ikke fremlegge en slik kontrollrapport. Det var derfor ingen som kunne si noe om sprinkleranlegget hadde den nødvendige funksjon og eventuelt hvilke avvik som var avdekket, sier han.
– Basa-saken viser hvor viktig det er med kompetente kontrollører, riktig dokumentasjon, og brannsikkerhet i industri- og næringsbygg, avslutter Sandmæl.
Kilde:
https://www.vvsforum.no/2020/laere-basa-brannen-pagaende-rettsaken/