Som ministeren sikkert er godt kjent med, har Brannfaglig Fellesorganisasjon (BFO) jobbet mye med å være en pådriver og bidragsyter til at samfunnets mål om færre branner og skader blir innfridd og sikre en tverrfaglig diskusjon på tvers av særinteresser, siden 2003. BFO er Norges eneste medlemsorganisasjon for alle private og offentlige foretak som arbeider med brannrelaterte fagområder.

I denne forbindelse har prosjektleder for BFO publisert flere nyhetssaker på BFO sin nettavis for brannsikkerhet brennaktuelt.no og vært med i referansegruppen som Boligprodusentene opprettet i forståelse med ditt departement. Oppgaven var utviklingen av verktøy for fraviksvurderinger for småskala bolighus med Royalimpregnert kledning. Grunnet flere forhold i Boligprodusentenes håndtering, blant annet neglisjering av innspill og en rekke utfordringer med utarbeidet dokumentasjon, trakk BFO seg fra gruppen og sendte brev til departementet om bakgrunnen til dette (22. og 27. juni 2021).

Boligprodusentene engasjerte RISE Fire Researchs AS til branntesting av kledningstyper og vurdering av resultatene. RISE sin direkte påvirkning av branntestene, som ble gjort med å tette gjennombrenning mot baksiden og slukke brann som spredte seg her, var alene nok til ikke ha tiltro til verktøyet. Vi har tiltro til RISE som organisasjon, så her har nok mandat og tidsfaktoren spilt en vesentlig rolle for at en forskningsbasert tilnærming ble tilsidesatt.

Systemsvikt på høyt nivå

I ditt brev peker du på usikkerhet og manglende oppfattelse av krav som produsenter har. Dette har BFO også pekt siden starten og senest dokumentert i forbindelsen med sprinklereksplosjonen i Kristiansand juni 2020 Rapport_om_eksplosjon_i_Andøyfaret_2020. Her konkluderes det blant annet: «Som rapporten viser, er det i dag ingen organisatoriske tiltak som legger til rette for å oppdage, varsle og utbedre kritiske svikt i de tiltak som skal sikre samfunnet. Siden disse organisatoriske sviktene ikke bare gjelder enkelte organisasjoner/nivå, må dette karakteriseres som en systemsvikt på nasjonalt nivå.»

Et vesentlig spørsmål er; Skal produkter tilpasses krav og ytelser i regelverket, eller skal regelverket tilpasses produkter som ikke klarer kravene? Er det det statsråden ber DiBK vurdere, når han spør dem om brannkrav til fasader er for strenge?

Storbritannina hadde en av sine verste branner i 2017, da det brøt ut brann i Grenfell Tower. Brannen spredde seg ut av leilighetene og videre antente fasaden på bygget. Mer enn 70 personer døde og over 100 personer ble skadd. Selv om det er noen ulikheter mellom denne saken og vårt fasadeproblem, så var brennbar fasade i kombinasjonen av andre branntekniske utfordringer (blant annet kun én rømningsvei), noe som gjorde Grenfell Tower-brannen til en katastrofebrann.

I etterkant har det kommet frem at det var feil med deklarasjoner og det siste er også at test-standarder har blitt trukket tilbake. Her går vi motsatt vei og «verktøyet» som «er utarbeidet for bygninger som allerede er oppført eller prosjektert med royalbehandlet ytterkledning», brukes nå også for nye bygninger, til tross at det er utenfor analyseverktøyet utarbeidet av SINTEF.

Videre legger verktøyet til grunn blant annet brannalarm og kort vei til brannvesenet. Hvor godt det fungerte, kan brannen på Åndalsnes illustrere godt www.tv2.no/v/1596424/. Ved å spille av videoen ser man brannen etter kort tid. Selv om brannstasjon lå bare 200 meter unna, hadde brannvesenet ingen rolle i redningen av personene (det tok filmfolkene på Misssion: Impossible seg av), ingen mulighet for å unngå totalskade av de to involverte byggene og det kom aldri noe alarm fra brannalarmanlegget. Den totalødeleggende blokkbrannen i Lone ved Bergen sist sommer, er et annet eksempel på konsekvenser med fasadeprodukter, og slik kunne vi ha fortsatt med flere eksempler.

BFO sin rolle

BFO har pekt på at skal vi unngå bybranner også den neste hundre år, så må vi få plass kunnskap om all type brennbar kledning, også de som leveres ubeiset/umalt/grunnet, og få de branntestet med beis/maling. I TEK17 § 11-9 står følgende: «Materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen. Det skal legges vekt på muligheten for:

  • antennelse,
  • hastigheten av varmeavgivelse,
  • røykproduksjon,
  • utvikling av brennende dråper og
  • tid til overtenning.

Alle disse forholdene må vurderes, men antennelse og hastigheten til varmeavgivelsen er spesielt utfordrende i denne sammenheng. Dagens standard for testing av innerkledning, som også legges til grunn for utvendig kledning, har ikke nødvendig relevans i forhold til kriteriene gitt av forskrift. Det må derfor foretas et grundig arbeid der ikke særinteresser får fritt spillerom. BFO sitter på mye kompetanse som samlet sett kan få hevet de organisatoriske tiltak for å gjøre noe med dagens systemsvikt, testregimet og vitenskapelig basert brannforsøk.

Den nye statsråden har nå en gylden mulighet til å påvirke produksjonen av nye treprodukter med bedre brannsikkerhet, som også har et stort salgspotensial utenfor Norge. Og også heve brannsikkerheten til et akseptabelt nivå ved å involvere et tverrfaglig BFO i dette arbeidet.

Prosjektleder for Royal-saken,

Arnstein Fedøy, BFO styremedlem